Fysioterapi

Målet med fysioterapi inntil pasienten begynner med protese er å vedlikeholde og/eller bedre fysisk funksjon samt å forebygge kontrakturer. Andre mål for trening settes i samråd med pasienten.

Det fokuseres på følgende i fysioterapien:

∙        Forflytningstrening på et ben.

∙        Generell styrketrening, spesiell fokus på styrketrening av det gode benet og amputasjonsstumpen.

∙        Balanse- og stabilitetstrening i sittende og stående stilling.

∙        Stå/hinke i skranke og med relevant ganghjelpemiddel.

∙        Kondisjonstrening.

∙        Herding av amputasjonsstump.

∙        Kontrakturprofylakse/bevegelighetstrening/tøyning av kort muskulatur.

Når man er leggamputert er det tendens til fleksjonskontraktur i kne, og det er viktig å trene hofte- og kneekstensorer. Ved låramputasjon er det tendens til fleksjons-, utoverrotasjon- og abduksjonskontraktur i hoften. Viktig å trene muskulaturen som ekstenderer, innoverroterer og adduserer hoften. Jo kortere lårbensstump, jo høyere risiko for abduksjonskontraktur da en større del av adduksjonsmuskulaturen er fjernet og er svak.

Liggestilling er viktig med henblikk på å forebygge kontrakturer. Det bør ikke være puter under amputasjonsstumpen, og videre er det viktig at pasienten periodevis ligger i plant ryggleie. Dessuten er det viktig at pasienten unngår langvarig sitting.

Daglig mageleie anbefales, spesielt for låramputerte, og for leggamputerte er det viktig med amputasjonsstøtte på rullestolen for blant annet å hindre fleksjonskontrakturer i kne. Er muskulaturen kort er det aktuelt med tøyninger.