Delir

 

Delir og forvirringstilstander er et av de hyppigste neuropsykiatriske symptomer hos pasienter med avansert kreft, og de aller fleste befinner seg i delirisk tilstand når de dør. Til tross for dette er delir underdiagnostisert.

Delir innebærer kognitiv svikt, fluktuerende bevissthetsnivå, forandringer i søvnsyklus, psykomotorisk uro, hallusinasjoner, vrangforestillinger og andre persepsjons-forstyrrelser. Man kan dele inn delir i tre typer:

• Hypoaktiv; Pasienten sover usedvanlig mye, har oppmerksomhetssvikt, virker deprimert, stille eller vansker med å svare, hypoaktiv og blandet.
• Hyperaktiv; Pasienten er agitert, motorisk urolig, drar ut katetre, har hallusinasjoner eller vrangforestillinger, og forstyrret adferd.
• Blandet; (vanligst). Pasienten veksler mellom overnevnte. 

​​Årsakssammenhengen er multifaktoriell. Opioider er trolig den hyppigst utløsende årsaken hos palliative pasienter. Om mulig, korriger underliggende årsak. Dersom det ikke er riktig med videre utredning, for eksempel hos pasienter i terminalfasen, velg symptomatisk behandling.

Det er alltid viktig med rådgivning og samtaler med pasient, pårørende og pleiepersonell for å forklare hva som skjer.

 

Utløsende årsaker

• Psykoaktive legemidler med antikolinerg effekt, f.eks. opioider, benzodiazepiner, antidepressiva og antiepileptika
• Andre medikamenter, f.eks. kortikosteroider. Obs. interaksjoner.
• Hypoksi
• Dehydrering
• Infeksjon
• Nyre- og leversvikt
• Hjernemetastaser eller primær hjernesvulst 
• Brå seponering av alkohol eller medikamenter
• Elektrolyttforstyrrelser, f.eks. hyperkalsemi
• Metabolske forstyrrelser, f.eks. hypoglykemi

Differensialdiagnoser : Mani og psykoser. Disse er ofte kjent fra før. 

 

Tiltak

• Gi årsaksrettet behandling
• Stimulusbegrensning, normal døgnrytme, realitetsorientering, stabil personalkontakt, fysisk aktivitet
• Re-orienter og informasjon til pasient og pårørende

 

Medikamentell behandling:

Haloperidol er førstevalg. Flere av de andre medikamentene har bivirkninger og/eller kontraindikasjoner som begrenser bruksområdet.

I terminal fase brukes i større grad midazolam eller levopromazine

• Haloperidol (Haldol) 
  • 0,5-2 mg. s.c/i.v/i.m. 
  • Kan repeteres til effekt.
  • Døgndose 2-10 mg. 
  • Vedlikehold tabl. 2–10 mg x 2. Doseres som regel for lavt.
• Levomepromazine (Nozinan)
  •  2,5–5 mg s.c.
  • Titreres opp hver 2 time.
  • Opptil 10-25 mg kan gis hver 2 time.
  • Sjeldent behov >50 mg.
• Midazolam
  • ​ 2-5 mg s.c,
  • Titreres opp hver time/ hver 2.time til effekt.
  • Sjeldent over 30 mg/24 timer. 
  • Evt s.c infusjon 10-15 mg/24 timer på pumpe. 
• Olanzapin 
  • 2,5-5 mg startdose (p.o, s.c., i.m.).
  • Opptil 20 mg x 2
• Lindrende sedering
  • ​ved enhet med spesialkompetanse innen palliativ medisin

 

 

Kilde: Håndbok i lindrende behandling 

 

 

 

Tilbake