Ernæring under sykehusopphold
Mål:
Ernæringsbehandlingen til pasienter som amputeres har som mål å optimalisere ernæringsstatus for å forebygge komplikasjoner og vekttap, samt fremme sårtilheling og rehabilitering.
Vurdering av ernæringsstatus:
En god ernæringsstatus er en viktig faktor for optimal behandling. Det er derfor viktig å fange opp pasienter i ernæringsmessig risiko før evt. amputasjon. Primærhelsetjenesten har en viktig oppgave her, men fokus på ernæring er også viktig under selve pasientforløpet på SUS.
Ifølge anbefaling fra Helsedirektoratet skal alle pasienter på sykehus vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og deretter ukentlig, eller etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg. For å vurdere ernæringsmessig risiko benyttes arbeidsverktøyet NRS 2002 ved SUS og er et av de validerte og anbefalte verktøyene som kan benyttes. Det er mange faggrupper som er involvert i ernæringsarbeidet på sykehus og den enkelte aktørs ansvarsområde bør være definert (se vedlegg 1). Dersom en pasient kategoriseres som i ernæringsmessig risiko (NRS score > 3) skal følgende tiltak igangsettes:
∙ Individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak
∙ Sette kode E46
∙ Følge vektutvikling (bruk korrigert vekt etter amputasjon – se vedlegg 2)
∙ Pasienter med særskilte ernæringsbehov kan henvises klinisk ernæringsfysiolog
Det er viktig at screeningen må komme i tillegg til klinisk skjønn. Enkelte pasienter vil ikke nødvendigvis få en NRS Score > 3, men hvor det likevel er aktuelt å sette i gang med ernæringstiltak.
Dersom en pasient skal gjennomgå planlagt større kirurgi, skal en forebyggende ernæringsplan vurderes for å unngå assosiert ernæringsrisiko selv om pasienten ikke defineres som i ernæringsmessig risiko (NRS score > 3).
Generelle kosttiltak under sykehusopphold:
Det er viktig at pasienten får dekket energi- og proteinbehov for å optimalisere sårtilheling og rehabilitering. Underernæring er utbredt på sykehus inkl denne pasientgruppen. Dersom ikke vanlige ernæringstiltak med kosten er tilstrekkelig kan det være behov for ernæringsstøtte (se vedlegg 3).
Preoperativt:
∙ Pasienter som er i alvorlig ernæringsmessig risiko i forkant av operasjon vil kunne ha utbytte av ernæringstilskudd preoperativt i 2 uker dersom dette lar seg gjennomføre.
∙ Ernæringsstatus/ screening
∙ Minst mulig preoperativ faste (6 timer før anestesi). Preoperativ karbohydratloading (kvelden før og 2 timer før anestesi) reduserer insulinresistens postoperativt og bevarer muskelmasse. Det mangler fortsatt studier relatert til amputasjon.
Postoperativt:
Etter operasjon er det viktig at både energi- og proteinbehovet sikres for å optimalisere sårtilheling og rehabilitering.
∙ Proteinbehov (1-1,5 g/ kg kroppsvekt)
∙ Energi- og næringstett kost
- Tilby mellommåltid
- Tilby E+ melk (2 dl = 350 kcal, 15 g protein)
- Evt proteinforsterke mat/ drikke med proteintilskudd (Protifar)
∙ Proteinrik næringsdrikk, f.eks 50 ml x 4
- Fresubin 2 kcal/ Fresubin Protein Energy
(20 g protein og hhv 400 og 300 kcal pr flaske á 200 ml)
- Til personer med diabetes er fiberholdig variant førstevalg (Fresubin 2 kcal fiber)
∙ Multivitamin-mineraltilskudd x 1 under sykehusopphold, lenger ved behov
∙ Følge vektutvikling. Korrigert vekt for amputasjon må benyttes for å beregne BMI (se vedlegg 2)
∙ Henvise klinisk ernæringsfysiolog ved behov
Aktuelle linker:
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/kosthandboken/Sider/default.aspx (kap 6, 9, 10, 12 og 13)
Litteratur:
Bauer JD et al. (2013) The effectiveness of a specialized oral nutrition supplement on outcomes in patients with chronic wounds: a pragmatic randomized study.
J Hum Nutr Diet.
Eneroth M et al. (1997)Improved wound healing in transtibial amputees receiving supplementary nutrition. Int Orthop, 21(2), s. 104-108.
Helsedirektoratet (2009) Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring.
Helsedirektoretet (2012) Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.
Osterkamp L.K. (1995) Current perspective on assessment of human body proportions of relevance of amputees. J Am Diet Assoc, (95), s. 215-218.
Stratton R et al. (2003) Disease-related malnutrition: an evidence-based approach to treatment. CABI publishing.
Weimann A et al. (2006) ESPEN Guidelines on Enteral Nutrition: Surgery including organ transplantation. Clin Nutr, (25), s. 224-244.
|
Referanse:
Osterkamp L.K. (1995) Current perspective on assessment of human body proportions of relevance of amputees. J Am Diet Assoc 95, s. 215-218.
Vedlegg 3:
Individrettede ernæringstiltak
Ernæringstiltak/behandling bør vurderes i prioritert rekkefølge. Det kan i noen tilfeller være riktig å begynne på et høyt trinn eller hoppe over noen trinn i trappen.
Figur tilpasset fra: