Sekretmobilisering v. 1.0

Fysisk aktivitet

 

Fysisk aktivitet og trening fremmer dypere respirasjon, bedrer ventilasjon og sekretdrenasje. Fysisk aktivitet kan løsne sekret via en økning i tidalvolumet. Dette bedrer ventilasjon og kan dermed åpne avstengte luftveier. Det er vist at trening påvirker sekretmobilisering hos pasienter med obstruktiv lungelidelse.

Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig)

 

Hjemmetreningsprogram

 

 

 

Hoste- og støteteknikker

 

  1. Finn en god hvilestilling som gjør at du puster uanstrengt, med mest mulig åpne luftveier.
  2. Ta et dypt innpust, hold gjerne pusten inne noen sekunder før du slipper luften ut. Gjenta 1-3 ganger. Gå så tilbake til punkt 1, en mest mulig uanstrengt pust.
  3. Dette kan repeteres til du hører/kjenner at det er sekret i luftveiene som er i bevegelse
  4. Deretter kan du kontrollert støte luften ut på en stum ”ho”, eventuelt med et kontrollert host på slutten av utpusten. Støt 2-3 ganger.

 

Støtet skal utføres med åpen munn og strupe samtidig som du presser lufta raskt ut ved å bruke magemusklene. (Tenk deg at du skal lage dogg på et speil).

 

Hvilepust, dype pust med eller uten hold og støt gjentas i 5-15 minutter, avhengig av slimmengde og hvor fast sekret sitter. Gi deg tid, ikke stress og kav.

 

Denne teknikken vil ofte fremprovosere hoste, og det kan være en effektiv måte å få opp sekret. Ender det derimot i en hostekule må du konsentrere deg om å få kontroll på den.

 

Det er lurt å drikke litt underveis i dette arbeidet.

 

Disse teknikkene krever konsentrasjon og tålmodighet. Fordelen er at du bruker mindre energi på å bli kvitt sekret. Dessuten blir du selvhjulpen og uavhengig av andre, og opplever at du mestrer og takler sykdommen bedre.

 

Noen kan ha behov for pustehjelpemidler i tillegg. De vanligste er ulike former for PEP-hjelpemidler eller en Flutter. De har ulik effekt og bestilles på bakgrunn av den enkeltes lungeproblematikk.

 

En fysioterapeut kan hjelpe deg å bruke disse pusteteknikkene/hjelpemidlene riktig.

 

 

Referanser:

”Å leve med lungesykdom” LHL 2004

”Aktiv syklus” Innlandet Sykehus, Glittreklinikken, Helse Sør-Øst HF

 

 

 

Hostemestring

 

En hostekule kan komme spontant. De første hostene får du som regel ikke unngått. Det er heller ikke nødvendig, da hoste er en normal refleks som har til hensikt å få opp sekret eller fremmedlegemer fra luftveiene. Dersom hosten vedvarer og har lett for å komme igjen, er det et poeng å stanse den.

 

Lange hostekuler er slitsomme og de fører sjelden til noe nyttig, de tapper bare krefter.

 

Pustekontroll og støteteknikker vil ofte gi mer produktivt resultat; du får opp sekret.

 

 

Slik kan du stanse irritasjonshoste:

 

-          Finn en god hvilestilling, helst sittende.

-          Bruk leppepust for å stagge hosten.

-          Når pusten har roet seg, kan du forsøke med 2-3 støt og se om du får opp noe sekret.

-          Litt varm drikke kan være med på å dempe irritasjonen i luftveiene.

-          Hold på med dette til du syns du har kontroll over pusten og at hosten har gitt seg.

-          Du kan også forsøke å endre stilling og kanskje gå litt omkring.

 

 

Dersom du er plaget av irritasjonshoste på natten, er det lurt å ha en kanne med varm drikke på nattbordet, noen pastiller å suge på.

 

 

Referanse: ”Hostemestring” Innlandet Sykehus, Helse Sør-Øst HF

 

 

 

PEP-system

 

Bruk av mini-PEP er et effektivt hjelpemiddel for å få opp sekret. PEP er en forkortelse for ”positive expiratory pressure” som betyr positivt utpust trykk. PEP gir økt trykk inne i lungene slik at de små luftveiene holdes åpne. Luft kommer bak sekretet som blokkerer, sekretet forflytter seg og kommer lettere opp.

 

Sitt for eksempel på en stol ved et spisebord med begge albuene støttet på bordplaten og føttene i gulvet. Kjenn at du puster rolig og avspent. Slutt leppene godt rundt munnstykket både når du puster inn og ut. Pust rolig inn. Pust deretter ut uten å tømme lungene for luft.

 

  • Gjenta dette 8-10 ganger
  • Ta en pause med rolig pust
  • Støt med åpen strupe og munn 2-3 ganger
  • Gjenta denne prosedyren 2-3 ganger

 

 

 

Mini-pep er satt sammen av fire deler:

    1. et rødt T-stykke
    2. et hvitt munnstykke
    3. en enveisventil for innpust
    4. en motstandsnippel for utpust

 

Det er viktig at enveisventilen settes i med filteret inn, slik at den ser hul ut fra utsiden. Motstandsnippelen har forskjellig størrelser, og hvilken du skal ha bestemmes av fysioterapeut som tilpasser den med en lufttrykkmåler. Størrelsen er angitt i millimeter. Det finnes flere typer PEP-system, PEP-maske er et tilsvarende PEP-system der munnstykket er byttet ut med en maske.

 

PEP-systemet gir motstand mot utpust og det medfører at det blir noe tyngre å puste ut. Motstanden vil øke trykket inne i lungene ved utpust -det vil holde bronkiene mer åpne og luftstrømmen vil gå lettere. Du vil da få tømt deg mer effektivt for luft ved hver utpust og dermed få plass til mer ny luft ved neste innpust. Dvs. ventilasjonen vil bedres. De små bronkiene har en tendens til å klappe sammen når vi puster ut og stenge sekret inne. PEP-systemet motvirker dette og gjør det lettere å få beveget sekretet sentralt og dermed blir det lettere å få det opp ved å støte/harke/hoste. Pga motstanden vil du også puste langsommere når du bruker mini-PEP. Det gir mindre luftveismotstand, og gjør at du får luftet ut alle deler av lungene bedre. Fordi vi bruker magemusklene aktivt når vi puster ut mot motstand, får mellom-gulvet bedre tak når vi skal puste inn igjen. På den måten oppnår vi en dypere innpust.

 

 

 

Referanser:

”Hvordan få opp slim” Innlandet Sykehus, Helse Sør-Øst HF

”Mini-pep (motstandspipe)” Innlandet Sykehus, Helse Sør-Øst HF

 

 

mini-PEP

 

 

Rengjøring: Mini-PEP demonteres og rengjøres i mildt såpevann etter bruk. Systemet bør ikke kokes og er beregnet for enpasients bruk.

 

 

Referanse: http://www.normed.no/ny/index.php/inhalasjonmeny/minipep

 

 

 

Fukting av luftveier

Luftveiene kan fort bli tørre, særlig ved dyspne (åndenød) og ved bruk av ekstra oksygen. Det være hensiktsmessig å fukte luftveiene for å lette sekretmobiliseringen, dette i form av å drikke vann regelmessig. En annen måte å fukte luftveiene på er forstøverbehandling eller å puste inn vanndamp for eksempel på en puritanfukter når en er inneliggende på sykehuset.