Ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) skal vi være åpne og tilgjengelige for media, og vi skal legge til rette for media sitt arbeid.
Medarbeidere ved sykehuset har kunnskap, synspunkter og erfaring som er viktig i samfunnsdebatten. På SUS oppfordrer vi medarbeidere til å bruke stemmen sin i offentligheten, og vi legger til rette for det.
Medieretningslinjen gjelder den kontakten vi har med redaksjonelle medier som jobber etter Vær varsom-plakaten. Den skal bidra til at kommunikasjonen fra SUS er åpen og helhetlig, uten at det går på bekostning av pasientenes interesser og rettigheter.
Mediene ivaretar viktige oppgaver som å informere, legge til rette for debatt og utøve samfunnskritikk.
Sykehuset er en offentlig virksomhet som har stor betydning for menneskers liv og helse. Det er både naturlig og nødvendig at vi er gjenstand for kritisk søkelys. Vi har plikt til å gi media innsyn i hvordan vi jobber og bruker fellesskapets ressurser. Åpenhet gjør det mulig å få fram informasjon, stille spørsmål og belyse saker fra ulike sider.
Retningslinjen gjelder for alle medarbeidere som er i kontakt med media – enten man blir kontaktet direkte, eller selv tar initiativ til kontakt.
Dersom du ønsker å skrive kronikk eller debattinnlegg, finner du gode råd om dette på intranett.
Kommunikasjonsavdelingen tar imot henvendelser på pressetelefonen og bistår med koordinering, rådgivning og støtte i arbeidet med mediesaker.
Journalister jobber ofte med korte frister. De som blir involvert i spørsmålene som stilles, må derfor sette av tid til å håndtere mediehenvendelser raskt når de kommer inn.
De fleste henvendelsene kommer til kommunikasjonsavdelingen. Noen ganger tar journalisten direkte kontakt med medarbeidere i sykehuset. Det kan være ulike grunner til dette – for eksempel at de har fått tips om navnet ditt fra en pasient, funnet informasjon på nettet eller i postlister, eller på grunn av rollen din.
Ta kontakt med kommunikasjonsavdelingen dersom du er usikker på hvordan en mediehenvendelse bør håndteres. Dersom journalister ønsker å komme inn på sykehuset for å gjøre intervju, fotografere eller filme, skal kommunikasjonsavdelingen involveres slik at besøket kan legges godt til rette.
Før du svarer på spørsmål fra journalister, bør du gjøre følgende vurderinger:
Du trenger ikke svare umiddelbart, men kan avtale med journalisten at du kontakter han/henne på et senere tidspunkt. Spør om hvilken sammenheng du skal intervjues i. Spør også om det er konkrete pasienthistorier i saken (case). Hvis det er det, be om mer informasjon fra journalisten. Se også punkt om “Pasienter i media” og “Taushetsplikt”.
Husk at dersom du ikke har avtalt med journalisten at det du sier ikke skal siteres (det som gjerne omtales som «off record»), kan journalisten i utgangspunktet bruke alt du sier i en sak. Be gjerne kommunikasjonsavdelingen om å koordinere med journalisten. Telefonnummer og e-postadresse til pressevakt på SUS ligger lett tilgjengelig på SUS sine nettsider. Her ligger også annen informasjon som er relevant for media.
Spør gjerne journalisten om:
Du har ikke krav på å vite punktene under, men kan i tillegg spørre om:
Det er fint om du gir beskjed til kommunikasjonsavdelingen i forkant av et eventuelt intervju. Hvis du har behov, kan kommunikasjonsavdelingen gi råd og hjelpe deg med talepunkter i forkant, slik at du sikrer at du får fram poengene dine.
Du har rett til å vite premissene for intervjuet. Dersom det publiseres kritikk eller alvorlige påstander, har man rett til samtidig imøtegåelse og mulighet til å komme med tilsvar.
Før intervjuet starter er det også lurt å avtale sitatsjekk med journalisten. Det kan også være greit å avklare tidspunkt og frister for sitatsjekk, dersom du for eksempel er opptatt resten av dagen eller er hindret i å gjennomføre sitatsjekk i et visst tidsrom.
Du har ikke rett på å få lese hele saken i forkant, men noen journalister sender likevel hele til gjennomlesning. Det er opp til journalisten å avgjøre, men du kan uansett spørre om du kan få se hele saken. Du har rett til å rette opp i faktafeil og sitater dersom du mener du er sitert feil. Du har ikke rett til å trekke tilbake et intervju eller et utsagn, og du kan ikke bestemme vinklingen i saken. Sitatsjekken skal brukes til å rette faktafeil og feilsiteringer, ikke til å omskrive sitater fordi du i etterkant synes de kunne vært formulert bedre.
Norske redaktørstyrte medier jobber etter felles etiske regler – det som kalles Vær Varsom-plakaten (lenke). Vær Varsom-plakaten | Norsk Presseforbund
Vær tydelig overfor journalisten på hvilken rolle du uttaler deg i: En enhet på sykehuset, på personlig vegne eller i kraft av andre roller du kan ha (leder for foreninger, politiker osv.). Dersom du er usikker på om du er rett person til å svare på forespørselen, kan du be journalisten ta kontakt med kommunikasjonsavdelingen på 477 00 999 eller kommunikasjon@sus.no.
Kommunikasjonsansvaret følger saksansvaret. Dette gjelder også for mediekontakt.
Talspersoner på vegne av SUS er styreleder, administrerende direktør, viseadministrerende direktør og kommunikasjonsdirektør – eventuelt den de delegerer det til. Klinikksjefer og stabsdirektører er talspersoner for sine fag- og styringsområder. Ledere uttaler seg om saker innenfor sitt ansvarsområde.
Fagpersonell uttaler seg og bidrar i mediesaker innen sitt fagfelt. Tillitsvalgte uttaler seg på vegne av sine fagforeninger.
Det er ønskelig at kommunikasjonsavdelingen informeres om mediesaker der medarbeidere blir bedt om å uttale seg på vegne av sykehuset. Særlig gjelder det i saker som kan skape stor offentlig interesse. Eksempler på saker som kan vekke stor offentlig interesse er konflikter, tilsynssaker, uønskede hendelser, helsepolitiske spørsmål og spørsmål om enkeltpasienter.
Pasienter og pårørende skal skjermes, slik at de ikke blir identifisert eller omtalt mot sin vilje.
SUS har som førende prinsipp at vi kommenterer enkeltsaker dersom vi blir fritatt fra taushetsplikten. Hvis enkeltpasienter har hatt en negativ opplevelse hos oss, eller hvis det har skjedd en systemsvikt i behandlingen, er det viktig at vi forklarer og opplyser. Dette er både av hensyn til den enkelte pasienten, men også av hensyn til befolkningens tillit til sykehuset.
Dersom en pasient eller pårørende fritar SUS fra taushetsplikten, skal det alltid fylles ut et skriftlig samtykkeskjema.
Last ned samtykkeskjema her:
Et fritak fra taushetsplikten innebærer ikke en opplysningsplikt. Helsepersonell kan velge ikke å gi opplysninger om enkeltsaker til mediene hvis det framstår som den mest forsvarlige løsningen, basert på faglig skjønn eller andre faktorer. Hensynet til hva som totalt sett er best for pasienten skal alltid veie tyngst.
Media ønsker ofte å snakke med pasient(er) for å illustrere det de skriver om – det vi gjerne kaller for en «case». Det kan for eksempel være en sak om det glatte føre vinterstid, hvor media gjerne vil snakke med noen som har kommet inn til SUS med brudd, i tillegg til å snakke med fagfolk. Pasientcase er som regel også ønskelig i saker om forskningsprosjekt eller om behandling.
Når media henvender seg med ønske om å intervjue og/eller fotografere en pasient, skal forespørselen bringes videre av helsepersonell til pasienten. Det er opp til ansvarlig behandler å vurdere om det er forsvarlig å videreformidle en slik henvendelse til pasienten eller de pårørende. Deretter er det opp til pasienten å svare «ja» eller «nei». Dette bør dokumenteres i pasientens journal.
Dersom det allerede er etablert direkte kontakt mellom media og en innlagt pasient, har sykehuset ansvar for å legge forholdene til rette dersom pasienten har godkjent et møte med media. Dette må gjøres på en slik måte at det ikke går ut over andre pasienter eller driften på avdelingen.
Rådfør deg gjerne med kommunikasjonsavdelingen om dette.
Innsynsbegjæringer fra media skal behandles så raskt som mulig og innen lovpålagte frister. Vi skal være åpne, samtidig som vi ivaretar taushetsplikt og personvern.
Se egen retningslinje: Dokument «Innsynsbegjæringer, prosedyre», ID 40609 - EQS
Det er viktig at mediesaker også håndteres godt internt. Ledere har ansvar for å informere medarbeidere tidlig når saker i media berører egen enhet, slik at ansatte er oppdatert og ivaretatt. God intern informasjon bidrar til trygghet og forståelse i organisasjonen.
Kommunikasjonsavdelingen er sykehusets fagressurs i håndteringen av presse- og medierelasjoner.
Ta gjerne kontakt med oss, enten du har fått en henvendelse fra en journalist eller har tips til en sak. Vi hjelper deg med det du trenger i møte med media. Vi kan også holde kurs i mediehåndtering.
Kommunikasjonsavdelingen holder til i tredje etasje i administrasjonsbygget på SUS Våland, og kan nås på telefon 477 00 999 eller epost kommunikasjon@sus.no.
Kommunikasjonsdirektør Helga Strand Vestbø kan nås på telefon 99 09 51 11.
Retningslinjer for sosiale medier ved Stavanger universitetssjukehus (EQS 13440)