Åndelig/eksistensiell omsorg - Pasientforløp i palliasjon v. 1.6

Åndelig/eksistensiell omsorg

 

Åndelig og eksistensiell omsorg er å møte og støtte mennesker i deres søken etter mening, tilhørighet, håp, tro og livstolkning.

Slike spørsmål aktualiseres i møte med alvorlig sykdom og nær forestående død.

Utfordringer og behov endrer seg underveis og kan aktivere en latent livssynsmessig tilhørighet, selv om personen ikke har hatt et uttalt forhold til tro og livssyn.

Behovet for å oppsummere sitt liv kan utløse eksistensielle kriser knyttet til vanskelige livserfaringer og ubearbeidede forhold.

I møte mellom pasient og helsepersonell finnes ofte en fortrolighet som gir mulighet til å gi støtte på dette området.

Å gi åndelig omsorg er ikke å ha svar på de store livsspørsmålene, men innebærer å være til stede, lytte aktivt, støtte og oppmuntre, mobilisere pasientens og omgivelsenes ressurser.

Samarbeidspartnere/ressurser i nærmiljøet:

Alt helsepersonell kan bidra med åndelig og eksistensiell omsorg.

Bruk pasienten og pårørendes eget nettverk. I tillegg kan en ta kontakt med prestetjenesten på sykehuset, for mer informasjon og aktuelle kontaktpersoner. Prestetjenesten på SUS har også ansatt en kultur- og livssynsrådgiver.

Prestetjenesten SUS – Tlf: 05151

Prosti og sokn i Stavanger bispedømme

 

 

Lenker du finner under fanen "Relatert" øvers på siden:

-Kontaktpersoner Tros- og livssynssamfunn

-Ord til trøst- digital utgave. I dette heftet presenterer seks ulike tros- og livssynssamfunn noen av sine viktigste tekster når det gjelder tros- eller livssynsutøvelse.

 

Verktøy:

HOPE kartleggingsverktøy

• HOPE: akronym der de fire bokstavene står for hvert sitt område for utforskning.

• Utgangspunkt i pasientens egen opplevelse av sine grunnleggende ressurser knyttet til håp og livsmot osv.

• Nærmer seg området uten snever fokus på religion.

• Åpen samtale der helsearbeideren stiller spørsmål som lar pasienten komme til orde med sine egne tanker om de aktuelle temaene.

 

HOPE

• H: Kilder til håp, mening, trøst, styrke, fred, kjærlighet og tilknytning.

• O: Organisert religion eller livssyn.

• P: Personlig spiritualitet og praksis

• E: Innvirkning (Effekt) på medisinsk pleie, og for beslutninger ved livets slutt.

 

HOPE er akronym for områder som utforskes i en åpen samtale. Vedlagte utdypende spørsmål er eksempler og ikke en formell intervjuguide.

 

H Kilder til håp, mening, trøst, styrke, fred, kjærlighet og tilknytning

– Hva er det som gir deg indre hjelp og styrke i livet ditt?

– Hva er dine kilder til håp og livsmot?

– Hva gir deg styrke, trøst og indre fred?

– Hva søker du til og holder du fast ved i vanskelige tider?

– Hva holder deg oppe gir deg mot til å gå videre?

– Hva har vært til hjelp for deg tidligere når du hadde det vanskelig?

– For noen mennesker er deres tro eller livssyn en kilde til trøst og styrke når livet blir vanskelig. Er det slik for deg?

• Hvis svaret er “ja”, gå videre til O og P -spørsmålene.

• Hvis svaret er “nei”, vurder å spørre: Har det noen gang vært slik?

Hvis svaret er “ja”, spør: Hva var det som endret seg?

 

O Organisert religion eller livssyn.

– Tilhører du et tros- eller livssynssamfunn?

– Hvor viktig er dette for deg?

– Er det sider ved denne troen som særlig er til hjelp for deg? Hvilke er det, og hvilke er mindre til hjelp for deg?

– Tilhører du en menighet eller et religiøst eller åndelig fellesskap? Er dette til hjelp for deg? Hvordan?

– Savner du en slik tilhørighet?

 

P Personlig spiritualitet og praksis

– Er det noen aktiviteter eller tradisjoner knyttet til din tro eller livssyn som er viktige for deg?

– Hvilke sider ved din tro eller åndelige praksis opplever du selv er mest til hjelp for deg? (eks. bønn, andakt, fellesskap med andre, musikk, oppleve naturen)

– Har du en tro eller åndelighet som er uavhengig av noe trossamfunn? Hva går det ut på?

– Har sykdom hatt innvirkning på dine tanker om Gud? Hva tenker du om Gud? Tror du på Gud, eller ønsker du at din relasjon til Gud var annerledes enn den er?

 

E Innvirkning (Effekt) på medisinsk pleie, og for beslutninger ved livets slutt.

– Har det å være syk (eller din nåværende situasjon)

innvirket på din mulighet til å gjøre ting som vanligvis gir deg åndelig styrke?

– Er det noe jeg som helsearbeider/lege/sykepleier bør vite om eller kan gjøre for å hjelpe deg til å gjøre det som vanligvis er til hjelp for deg?

– Hva er viktig for deg nå?

– Ville det være godt for deg å få snakke med en sykehusprest, prest, diakon eller veileder?

- Er det noen spesiell praksis eller regler vi bør vite om når vi skal legge til rette behandlingen din (eks. diettrestriksjoner, bruk av blodprodukter)?

– Bekymrer du deg for at det kan være noen form for konflikt mellom det du tror på og din medisinske behandling eller beslutninger.

– Hvilken betydning har din tro når det gjelder den medisinske behandling og pleie du vi skal gi deg de neste dagene/ukene/månedene?

– Hvis det skulle oppstå en akutt forverring av din tilstand, hvordan ville du da ønske å bli behandlet (eks. sykehusinnleggelse, intensiv behandling, lindrende behandling på nåværende omsorgsnivå)?

Aktuelle lenker:

Tro og livssyn - nettside

Livsfaseriter i ulike religioner

 

Tilbake

Metode