Omsorg og behandling ved livets slutt

 

Pasienter dør i alle aldre og med mer komplekse sykdomsbilder enn tidligere. Flere har ønske om å være hjemme og om mulig avslutte livet i eget hjem. For å kunne møte behovene og gi pasienter og deres pårørende god omsorg og behandling både hjemme og på sykehus, trengs palliativ kompetanse hos helsepersonell.
 

Aktuelle lenker:

• Nasjonale faglige råd for lindrende behandling ved livets sluttfase fra Helsedirektoratet

• Sjekkliste for palliasjon i hjemmet

• Livets siste dager 

• Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

• Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling

• Behandlingsalgoritmer for vanlige symptomer hos døende. De fire viktigste medikamentene

• Medikamentskrin voksne

• Medikamentskrin barn

• Prosedyrer (subkutan kanyle, Baxter pumpe, Micrel MP Daily+, prosedyre for utlån av pumpe i Helse Stavanger foretaksområde)

• Pårørendesamtale ved livets sluttfase, en nyttig prosedyre for samtale med pårørende om lindring siste dagene av livet.

• Pleiepenger ved livets slutt

• Ivaretakelse av døende pasienter innlagt i sykehus (Ikke tilgjengelig)

 

Når døden nærmer seg, ser en ofte en del typiske endringer hos pasienten:

•økt søvnbehov

•tiltagende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie

•avtagende interesse for omgivelsene, mindre respons til de nærmeste

•svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring

•tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke

•problemer med å ta tabletter
 

Kommunikasjon og informasjon:

For å kunne ivareta behovene til den døende pasienten, er det viktig å diagnostisere at vedkommende er døende. Det er også viktig at hele teamet er innforstått med denne vurderingen. Informasjon om at pasienten er døende, må formidles til pasient og pårørende. Når denne informasjonen er gitt, blir det enklere for pårørende og personalet å legge til rette for en verdig død i samsvar med pasientens ønsker.

Hvis en ikke diagnostiserer at pasienten er døende, eller unnlater å informere de pårørende om dette, kan det skape usikkerhet, kommunikasjonsproblemer og urealistiske forventninger. Det kan også føre til fortvilelse over at pasienten ikke blir bedre til tross for de tiltak som blir gjort. Samtidig må en være åpen for at pasientens tilstand kan endre seg, slik at pasienten ikke lenger er umiddelbart døende.

Tiltaksplan for ivaretakelse av den døende:

En tiltaksplan for døende pasienter bør inneholde følgende delmål

• Pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende og forstår innholdet i tiltaksplanen.
• Seponering av uhensiktsmessig behandling
• Optimal lindring av plagsomme symptomer
• Pasientens eksistensielle og åndelige behov er ivaretatt
• Pårørende er inkludert og ivaretatt

Planen bør også inneholde klare retningslinjer i forhold til forventet utvikling og mulige komplikasjoner. Prosedyrer med medikamentforslag for vanlige symptomer som smerter, dyspné, forvirring, uro, angst, surkling og kvalme bør foreligge, og aktuelle medikamenter må være tilgjengelige. Medikamentene bør kunne gis subkutant. Bruk av subkutan pumpe anbefales.

Kilde: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

 

 

Hjem

Metode