Behandlingslinje for barn og unge med Asperger syndrom i Helse Stavanger sitt opptaksområde

Helse Stavanger v/Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Stavanger har sammen med de 18 kommunene i opptaksområdet utarbeidet en behandlingslinje for barn og unge med Asperger syndrom. Her klargjøres det hvilke roller de ulike aktørene har i forhold til oppfanging, henvisning, utredning/diagnostisering og oppfølging/tiltak. Hvilke roller de enkelte aktørene har rent konkret er beskrevet i manualer for henholdsvis foreldre, fastlege, PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), helsestasjon, helse og sosialtjenesten, skole/barnehage, og BUPA (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling).

Generelt om Asperger syndrom

Asperger syndrom er en samling av symptomer som sannsynligvis har en fysisk opprinnelse og det er grunnlag for å tenke at dette skyldes en hjerneorganisk funksjonssvikt. Det er ikke grunnlag for å tenke at dette kan forklares gjennom atferden til foreldrene. Det er større grunnlag for å tenke at dette er medfødte egenskaper.

Asperger syndrom er en tilstand som gjør at en har vansker med å forholde seg til andre mennesker, kommunisere med andre mennesker og at en har vansker med å være fleksibel i tanker og atferd. Syndrom betyr at det er en samling av ulike symptomer som opptrer samtidig. For å ha Asperger syndrom trenger en ikke ha alle symptomene som ligger innenfor hvert problemområde, men det er nok at han eller hun har noen av symptomene innenfor hvert området. Mennesker som har Asperger syndrom har normal intelligens og normalt talespråk. Hjernen til mennesker med Asperger syndrom fungerer på en annen måte enn hos de fleste. De kan reagere mer sensitivt eller mindre sensitivt med sansene, noe som gjør at en kan bli mer irritert enn andre ved for eksempel berøring eller ved spesielle lyder. I andre tilfeller blir signaler som er tydelig for de fleste ignorert av mennesker med Asperger syndrom. Mennesker med Asperger syndrom kan være opptatt av detaljer som andre ikke legger merke til, eller de blir opptatt av konkrete betydninger i samtaler, som gjør at meningsinnholdet blir vanskelig å forstå. Ved å ha en bokstavelig forståelse av det andre sier, knytter en betydning i det som sies eller gjøres til detaljene og en får vansker med å finne fleksible løsninger på parallell problemer. Dette gjør at mennesker med Asperger syndrom kan bli fastlåst i sin atferd, noe som kan føre til isolerende tendenser eller misforståelse av andres intensjoner.

Mange mennesker med Asperger syndrom kan ha søvnforstyrrelser, noe som gjør at de ”snur døgnet”. Å snu døgnet betyr at en er våken på tider der andre sover. Dette kan ha mange årsaker, noen mennesker med Asperger syndrom snur døgnet for å skjerme seg selv for ubehagelige sanseinntrykk, mens andre gjør dette fordi de ikke greier å stoppe atferd som de føler de er nødt til å gjøre ferdig. Andre igjen snur døgnet fordi de opplever den sosiale arenaen som vanskelig å håndtere og føler de mestrer døgnet bedre når de kan være alene. Når mennesker med Asperger syndrom snur døgnet er dette ofte et faresignal om at de er i ferd med å utvikle tilleggsproblematikk. Mennesker med Asperger syndrom har større sannsynlighet for å ha tilleggsvansker som ADHD og tvangslidelser. De kan også utvikle angst eller depressive trekk.

Mennesker med Asperger syndrom kan være utsatt for stressbelastninger og mange bruker mye energi når de er sammen med andre. Dette gjør at de er utsatt ved skifte av skolearenaer, skifte av lærere, venner eller ved flyttinger. Mennesker med Asperger syndrom kan også ofte være mer sårbar i puberteten, da det skjer mye med kroppen som de i mindre grad greier å forstå, tolke eller ha samtaler om enn andre ungdommer. Se i tillegg serviceerklæring, pasientforløp og behandlingsveileder for Asperger syndrom ved BUPA (se fremsiden av pasientforløpet).

Asperger syndrom,Anbefalt litteratur og referanser