Dyspne            NB!   Kilde er under revidering !

 

Dyspné rammer over halvparten av alle kreftpasienter i de siste leveuker. Det er et svært ubehagelig symptom med følelsen av for lite luft, betydelig angst og uro. Også pårørende og pleiere kan oppleve symptomet som skremmende.

Dyspné er et sammensatt symptom hvor det ikke alltid er samsvar mellom objektive funn og pasientens følelse av å få for lite luft. Objektive funn kan påvises ved klinisk undersøkelse, blodgass-/saturasjonsmåling og røntgen.

Målet med behandlingen er å lindre pasientens symptomer. For å oppnå dette kan det være nødvendig å korrigere objektive funn, slik som tapping av pleuravæske. Det kan også være indikasjon for behandling av pneumoni selv hos terminale pasienter hvis behandlingen medfører symptomlindring.

 

Stridor er en spesiell type respirasjonsbesvær som er karakterisert ved hvesende inspirasjon forårsaket av obstruksjon i sentrale luftveier. I tillegg til klinisk påvisning kan sentral luftvegsobstruksjon påvises ved spirometri, røntgenundersøkelser og bronkoskopi. Årsaker er endotrakeal/bronkial svulstvekst, tumorkompresjon utenfra eller recurrenskade som følge av tumorinnvekst. Behandling med kortikosteroider kan ha god effekt. Strålebehandling og endobronkial terapi med laser/stent er aktuelle behandlingsformer. Likeledes kan ØNH-lege utføre kirurgisk lateralisering av stemmebånd hvis recurrensparese er årsaken.

 

Generelle behandlingsprinsipper for

dyspné/stridor

 

•      Vurder tumorrettet behandling:

Kjemoterapi, stråling, intrabronkiell behandling (laser, elektrokauterisering, brakyterapi, stenting).

•      Omsorg og trygghet formidles pasient, pårørende og personell.

•      Informasjon, gunstig sengeleie, åpent vindu, vifte, pusteteknikk og avslappingsøvelser.

•      Oksygentilførsel etter behov hos pasienter med hypoksi. NB! Kald og frisk luft mot ansiktet ved hjelp av vifte eller åpent vindu reduserer opplevelsen av dyspné. Har like god effekt som oksygen hos pasienter uten hypoksi.

 

Opioider

•      Systemisk. Morfin po 10–20 mg x 2–4, eller betydelig høyere doser kan være nødvendig. Intravenøs adm ved behov for rask effekt, eksempelvis 5–10 mg langsomt iv hver 4. time inntil oppnådd effekt (RF 15–20).

Vurder lavere startdose hos opioidnaive pasienter. Gi 25–50 % høyere enn analgetisk dose hos pasienter som allerede behandles med opioider.

•      Lokal. Morfin gitt på forstøver kan ha god effekt hos enkelte, også for de som ikke responderer godt på systemisk behandling. Systemisk biotilgjengelighet er kun 5 %. Dosering 5–40 mg. Eksempel: 5 mg morfin blandes med 3,5 ml NaCl.

 

Oksygenbehandling

 

Oksygen fra 2 l/min opptil det som er nødvendig for å oppnå lindring. Ikke vær redd for

høye doser ved akutte forverringer. Kun dokumentert effekt ved påvist hypoksi. ”Short

burst”-terapi, dvs. kortvarig inhalasjon av oksygen på maske eller nesekateter før

og/eller etter større anstrengelser, kan være indisert ved anstrengelsesutløst hypoksi.

 

Steroider

 

Ved karsinomatose både i lungevev og pleura, ved vena cava superior syndrom:

Metylprednisolon (Medrol) tabl. 16 mg x 4 (ev. 32 mg x 2) eller deksametason (Dexametason, Fortecortin) tabl. 8 mg x 2, med ev. nedtrapping.

 

Ved angst som hoved - eller delkomponent

Se også side 33.

 

•      Diazepam (Vival, Stesolid) tabl./supp eller oxazepam (Sobril) tabl.

•      Midazolam (Dormicum). Kan benyttes hvis parenteral adm. er nødvendig. Start med små doser, 1–10 (inntil 60) mg subkutant/ 24 timer i pumpe. Øk dosen ved behov.

•      Levopromazine (Neurocil/Nozinan) 5–25 mg v/ behov. 5 mg po tilsvarer 2.5 mg iv.

 

Ved obstruktiv dyspné

 

•      Atrovent 0,25–0,5 mg og Ventoline 2,5–5mg blandes, inhaleres på forstøver. Ved bruk av vegguttak bruk 8 l/min med luft/surstoff. Evaluer effekten.

•      Metylprednisolon (Medrol) tabl. 32 mg x 2 eller deksametason (Dexametason, Fortecortin) tabl. 8 mg x 2, med ev. nedtrapping.

 

Ved sekretstagnasjon

 

•      Acetylcystein (Mucomyst, Bronkyl) brusetabletter eller inhalasjon på forstøver inntil x 3. Enkelte pasienter kan bli obstruktive. Ev. forbehandling med bronkolytika.

 

Ved mye sliming (”dødsralling”)

 

•      Glycopyrron (Robinul) 0,2 mg sc /im.  Kan gjentas, 0,2 mg inntil 1x/t max x 6/døgn. Døgndosen bør ikke > 1,2 mg. Kan også tilsettes smertepumpe.

 

Kilde: Håndbok i lindrende behandling s 27-28    Kilde er under revidering !

De 4 viktigste medikamentene for lindring i livets sluttfase. 

 

 

 

Tilbake