Henvisning om helsehjelp til Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) må være knyttet til en medfødt- eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse og der behovet for kompetanse er større enn det som er rimelig at kommunen er i besittelse av pga. kompleksitet og frekvens innenfor en av gruppene(utredings ved mistanke om):
1. Psykisk utviklingshemning
2. Utviklingsforstyrrelser, gjennomgripende, blandet
3. Følgetilstander av skader/sykdommer i nervesystemet og muskelsykdommer i målgruppen
PROBLEMSTILLINGER:
Atferdsvansker i målgruppen
• Sjikanerende og krenkende
• Sosialt invalidiserende
• Store mangler i ADL - ferdigheter
• Hjelpeavhengighet
• Hjelpeløshet
• Sosialt stigmatiserende
• Seksualisert
• Vegring / nekting mot viktige gjøremål eller hjelp
• Sosialt fornedrende / ydmykende
• Spesielle utfordringer ift vaner/ritualer/rigiditet
• Kosthold – spiseproblematikk (fedme, nekting, selektivitet osv.)
• Søvnforstyrrelser
• Annen problematikk
HAVO påkrever at miljøterapeutiske tiltak må forankres i kommunenes ambulante miljøarbeidtjenester dersom det skal gis behandling og veiledning i forhold til omfattende atferdsproblematikk hos en pasient som bor i foreldrehjemmet. Spesialisthelsetjenesten skal ikke dekke opp for mangler i omsorgstilbudet da dette tilfaller kommunens ansvar.
HAVO og Mobilt Innsatsteam (MIT) har dialog hvor pasienter fordeles til rett instans.
Problematikk i forhold til overgang voksenliv
• Overganger fra videregående til arbeid
• Drop-outs fra yrkeslivet/skole
• Pasienter som nekter å motta tjenester
• Spørsmål knyttet til seksualitet og samliv
• Bosituasjon/bolig, flytting for seg selv
• Skole, utdanning, jobb, aktivitetstilbud
• Trygdeytelser, hjelpebehov, tilsyns – veiledningsbehov
• Fritid, venner, kjæreste
• Ivaretakelse av egen kropp og helse
Tvang og makt
• Lovpålagt bistand til kommunene etter reglene om tvang og makt i kapittel 9, Hotl.
• Pasienter i målgruppen som nekter helsehjelp (Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A). Hvis fastlege trenger vurdering av samtykkekompetanse, miljøterapeutiske tiltak vurderes formålstjenlig o.a.
Cerebral parese
• Feilbelastning/overbelastning
• Smerter
• Rygg- scolioseutvikling, koordinerende rolle ifht HUS
• Spastisitetsbehandling – koordinerende rolle ifht nevrokir SUS
• Leddutslag – behovet for trening/fysioterapi
• Feilstilling, kontrakturer - vurdere behovet for ortoser/innleggssåler, skall
• Kognitive vansker
Nevromuskulære sykdommer
• Respirasjon- vurdere symptomer på resp svikt og behov for respirasjonsstøtte, koordinerende og passe på-rolle ifht lungepoliklinikken
• Funksjon/kraft-tap- vurdere ved klinisk us etter protokoll. Kardiologi – vurdere symptomer på hjertesvikt, koordinerende rolle ifht kardiologisk poliklinikk
• Rygg – scolioseutvikling, koordinerende rolle ifht
• Svelgparese – vurdere behovet for parenteral ernæring,
Multifunksjonshemmede
• Respirasjon – vurdere behov for resp støtte
• Svelgparese/ernæring – vurdere behov for PEG
• Rygg/scolioseutvikling-vurdere behov for operasjon/skall
Syndromer
• Målrettet medisinsk gjennomgang/klinisk undersøkelse rettet mot det spesifikke syndromet
• Retts syndrom: vurdere autonom dysfunksjon/respirasjon
• Henvisning til utredning
Mistanke om demens i målgruppen
• Utføre demensutredning i tråd med prosedyre (se pasientforløp «mistanke om demens i målgruppen»)
Diagnose- og årsaksutredning i forhold til medfødte – eller tidlig ervervet tilstander
• Diagnoser innen nevropsykiatrispekteret
• Aspergersyndrom der DPS er usikre på diagnoseavklaring / komplekse symptombilder
• Komplisert differensial diagnostikk
• Nevropsykologisk utredning
Vurdere helsekrav til førerkort i målgruppen
• Ved mistanke om kognitiv svikt
• Prosedyre førerkortveileder
Forfatter: |
Astrid Tytlandsvik (Avdelingssjef) Kristian Fredrik Ronold Bjørn Roar Vagle Trude Njølstad |
---|---|
Godkjent av: |
Astrid Tytlandsvik (Avdelingssjef) |
Dokumentadministrator: | Siw Johansen |
Dokument-ID: | 22946 |
Gyldig fra: | 12.02.2019 |
Revisjonsfrist: | 11.02.2021 |
Endring MIT