Smitteregime og personlig beskyttelsesutstyr ved mistenkt eller påvist Covid 19 (SARS-cov-2) v. 2.1, 18.02.2022

Prosedyren beskriver gjeldende smitteregime og personlig beskyttelsesutstyr ved mistenkt eller påvist COVID-19 i Helse Stavanger HF

1. Definisjoner

Mistenkt covid-19

Med "mistenkt tilfelle av covid-19" menes en person som fyller følgende kliniske kriterier: akutt luftveisinfeksjon og ett eller flere av følgende symptomer; feber, hoste, tungpustethet, tap av smak- eller luktesans, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19.

Bekreftet covid-19

Med "bekreftet covid-19" menes en person som har fått påvist koronaviruset (SARS-CoV-2) ved PCR-test, annen nukleinsyreamplifikasjonstest eller antigen-hurtigtest. 

Nærkontakt

Man regnes som «nærkontakt» hvis man har hatt kontakt med en person som er bekreftet smittet med covid-19 mindre enn 48 timer før den smittede fikk de første symptomene (fra prøvetidspunktet dersom ikke utvikler symptomer) og kontakten har vært under to meters avstand i mer enn 15 minutter eller direkte fysisk kontakt eller direkte kontakt med sekret. 

Dette gjelder ikke dersom helsepersonell har brukt anbefalt beskyttelsesutstyr.

Husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter

Man regnes som husstandsmedlem eller tilsvarende nær hvis man bor i samme husstand. Har hatt tilsvarende omfattende eller fysisk nær kontakt som i en husstand (eksempel kan være kjæreste).

https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/testing/definisjoner/?term=&h=1

2. Smitteregime 

SARS-CoV-2 smitter primært gjennom dråpe- og kontaktsmitte. Pasienter isolere etter dråpesmitteregime. Pasienten skal fortrinnsvis legges på et isolat med eget bad/wc og forgang. Dersom isolat ikke er tilgjengelig, må pasienter legges på enerom med eget bad og toalett, eventuelt kohortisoleres.

2.1  Husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter 

Ut fra kriterier i EQS 45405 kan husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter ivaretas med et forenklet regime under opphold i sykehuset. Øvrige nærkontakter ivaretas med basale smittevernrutiner. 

COVID-19 Håndtering av nærkontakter og isolering i Helse Stavanger

3. Beskyttelsesutstyr ved påvist eller mistenkt infeksjon med COVID-19

Personell som går inn i rommet til pasienten skal bruke følgende beskyttelsesutstyr: 

  • Kirurgisk munnbind (klasse II eller IIR) eller åndedrettsvern
  • Engangs smittefrakk med lange ermer
  • Hansker
  • Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir)
  • Hette ved behov *

*Vurder bruk av hette (hårbeskyttelse) i situasjoner hvor det er fare for direkte forurensingav håret som ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig, og ved prosedyrer som medfører fare for sprut av infeksiøst materiale, eksempelvis aerosolgenererende prosedyrer.

Dersom pasienten skal ut av isolatet til nødvendige undersøkelser, skal pasienten ha på kirurgisk munnbind med mindre pasienten av medisinske årsaker ikke tolererer dette.

Dersom pasienter med mistenkt eller bekreftet smitte med koronavirus må opereres, må det vurderes lokalt om det er mulig med operasjon på stue uten overtrykksventilasjon.

3.1 Åndedrettsvern

  • Beskytter ytterligere mot aerosolbasert smitte, luftsmitte
  • P2, N95 og P3 baserer seg på filteringsevne for aerosoler
  • Maskene er engangsbruk, men kan benyttes i opptil 8 timer
  • Åndedrettsvern uten tildekket utåndingsventil som finnes på SUS filtrerer ikke utåndingsluft og skal ikke benyttes av pasienter
  • Åndedrettsvern uten tildekket utåndingsventil benyttes ved behandling/pleie av covid pasienter, utåndingsventilen må tildekkes om denne masken brukes i behandling/pleie av andre pasineter.

 FHI har godkjent maskene FFP3, FFP2 og N95 til bruk i behandling til COVID 19 pasienter

Åndedrettsvern benyttes ved:

  • ​Ved aerosolgenererende prosedyrer (AGP) i luftveiene og ved klinisk arbeid på covid-19 intensivenheter hvor det gjennomføres AGP-prosedyrer. Se punkt 2.2.
  • Langvarig kontakt (15 minutter) < 2 meter til pasienter med bekreftet smittet med covid-19
  • Ved kortere kontakt (< 15 min) med stor eksponering, eksempelvis ved tett kontakt med pasienter bekreftet smittet med covid-19 med uttalte symptomer fra luftveiene
  • Ved bruk av åndedrettsvern uten dekket utåndingsventil må det ved lengre aseptiske prosedyrer i tillegg benyttes et kirurgisk munnbind under prosedyren.

3.2    Aerosolgenererende prosedyrer

Aerosolgenererende prosedyrer omfatter følgende prosedyrer;

  • Intubering/ekstubering og prosedyrer som manuell ventilering, bruk av åpent trakealsug og kortvarig frakopling (skjer ikke så sjeldent aksidentelt for eksempel ved hoste/snuing osv.)
  • Hjerte-Lungeredning (HLR)
  • Trakeotomi- og trakeostomiprosedyrer (innleggelse, åpent sug, seponering)
  • Non-invasiv ventilasjon (NIV) som BiPAP og CPAP uten filter
  • Høyhastighets oscillerende ventilasjon som HFOV (High-Frequency Oscillating Ventilation)
  • High Flow Nasal Oxygenation (HFNO) vurderes som sterkt aerosolgenererende. Dersom HFNO må benyttes, må det gjennomføres en risikovurdering av forsterkede smitteverntiltak. Risikovurderingen bør utarbeides i samarbeid med smittevernpersonell.
  • Bronkoskopi og ØNH-luftveisprosedyrer som involverer bruk av sug
  • Indusert sputum
  • Lungefysioterapi hvis utført etter indusert sputum eller i områder hvor det regelmessig gjøres AGP (intensivkohort)
  • Kirurgi og post-mortem prosedyrer i tilknytning til pasientens luftveier som innebærer bruk av høyhastighets roterende instrumenter/verktøy
  • Gastroskopi som involverer bruk av åpent sug i øvre luftveier
  • Tannbehandlingsprosedyrer som innebærer bruk av høyhastighets roterende instrumenter
  • Forstøverbehandling anses ikke som en aerosolgenererende prosedyre, men for å begrense risiko skal forstøverbehandling hos kjent positive pasienter unngås. Ved administrering av forstøverbehandling skal åndedrettsvern benyttes og pasient skal være på enerom.

På grunn av smittefare ved aerosolgenererende prosedyrer, bør det planlegges nøye hvordan prosedyren skal gjennomføres i tillegg til hvilke arealer som best egner seg for gjennomføring av prosedyren. Om mulig reduseres bruken av aerosolgenererende prosedyrer til et minimum.

3.3 Kirurgiske munnbind:

  • Er klassifisert etter en egen standard (EN 14683). Det er tre klasser: I, II og IIR
  • Munnbind som benyttes i SUS er klasse II eller IIR
  • Både munnbind med ørestrikk og med knytting er kirurgiske munnbind
  • Munnbind beskytter den som bærer det mot virus som overføres ved dråpesmitte
  • Munnbind skal bæres i nærkontakt med pasienter og andre med smitterisiko
  • Det kan benyttes i lengre perioder og beskytter så lenge det ikke er skadet eller fuktig. Når munnbindet er fuktig skal det skiftes.
  • Ved tilsyn/arbeid med flere pasienter i løpet av en arbeidsøkt vil man kunne ta av hansker og smittefrakk, beholde munnbind og beskyttelsesbriller så lenge man sikrer at dette ikke kontamineres når man er i ren sone
  • Munnbindet må ikke flyttes eller berøres når det er tatt på og skal dekke både nese og munn
  • Håndhygiene skal utføres før munnbind påsettes og etter at det fjernes
På- og avkledning av personlig beskyttelsesutstyr Covid -19 (Ikke tilgjengelig)
Plakat: Åndedrettsvern og riktig tilpasning (Ikke tilgjengelig)

Kilde:  Bruk av personlig beskyttelsesutstyr - FHI