Behandlingen av ROP-lidelser skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan, fortrinnsvis forankret i individuell plan
Behandling av den enkelte psykiske lidelse bør følge direktoratets nasjonale retningslinje for den aktuelle psykiske lidelsen selv om pasienten også har en ruslidelse
Behandling av ruslidelsen bør følge anerkjente metoder for rusbehandling selv om personen også har en psykisk lidelse
Det er viktig å identifisere spesielle undergrupper med særskilte behov. Eksempler på dette er personer som er bostedsløse over lang tid, somatisk syke, samt personer med hyppige tilbakefall og personer som sterkt motsetter seg behandling
Oppsøkende behandlingsteam, for eksempel et ACT-team, med ansatte fra både spesialisthelsetjeneste og kommune bør vurderes for personer med sammensatte problemer og lavt funksjonsnivå
Når det er mistanke om en ROP-lidelse må det foretas en diagnostisk utredning av både ruslidelse og psykisk lidelse og sammenhengen mellom dem
Når rusfrihet er viktig for å diagnostisere alvorlig psykisk lidelse, og pasienten ikke er i stand til å oppnå dette via polikliniske tiltak, bør opphold i institusjon innen psykisk helsevern vurderes for bedre å sikre rusfrihet
Når det er vanskelig å oppnå rusfrihet eller innleggelse, må spesialisthelsetjenesten aktivt bruke personens arenaer for å gjennomføre diagnostiseringen
Selv om det ikke er mulig å oppnå rusfrihet, bør kartlegging gjennomføres, men resultatet må da tolkes i lys av rusmiddelpåvirkningen
Bruk av diagnoseverktøy må kombineres med en grundig klinisk vurdering
Anbefaling om annen type kartlegging:
o Somatisk utredning, inklusiv utredning av tannhelse skal gjøres spesielt med tanke på de sykdommene som personer med ulike typer rusmiddelbruk er mest utsatt for å få
o Det bør gjøres en bred og grundig kartlegging av pasientens funksjonsnivå og ferdighetsnivå innenfor ulike områder
o Kartlegging av selvmordsrisiko
o Voldsrisikovurdering
TSB skal ha kompetanse til å behandle personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig alvorlig ruslidelse
Psykisk helsevern skal ha kompetanse til å behandle pasienter med kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og alle typer ruslidelse
Overordnet mål med brukermedvirkning er at brukeren skal ha en reell innflytelse på utformingen av tjenestene
Forskjellige oppfølgingstiltak er viktige i behandlingsforløpet, for eksempel opplæring og utdanning, aktivitetstiltak, hjelp til å klare økonomi, arbeid, bolig, fritid og å arbeide systematisk med personenes nettverk og ressurser
Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet
Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser
Forfatter: |
Mads Johansen (Leder/fagleder) |
---|---|
Godkjent av: |
Lars Conrad Moe (Klinikksjef) Helle Kristine Schøyen (Klinikksjef) |
Dokumentadministrator: | Cesar Damian Sanhueza (HMS - Kvalitet og pasientsikkerhetsrådgiver (KPHV)) |
Dokument-ID: | 37689 |
Gyldig fra: | 23.01.2018 |
Revisjonsfrist: | 23.01.2020 |
pasientforløp rop-lidelser er ferdig utarbeidet av arbeidsgruppen og er klar for godkjenning for begge klinikksjefer