Asperger syndrom er en utviklingsforstyrrelse som varer over tid. Følgelig vil det være nødvendig å ha et langsiktig perspektiv på oppfølgingsarbeidet. I tillegg til grunnskole vil dette involvere videregående skoleverk, fritidstilbud, tilpasninger i voksen alder m.h.t. arbeid osv. Grad og omfang av oppfølging vil avhenge av funksjonsnivå, og mange personer med diagnostisert Asperger vil klare seg godt i både i ungdomstid og voksen alder.

 

Når en har et barn eller ungdom med Asperger syndrom er det viktig at en er oppmerksom når barnet eller ungdom skal begynne på nye arenaer. De er spesielt sårbare når det er overgang fra barneskolen til ungdomskolen, når de de skal begynne på videregående skole eller skal ut i arbeid.

 

En bør også være oppmerksom på når ungdommene blir sittende lengre og lengre oppe om natten og har en tendens til å ”snu døgnet”. Dette kan være et faresignal om at de har begynt å isolere seg og at de trenger hjelp på viktige arenaer om dagen.

 

Det kan også være viktig at en er oppmerksom på når barnet eller ungdommen trekker seg unna tidligere venner og gir til kjenne at de ikke er med andre. Ved at de da pleier sine særinteresser uten å være i relasjon til andre, bør gjøre at en vurderer om en trenger hjelp via kommunale tjenester. Eksempler på hjelpeinstanser kan være skolen, helsestasjon, helse og omsorgstjenesten eller fastlegen.   

 

Ofte kan det være små bagateller som gjør at barn eller ungdommer med Asperger syndrom trekker seg unna, da de er spesielt sårbare for å tåle ubehag. Dette kan både dreie som om ubehag i relasjoner der trygge situasjoner plutselig oppleves som uforutsigbare. Dette kan for eksempel være lyder eller berøring som en prøver å unnvike eller der en opplever at en kommer opp i konflikter som en ikke greier å løse. Mennesker med Asperger syndrom kan ofte tenke at de har vært tydelig i sin formidling av eget ubehag, uten at dette er oppfattet intuitivt av andre. Ved å kartlegge situasjoner der en har mistanke om at det er blitt vanskelig, kan en komme i forkjøpet til at barnet eller ungdommen trekker seg bort fra viktige sosiale arenaer.

 

En bør være spesielt oppmerksom når barnet begynner å vegre seg å gå på skolen eller får fravær ut over ti dager. En bør ta kontakt med skolen, slik at en kan få identifisert problemene raskt og eventuelt få satt inn tiltak.