Om Pasientforløpet i palliasjon v. 1.7

Pasientforløp i palliasjon

Palliasjon er et fagområde hvor hovedfokuset er lindring og best mulig livskvalitet for pasienter og deres pårørende i hele forløpet av livstruende sykdom. Kunnskap om grunnskykdommen og om ulike  behandlingsmetoder, systematisk symptomkartlegging og lindring, sammarbeid på tvers av profesjoner og nivåer i helsetjenesten, aktiv pasientmedvirkning og ivaretakelse av pårørende står sentralt. 

Palliasjon skal praktiseres på alle områder og nivåer i helsetjenesten, og palliasjon er diagnose uavhengig og en naturlig del av de fleste kliniske spesialiteter. Fagfeltet startet og er mest utbredt innen onkologi, men også innen medisinske fagfelt som for eksempel hjertemedisin, lungemedisin, nevrologi, geriatri osv, er integrasjon av palliasjon av stor betydning. 

Lindrende omsorg er et komplekst område av helsetjenesten som knytter sammen medisinskfaglig behandling og sykepleiefaglig omsorg. Kompleksiteten innen lindrende omsorg henger sammen med det aldersuavhengige, fokuset på den individuelle pasiienten og fokuset på de pårørende og det diagnoseuavhengige.   

 

Pasientforløp

Pasienter med sammensatte behov trenger helhetlig oppfølging, og tjenesteytere må forstå kompleksiteten og det helhetlige bildet for å bidra til god omsorg og behandling. Gode planer, forutsigbarhet og pasientinvolvering er viktig.

 

Et standardisert pasientforløp fremhever en koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe, som kan omfatte utredning, behandling, oppfølging og omsorg. Diagnostikk, behandling og oppfølging skal være evidensbasert og føre til kunnskapsbasert praksis (European Pathway Association, 2017 About care pathways –  E-P-A.org).

 

Målsettingen er å sikre forutsigbare og likeverdige helsetjenester og behandlingsforløp for den palliative pasient og de pårørende, samt oppdatert kompetanse til helsepersonell.

NOU 2017:16 (regjeringen.no).

 

Pasientforløp i palliasjon

Pasientforløp i palliasjon er et et verktøy for å bidra til bedre behandling basert på gjeldende retningslinjer. Det er ikke knyttet til diagnose, altså et diagnose uspesifikt verktøy, for å sørge for en så sømløs behandlingskjede som mulig.

 

Pasientene skal sikres lik oppfølging uavhengig av hvor de bor, og det skal være lett tilgang på informasjon om behandling til helsepersonell. Dette vil kunne føre til bedre oppfølging av den enkelte pasient og deres pårørende.

 

Gjennom aktiv bruk av forløpet ønsker en at pasienten skal unngå unødvendige innleggelser og få mer tid hjemme, få økt livskvalitet, sikre forutsigbarhet og lage gode planer for den palliative pasient. Forløpet skal gi hjelp til å definere hvor i sykdomsforløpet pasienten befinner seg, vurdering av hensiktsmessige tiltak og hva en bør gjøre dersom det oppstår nye komplikasjoner.

Tilgjengelig helsepersonell 24 timer i døgnet, 7 dager i uken må være tydelig. Det må være fleksibilitet i alle ledd i og med at palliative pasienter har ulike behov til ulikt tidspunkt.

 

Målgruppen for pasientforløpet er helsepersonell.

 

 

Utvikling

I 2015 startet Palliativt senter på SUS et prosjekt med å utarbeide Pasientforløp i palliasjon, finansiert via samhandlingsmidler. Prosjektet ble forankret i Palliativt fagråd som styringsgruppe. Prosjektet har fortsatt i 2016 som et samarbeid mellom Palliativt senter, Kreftomsorg Rogaland (KOR), Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Rogaland (USHT), Kompetansesenter for lindrende behandling Helseregion Vest (KLB) og kommuner i Helse Stavanger foretaksområde.

 

Arbeidsgruppen har bestått av:

Ragnhild Sviland, kreftsykepleier/prosjektleder

Aart Huurnink, Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem/kommuneoverlege Stavanger kommune

Hanna Baardsen, Sosionom Kreftomsorg Rogaland (KOR)

Kristin S. Hidle, Prosjektmedarbeider/geriatrisk sykepleier Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT)

Øyvor Sønstabø, Kreftsykepleier Bjerkreim kommune/ regional medarbeider Kompetansesenter i lindrende behandling (KLB)

Margunn Byberg, Kreftsykepleier Lindrende enhet Sola sykehjem/regional medarbeider Kompetansesenter i lindrande behandling (KLB)

Janet Bakken, Fagsykepleier Mobilt palliativt team/regional medarbeider Kompetansesenter for lindrende behandling (KLB)

 

I 2016 ble det gjennomført 4 samlinger på USHT, hvor alle kommuner ble invitert inn for gjennomgang av dokumentene i forløpet. Ressurspersoner i kommunene har også bidratt med innhold til dokumentene; Lars Helge Myrseth, Prest Tasta sykehjem, Birthe Lie Haug, fysioterapeut Lindrende enhet Sola sykehjem, Solveig Fridheim Torp, Kreftsykepleier/Spes. sexologisk rådgivning (NACS), Kreftomsorg Rogaland.

 

Forløpet er basert på kunnskapsbasert praksis, hvor det er sett på hvilke erfaringer, forskning og brukerbasert kunnskap som finnes. Det er tatt utgangspunkt i nasjonale og internasjonale føringer og litteratur. Nyttige nettsider er knyttet til de ulike dokumentene. Kilder er tilgjengelig i Aktuelle lenker for helsepersonell

 

Alle dokumenter i pasientforløpet er utarbeidet og kvalitetssikret av arbeidsgruppen og godkjent av seksjonsoverlege ved Palliativt senter.

 

Nåværende arbeidsgruppe:

Målfrid Bjørgaas, Overlege Palliativt senter, SUS.

Laila Johannesen, Kreftsykepleier. Palliativt senter, SUS.

Mette Nesvik Løvaas, Intensivsykepleier. Ass. Avdelingssykepleier Palliativt senter, SUS.

Kari Ersland, Overlege, Stavanger kommune

Monica Forus, Kreftsykepleier, Stavanger kommune

Kristin S. Hidle, Geriatrisk sykepleier. Fagrådgiver USHT Stavanger kommune.

Margunn Byberg, Kreftsykepleier. Boganes LE, Stavanger kommune. KLB medarbeider.

Birte Lie Haug, Fysioterapeut spesialist. Sola kommune.

Janet Bakken, Universitetslektor. Universitetet i Stavanger.

Ingrid Rasmussen, brukerrepresentant/brukerrådet.

Solveig Braut Tjelle, Diakon. St.Petri menighet

 

Hjem