Beskrive håndtering av pasienter og ansatte med mistenkt eller påvist COVID-19, samt personer som er eksponert for smitte ved Helse Stavanger HF
Prosedyren gjelder pasienter, pårørende, besøkende, ansatte, servicepersonell og vikarer ved Helse Stavanger HF. Gjelder også eksterne vikarer.
Seksjon smittevern har ansvar for å holde prosedyren oppdatert. Ledere har ansvar for å tilse at deres praksis er i tråd med gjeldende prosedyre.
Forholdsregler for medarbeidere med luftveissymptomer
Medarbeidere bør holde seg hjemme ved nyoppståtte luftveissymptomer hvis du føler deg syk. Symptomer kan være feber, hoste, tung pust, sår hals eller nedsatt lukt-/smaksans.
Du bør bli hjemme til du er feberfri i 24 timer og formen er god. Restsymptomer som rennende nese, snørr, heshet og noe hoste er greit.
Medarbeidere som er på jobb med lette luftveissymptomer skal benytte munnbind så lenge de har symptomer, uavhengig av testresultater.
Testing av medarbeidere
Råd om rutinemessig testing er tatt bort. Du kan teste deg med antigen hurtigtest/selvtest hvis du har symptomer. Husk at antigentestene kan slå ut litt senere i sykdomsforløpet. Informer lederen din dersom du får positiv COVID-19-test og har hatt nærkontakt med pasienter med risiko for alvorlig forløp.
Håndtering av inneliggende pasienter, testing og tiltak basert på smittestatus
Ved innleggelse bør det avklares om pasienten har symptomer på COVID-19. Basert på forhåndsvurdering av pasienten, iverksettes videre tiltak.
• Pasienter med symptomer testes så snart som mulig og bør isoleres til diagnose er avklart. Tilstrebe å benytte PCR hurtig test
• Pasienter som legges inn med COVID-19 som hovedårsak isoleres fortrinnsvis på isolat, ensengsrom eller kohortisolater er også aktuelt.
• Rutinemessig testing av asymptomatiske pasienter anbefales ikke
For påvist COVID-19, se også: Covid-19 - håndtering i sykehus (Ikke tilgjengelig)
Smittesporing
I sykehuset skal man fortsatt gjøre enkelte tiltak for å unngå spredning av COVID-19. Intern smitte COVID-19 er en risiko for pasienter og bør forsøkes begrenset. Dette gjelder primært når pasienter påvises med covid-19 som inneliggende pasienter.
Informasjon og smittesporing blant medarbeidere gjennomføres som hovedregel ikke.
Håndtering av pasienter som er nærkontakter
Følgende tiltak følges ved innleggelse og/eller langvarig
behandling:
Nærkontakt |
Tiltak |
Pasienter som er eksponert for COVID-19 som inneliggende pasienter. Inkluderer pasienter som har vært: - på samme pasientrom
Tiltakene gjelder også hvor det er påvist COVID-19 hos pasientens husstandsnærkontakter |
· Pasient med påvist COVID-19 skal isoleres. · Berørte pasienter informeres om eksponering · Øvrige pasienter behøver ikke isolasjon som hovedregel · Det skal gjennomføres PCR-hurtigtest ved innleggelse eller oppdagelse. I tillegg PCR-test på dag 3 og 5 etter siste eksponering. · Pasientene skal informeres om å følge nøye med på egne symptomer · Pasientene håndteres med basale smittevernrutiner. · Unngå plassering av nye pasienter med risiko for alvorlig forløp av COVID-19 på samme rom som eksponerte pasienter. |
For pasienter som innlegges etter gjennomgått COVID-19 i sykehistorien anses det som hovedregel ikke nødvendig å isolere pasienten hvis det er gått mindre enn 6 uker siden forrige positive test.
Valg av test
Pasienter som testes for COVID-19 skal testes med PCR hurtigtest eller vanlig PCR. Selvtest (COVID-19 antigen hurtigtest) skal ikke benyttes til pasienter grunnet noe lavere sensitivitet, og da disse ikke kan sekvenseres eller registreres i pasientens journal i DIPS.
For testing av nærkontakter i sengeposter skal som hovedregel vanlig PCR benyttes. Bør være levert til laboratoriet, direkte på prøvemottaket innen kl 08:00 alle dager. Ved behov for mange tester og det ikke er mulig å levere innen kl 08 bør man kontakte Seksjon for virologi og molekylær diagnostikk for å avtale andre leveringstidspunkt. Test første dag kan tas som hurtig-PCR.
5. Isolasjonstid ved påvist COVID-19 hos pasienter
Pasienter som er vaksinert eller har gjennomgått COVID-19 tidligere smitter omtrent like lenge, men skiller ut noe mindre virus og har som regel mindre uttalte symptomer enn ved første gangs infeksjon. Likevel kan noen få alvorlig forløp.
· For pasienter med bekreftet COVID-19 og ingen- eller lette symptomer – (symptomer fra øvre luftveier og ikke oksygenkrevende i løpet av oppholdet) kan isolasjon vanligvis oppheves etter 4 dager og feberfrihet i 24 timer og bedring av symptomer.
· Pasienter med moderat sykdom (symptomer fra nedre luftveier og/ eller oksygenkrevende i løpet av oppholdet) smitter i liten grad etter 7 døgn og kan som hovedregel avisoleres etter 7 døgn. Avisolering krever feberfrihet i 24 timer og bedring av symptomer.
· For pasienter med uttalte symptomer, kjent immunsvikt* eller mulig lav vaksineeffekt, oppheves isolering basert på individuell vurdering. Isolasjon lenger enn 10 dager er sjelden nødvendig, men ved alvorlig immunsuppresjon vil inntil 20 døgn isolasjon være aktuelt.
*Eksempel på alvorlig immunsuppresjon: hematologisk kreft, immunsviktsykdom, beinmargstransplantasjon de seneste 24 månedene, organtransplantasjon de seneste 6 månedene eller behandling med immunmodulerende biologiske legemiddel, cytostatika eller steroider i høy dose. En kan eventuelt konferere med infeksjonsmedisiner.
For pasienter som innlegges etter gjennomgått COVID-19 i sykehistorien anses det som hovedregel ikke nødvendig å isolere pasienten hvis det er gått mindre enn 6 uker siden forrige positive test.
Smittsomheten er størst når symptomene starter, men smitte kan skje de siste 2 døgnene før symptomstart.
Det er den kliniske tilstand og symptomdebut som avgjør isolering og isoleringstid. Mange av de innlagte nå har betydelig komorbiditet. CT-verdier på PCR er semikvantitative og skal ikke benyttes for å beslutte isolasjon eller avisolasjon alene, men kan være en støtte f.eks. ved sykdom som har oppstått for lengre tid siden eller ved avisolering av pasienter med omfattende sykdom også etter langt forløp. Dette bør da drøftes med infeksjonslege.
Avvik fra prosedyren skal meldes i synergi.
Smitteverntiltak i helsetjenesten ved sesongbaserte luftveisinfeksjoner inkludert covid-19 - FHI