Lege på post:

 

Diagnostisere/behandle:

Diagnostisere og starte adekvat behandling for bakenforliggende somatisk(e) tilstand(er).

OBS: Hos mer enn halvparten av pasienter med delir finnes det mer enn EN utløsende årsak

 

Antibiotika ved infeksjon    

Væske- og elektrolyttbehandling?

Obstipasjonsbehandling?

Smertebehandling? ALLTID vurdere om pas kan ha smerter som årsak til   delirium. OBS bl.a. angina/kompresjonsfraktur/innkilt hoftefraktur

 

 

Innhente komparentopplysninger:

n Tidligere sykehistorie: Diabetes – hypoglykemi?

            Leversykdom – leverencefalopati? Nyresykdom - uremi?

n Medikamenter- nylig oppstart? Nylig avsluttet?

n Funksjonsnivå fra tidligere?

n Mistanke om kognitiv svikt fra tidligere?

n Høyt forbruk av alkohol eller vanedannende medikamenter?

n Fall?

n Ernæring og væskeinntak?

n Symptomer på infeksjon siste tiden?

n Urinretensjon?

n Kjører pasienten bil?

 

Spørre pårørende spesifikt om:

 

n Bevissthetsforstyrrelser, evt. fluktuerende

n Sviktende oppmerksomhet

n Hukommelsesforstyrrelser

n Desorientering

n Agitasjon – ukritisk oppførsel

n Apati og tilbaketrekning

n Søvnforstyrrelser – ofte endret søvnmønster

n Emosjonelt ustabil?

n Forvirring, hallusinasjoner - Ulogisk tale/tenkemønster

 

 

Medikamentgjennomgang:      

 

Medikamentsamstemming!

Daglig gjennomgang av medikamenter

Nulle medisiner som ikke er nødvendige i det akutte forløp?

Nulle medisiner med antikolinerge bivirkninger (seponere?)

Nulle medikamenter som er ugunstige i den aktuelle situasjonen

Passende dosering? (obs bl.a. nyrefunksjon)

Prøveseponere medikamenter uten påvisbar indikasjon 

Interaksjoner? www.interaksjoner.no(se også START/STOPP)

 

           

n  Midler med antikolinerg effekt:

     TCA:                                                         Sarotex, Sinequan

     Høydose antipsykotika:                            Largactil, Nozinan

     Antikolinerge antiparkinsonmidler:          Akineton  Disipal

     Antihistaminer:                                         Vallergan, Phenergan

     Urologiske midler:                                    Emselex, Vesicare og Detrusitol

 

n  Kortikosteroider- kan gi forvirring

 

n  Digoksin/antiepileptika/theofyllin- sjekke serumspeil

 

n  Sentralnervøst dempende midler:

Beroligende midler (Stesolid/Vival/Valium- svært lang halveringstid hos eldre)

Sovemidler (Rohypnol, Apodorm, Imovane)

Opioidanalgetika (Paralgin Forte)

 

 

 

Smertestillende medikamenter?

Dersom mistanke om, eller åpenbare bakenforliggende smerter. Paracet, evt opiater i adekvate doser (NB obstipasjonsprofylakse!).

 

Vurdere behov for medikamenter mot uro/agitasjon

 

 

Antipsykotika:

 

Haldol

n  Mest brukt da det har bare svak antikolinerg effekt, få kardiovaskulære effekter (obs økt QT tid ved iv- bruk, og blodtrykksfall) og ingen aktive metabolitter

n  Startdose 0,5 -1 mg im/ po x 2, evt oftere (minimum 4 timers intervall)

n  Ved stabilisering av tilstanden gradvis nedtrapping

n  Haloperidol bør ikke gis til pas med skade i basalgangliene, Parkinson sykdom eller Lewy-legemedemens (DLB), grunnet risiko for ekstrapyramidale bivirkninger og kan utløse malignt nevroleptikasyndrom.

 

Olanzapin (Zyprexa), risperidon (Risperdal), quetiapin (Seroquel)

n  Gir mindre ekstrapyramidale bivirkninger, men er mindre utprøvd og kun po. administrering. Foretrekkes derfor ved delirium ved Parkinsons sykdom og DLB (risperidon 0.5 mg x 2, olanzapin 2.5 til 5 mg daglig, quetiapin 12.5 til 25 mg x 2).

Høydose-nevroleptika anbefales ikke (BT-fall, risikofaktor for delir og antikolinerg effekt)

 

Benzodiazepiner

n  I sammenlignende studier ble BDZ funnet å være mindre effektive mot agitasjon/uro ved delir enn antipsykotiske midler

n  Derfor er BDZ kun aktuelt ved alkoholisk delir eller dersom en må unngå bivirkninger av antipsykotiske midler (Lewy BodyDemens/Parkinson)

n  Diazepam (Stesolid) eneste parenterale - men helst unngå Stesolid til eldre da halveringstiden er 70-100 timer hos disse.

n  Oxazepam (Alopam, Sobril) 5-10-15 mg po kan dempe angst hos pasienter med delirium- kortere halveringstid og færre metabolitter enn diazepam

n  Doseavhengige bivirkninger: sedasjon og respirasjonsdepresjon (obs interaksjoner)

 

OBS: BDZ kan også utløse og forverre delirium- bør derfor helst unngås til eldre pasienter.

 

 

Klometiazol (Heminevrin)

n  Må være sirkulatorisk og respiratorisk stabil

n  Kort halveringstid.

n  Liten antikolinerg virkning, forverrer ikke deliret og beskytter muligens hjernen mot effekten av hypoksi.

n  Kapsler og mikstur. Mikstur virker raskere (ila 60 min) og absorberes mer fullstendig enn kapslene

n  Ved uro/agitasjon på kveld/natt: 300- 600 mg kveld.

n  Bivirkninger- økt sekresjon fra øvre luftveier, BT fall og påvirket respirasjon

n  Obs interaksjonsrisiko

 

 

Behandling mot pasientens vilje:

 

I følge pasientrettighetsloven er informert samtykke hovedregelen for all helsehjelp

 

n Kapittel 4 A skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen.

n  Den klare hovedregelen er at frivillige tiltak skal forsøkes før det gis helsehjelp med tvang.

n Adgangen til å yte helsehjelp som pasienten motsetter seg, er ikke ment å skulle løse ressurs- og bemanningsbehov i helsetjenesten.

n Bestemmelsene gjelder somatisk (fysisk) helsehjelp til personer med demens, utviklingshemning og fysiske og psykiske forstyrrelser.

 

 

(§ 4 A-3. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg)

n  Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette.

n Opprettholder pasienten sin motstand, eller vet helsepersonellet at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprettholde sin motstand, kan det treffes vedtak om helsehjelp dersom:

a) en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten,

 

og

 

b) helsehjelpen anses nødvendig,

 

og

 

c) tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen.     

 

n  Selv om vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan helsehjelp bare gis der dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne gjenvinne sin samtykkekompetanse.

n Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140).