Tung pust - Dyspne           

 

Tung pust er et symptom ved mange ulike sykdommer. Flere av disse sykdommene er hyppigere ved økning av alder. Astma, KOLS, lungefibrose, pneumoni, hjertesvikt, hjertesykdom, lungeemboli, nyresvikt, anemi og nevrologiske sykdommer som ALS og MS er sykdommer som kan bidra til tung pust foruten lungekreft eller metastaser fra andre kreftsykdommer. I livets sluttfase er tung pust ofte et fremtredende symptom, og det er derfor viktig å vurdere behandlingsnivå nøye hos disse pasientene. Hos pasienter med kreft rammes ca 50% av tung pust. Det er et svært ubehagelig symptom med følelsen av for lite luft, med betydelig angst og uro. Også pårørende og pleiere kan oppleve symptomet som skremmende.

Dyspné er et sammensatt symptom hvor det ikke alltid er samsvar mellom objektive funn og pasientens følelse av å få for lite luft. Objektive funn kan påvises ved klinisk undersøkelse, blodgass-/saturasjonsmåling og røntgen.

Målet med behandlingen er å lindre pasientens symptomer. For å oppnå dette kan det være nødvendig å korrigere objektive funn, slik som tapping av pleuravæske. Det kan også være indikasjon for behandling av pneumoni selv hos terminale pasienter hvis behandlingen medfører symptomlindring.

Stridor er en spesiell type respirasjonsbesvær som er karakterisert ved hvesende inspirasjon forårsaket av obstruksjon i sentrale luftveier. I tillegg til klinisk påvisning kan sentral luftvegsobstruksjon påvises ved spirometri, røntgenundersøkelser og bronkoskopi. Årsaker er endotrakeal/bronkial svulstvekst, tumorkompresjon utenfra eller recurrenskade som følge av tumorinnvekst. Behandling med kortikosteroider kan ha god effekt. Strålebehandling og endobronkial terapi med laser/stent er aktuelle behandlingsformer. Likeledes kan ØNH-lege utføre kirurgisk lateralisering av stemmebånd hvis recurrensparese er årsaken.

 

Generelle behandlingsprinsipper 

• Behandle eventuelle reversible årsaker; infeksjon,pleuravæske, anemi, arytmi,lungeemboli, astma eller hypoksi
• Optimaliser bestående behandling
• Anerkjenn angst og redsel

 

Lindring av akutt dyspné i terminal fase :  De fire viktigste medikamentene for lindring i livets sluttfase

 

Dyspné/stridor

• Vurder tumorrettet behandling: Kjemoterapi, stråling, intrabronkiell behandling (laser, elektrokauterisering, brakyterapi, stenting). 
• Informasjon, omsorg og trygghet formidles pasient, pårørende og personell. 
• Optimaliser sengeleie (Sitte oppe/hevet overkropp v/sideleie), åpent vindu, vifte, kulde mot ansikt, pusteteknikk (leppepusteteknikk, PEP-fløyte) og avslappingsøvelser. 
• Oksygentilførsel etter behov hos pasienter med hypoksi. Oksygenbehandling har ikke vist å redusere dyspné hos palliative pasienter.                                                                             
• NB! Kald og frisk luft mot ansiktet ved hjelp av vifte eller åpent vindu reduserer opplevelsen av dyspné. Har like god effekt som oksygen hos pasienter uten hypoksi.

 

Opioider

•  Morfin i døgndoser 10–30 mg p.o, eller betydelig høyere doser kan være nødvendig. Intravenøs adm ved behov for rask effekt, eksempelvis 5–10 mg langsomt iv hver 4. time inntil oppnådd effekt (RF 15–20). Vurder lavere startdose hos opioidnaive pasienter. Gi 25–50 % høyere enn analgetisk dose hos pasienter som allerede behandles med opioider.
•  Inhalasjon av opioider anbefales ikke utenfor studier. Bronkospasme er en fryktet bivirkning av morfininhalasjon.

 

Oksygenbehandling

• Oksygen har ikke vist seg å redusere dyspné hos palliative pasienter. Dette i motsetning til akutte tilstander med hypoksi hvor høykonsentrert oksygen er en del av behandlingen. Oksygen skal derfor ikke brukes rutinemessig for tungpusthet hvis det ikke er hypoxi (SpO₂ <90%).
• Oksygen fra 2 l/min opptil det som er nødvendig for å oppnå lindring. Ikke vær redd for høye doser ved akutte forverringer. Kun dokumentert effekt ved påvist hypoksi. ”Shortburst”-terapi, dvs. kortvarig inhalasjon av oksygen på maske eller nesekateter før og/eller etter større anstrengelser, kan være indisert ved anstrengelsesutløst hypoksi.

 

Steroider

• Ved karsinomatose både i lungevev og pleura, ved vena cava superior syndrom:
• Metylprednisolon (Medrol) tabl. 16 mg x 4 (ev. 32 mg x 2) eller deksametason (Dexametason, Fortecortin) tabl. 8 mg x 2, med ev. nedtrapping.

 

Ved angst som hoved - eller delkomponent 

• Diazepam (Vival, Stesolid) tabl./supp eller oxazepam (Sobril) tabl. 
• Midazolam (Dormicum). Kan benyttes hvis parenteral adm. er nødvendig. Start med små doser, 1–10 (inntil 60) mg subkutant/ 24 timer i pumpe. Øk dosen ved behov. 
• Levopromazine (Neurocil/Nozinan) 5–25 mg v/ behov. 5 mg po tilsvarer 2.5 mg iv. 

 

Ved obstruktiv dyspné

• Atrovent 0,25–0,5 mg og Ventoline 2,5–5mg blandes, inhaleres på forstøver. Ved bruk av vegguttak bruk 8 l/min med luft/surstoff. Evaluer effekten.
• Metylprednisolon (Medrol) tabl. 32 mg x 2 eller deksametason (Dexametason, Fortecortin) tabl. 8 mg x 2, med ev. nedtrapping.

 

Ved sekretstagnasjon

•  Acetylcystein (Mucomyst, Bronkyl) brusetabletter eller inhalasjon på forstøver inntil x 3. Enkelte pasienter kan bli obstruktive. Ev. forbehandling med bronkolytika.

 

Ved mye sliming (”dødsralling”) 

• Glycopyrron (Robinul) 0,2 mg sc /im.  Kan gjentas, 0,2 mg inntil 1x/t max x 6/døgn. Døgndosen bør ikke > 1,2 mg. Kan også tilsettes smertepumpe.

 

Kilde: Håndbok i lindrende behandling

 

 

 

 

Tilbake