Trening for kols-pasienten (v. 1.0)
Utarbeidet ved enhet: Helse Stavanger HF/Hode hals rehab/Fys.med og rehab./Seksjon Terapi

Mer informasjon...

Fysisk aktivitet

 

Det er viktig å holde seg i form. Det gjelder også deg som har en kronisk lungesykdom. Trening kan bedre kondisjon og muskelstyrke og gi mer avspent musklatur. Målet med treningen er å redusere kortpusthet, øke evnen til aktivitet og deltakelse samt bedre helserelatert livskvalitet. Det vil kunne gi en reserve i perioder med økte plager. I tillegg vil treningen være med på å fremme sekretmobiliseringen.

 

Tips om trening:

  • Ta anfallsmedisin/åpnemedisin 10-15 minutter før trening.
  • Ta deg ekstra god tid i oppvarmingsfasen (10-20 minutter).
  • Du bør være i aktivitet i 30 minutter og treningen bør være intervallpreget. Det vil si at du tar pauser underveis.
  • Avslutt treningen med å trappe langsomt ned aktiviteten du holder på med.
  • Gå tur, tren styrke (gjør knebøy), tren med strikk etc. Fysioterapeuten kan gi råd om trening som passer deg.
  • Det kan være hensiktsmessig å bruke leppepust under treningen.
  • Ved trening i kuldeperioder kan du benytte kuldemaske (feks Jonasmaske).
  • Unngå trening i forurensede områder eller områder med mye pollen.
  • Tilpass treningen dersom du har feber, er forkjølet eller har infeksjon i kroppen. Unngå hard trening i slike perioder.
  • All aktivitet er bra og bør være lystbetont.

 

LYKKE TIL!

       

 

 

 

 

Tips om trening – utdypet informasjon:

 

Utholdenhetstrening

Intensitet: Treningseffekten er størst ved et intensitetsnivå større enn 60% av max oksygenopptak eller større enn 70% av max puls. Borg CR10-skala er et nyttig verktøy for å tilpasse riktig intensitet. Oppvarming og avslutning/nedtrapping bør ligge rundt Borg CR 4; lett anstrengt pust og hoveddel rundt Borg CR 5-6; anstrengende til meget anstrengende pust. Trening med høy intensitet gir større fysiologisk effekt sammenlignet med lavere intensitet.

Varighet: Anbefalt varighet av en kondisjonstrening er avhengig av intensitet, frekvens og kondisjonsnivå. I tillegg vil alvorlighetsgrad av sykdommen kunne påvirke varigheten på treningen. Treningsnivået må tilpasses den enkelte, altifra 10-20-60 minutt. Ved intervalltrening kan intervallene ha en varighet fra 30-60 sekunder ved høy intensitet og 2-4 minutter ved noe lavere intensitet.

 

Styrketrening

En bør trene med så høy motstand at siste repetisjon er tung å gjennomføre. Styrketreningens motstand er oppgitt i RM som betyr repetisjon maksimum: høyeste motstand kan løftes maksimalt. Anbefalinger for en som har kols er 6-12 RM, 2-3 serier, 3 ganger i uka. Hos de som har alvorlig kols vil en reduksjon av repetisjoner og økning av serier være aktuelt for å unngå at de blir ventilatorisk begrenset. En anbefaler øvelser for både armer og ben med hovudfokus på benmusklaturen.

 

I all trening er det viktig å tenke progresjon ettersom den fysiske formen blir bedre.

 

Trening under og etter en forverrelse av kols

Å vedlikeholde trening evt komme tidlig i gang igjen med trening ved forverrelse er trygt og viktig. Dette for å unngå funksjonstap og hjelpe sekretmobiliseringen og det er uavhengig av grad av dyspne og funksjonsnivå hos pasienten. Treningen må tilpasses den enkelte. Rullator eller preikestol er et egnet hjelpemiddel ved forverrelser dersom en har lavt funksjonsnivå.

 

Trening med ekstra okygen

Noen pasienter med kols desaturerer under aktivitet. Dagens kontrollerte kliniske studier gir ikke holdepunkter for generelt å anbefale ekstra oksygen kun under trening.

 

 

Referanser:

”Mosjon og trening”  Innlandet Sykehus, Helse Sør-Øst HF

”Å leve med kronisk obstruktiv lungesykdom, et veiledningshefte for pasienter” Boehringer Ingelheim

Nafredo kols LINK

       

Hjemmetreningsprogram

 

 

 

Avspenning

 

De fleste av oss trenger avspenning, men lungesyke kan ha et ekstra stort behov fordi de har lett for å stramme musklene når det er tungt å puste. Muskelstrammingene kan ”sitte i”, hvis du ikke er bevisst på at du må slappe av.

 

Du vil ha glede av regelmessige avslapningsøvelser. Tren gjerne på å slappe av i alle musklene når du er i en god hvilestilling. Du kan sitte eller ligge, og kan for eksempel trene slik: Begynn med å stramme musklene i foten. Slapp så av. Gjør det samme med muskel etter muskel i hele kroppen – legger, lår, mage, rygg osv. Bruk gjerne musikk som du liker å slappe av til.

 

Du kan også få cd`er med avspenningsinstruksjon for eksempel på apotek eller på noen Lærings- og mestringssentre.

 

En annen metode for å spenne av den stramme musklaturen er å få blodsirkulasjonen i gang. Gjennom enkle sving- eller pendeløvelser med armene, frem/tilbake og sideveis, sittende eller stående, øker sirkulasjonen og avfallsprodukter som har samlet seg blir transportert vekk. Du vil oppleve en behagelig varme i musklaturen.

 

Gjør du dette riktig krever disse øvelsene lite energi, men gir ny energi tilbake til deg. Du kan gjerne holde på i noen minutter av gangen med disse øvelsene. Pass på at du ikke fører armene, men bare slenger med dem.

 

 

Referanse: ”Å leve med lungesykdom” LHL 2004.

 

 

 

Andre metoder en kan bruke for å oppnå avspenning kan være å:

- lytte til musikk en syns er god

- tenke på eller ”se” et sted eller en situasjon hvor en har det godt

- finne en hvilestilling en kan slappe av i og bruke pusteøvelser

- si beroligende setninger til seg selv som ”dette går bra” og ”dette klarer jeg”

- lette øvelser som å løfte skuldre samtidig som en puster rolig inn, senke skuldre og puste rolig ut

- dype sukk

- yoga

- autogen trening

- progressiv avspenning (Jacobsens)

 

Alle kan lære avspenning, men det tar tid, det krever ro og konsentrasjon. Du bør lære og trene på avspenningsmetoder i gode perioder, gjerne sammen med en fysioterapeut.

 

LYKKE TIL MED ØVELSENE!

 

 

Referanser:

Terapiavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HS

Nafredo kols kap 8.4.5 (LINK)

Aktivitetshåndboken kap 28 , Helsedirektoratet 2009

 


Kapittelmeny