Pudendalblokkade - transvaginal v. 1.2

Prosedyre Kvinneklinikken SUS ©

Endringer understreket

 

 

Indikasjon:

Smertelindring der EDA ikke er gitt eller ikke har fullgod effekt

 

  1. Mot slutten av åpningstiden

•         Ved sterk trykketrang

•         Når kvinnen ikke ønsker EDA

•         Rask fødsel der det ikke er tid til å etterkomme ønske om EDA

•         Behov for smertelindring ved stram mm`s kant, og kvinnen ikke ønsker EDA

  1. Mot slutten av utdrivningstiden

•         Operativ vaginal forløsning

•         Setefødsel

  1. Etter fødsel

•         Suturering av perinealrift grad 1 og 2

 

 

 

Risikofaktorer

Få. Påvirker ikke kontraksjonene. Trykketrang nedsettes hos ca 30 %,(I Nasjonal veileder for Fødselshjelp står det at dette er hyppigere med anestesimiddel tilsatt adrenalin enn uten)

Komplikasjoner er intravaskulær injeksjon og hematomdannelse.

 

Anestesimiddel:

  • Før barnets fødsel:

-      Lidocain 10mg/ml 5-8 ml på hver side eller

-      Marcain 5 mg/ml opptil 10 ml på hver side

 

  • Etter barnets fødsel:

-      Lidocain 10mg/ml 5-8 ml på hver side eller

-      Marcain 5 mg/ml opptil 10 ml på hver side eller

-      Xylocain 10mg/ml + 5µg/ml adrenalin, 5-8 ml på hver side

 

 

Metode: Anlegges av jordmor eller lege.

  • Spina Osis ischii palperes med to fingre i vagina, en spesialnål (Kobaknål) føres transvaginalt langs peke- og langfinger, nålen vil da peke like bak spina mot ligamentum Sacrospinosus feste til spina.
  • Nålen skal stikkes gjennom ligamentet, man kjenner da at man går gjennom en relativt fast motstand. Nålens spiss ligger da nær nerven.
  • Deretter kobles en 10 ml sprøyte til Kobaknålen. Det må aspireres før injeksjon, dersom det kommer blod i sprøyten trekkes nålen noe tilbake, aspirer på nytt. Injiser medikamentet.
  • Gjenta på andre side.
  • Effekten varer opptil 2 timer

 

Pudendalnålen skylles i kaldt vann like etter bruk.

 

Effekt

Ved korrekt applikasjon god smertelindring som oppstår etter 3-4 minutter. Adrenalin er antatt å øke intensiteten på analgesien, forlenge virkningen og redusere risikoen for systemisk toksisitet pga. nedsatt absorbsjon. I en randomisert undersøkelse var det imidlertid ingen forskjeller i effektivitet på bedøvelsen med eller uten adrenalin. 10-50 % er ineffektive på en eller begge sider. Den gir hovedsakelig smertelindring til den bakre delen av perineum, og ved suturering i den fremre delen er det nødvendig med tilleggsbedøvelse.

Anbefalinger

Ingen systematiske studier er gjort, men all erfaring tilsier god nytte under siste del av fødselens 2. stadium.

 

 

 

 

Referanser

 

Veileder i fødselshjelp (2020)

Gynzone