SERVICEERKLÆRING Aspergers Syndrom
Begrepet Aspergers Syndrom
Asperger syndrom er en fellesbetegnelse på vansker i samspill og kommunikasjon. Variasjonen er stor blant barn med denne diagnosen som betyr at symptomene kan fremtre ulikt fra person til person.
Aspergers syndrom er en tilstand som karakteriseres ved:
∙ Nedsatt evne til sosial samspill og vansker med å ”å lese” sosiale situasjoner
∙ Spesielle og/eller begrensede interesser
∙ Språk- og kommunikasjonsproblemer
∙ Repeterende atferd og lite fleksibilitet i tanker og atferd
∙ Vanskene viser seg fra barnehagealder/tidlig skolestart og preger personene gjennom hele livet.
Eksempel
Tor Inge er 12 år. Han er litt klønete motorisk, ellers skiller hans seg ikke utseendemessig fra jevnaldrende. Men han har ingen kamerater og går alene i skolegården. Han fungerer godt faglig bortsett fra at det er vanskelig for ham å skrive stiler og delta i diskusjoner i klassen hvor han må bidra med spontane meninger. Han er opptatt av astronomi, kan mye om verdensrommet og bruker mye av sin fritid til å fordype seg i dette emnet. Hvis han får anledning, kan han snakke om stjerner i timevis, og er ikke opptatt av om andre er med i samtalen.
Data er også en av hans favorittbeskjeftigelser. Når han sitter foran datamaskinen, kan han tilsynelatende dele interesse med andre gutter.
Det oppstår ofte misforståelser i klassen da Tor Inge ikke alltid skjønner hva de andre ungene snakker om, fordi han oppfatter ting bokstavelig og ikke forstår dobbelbetydning av ord eller metaforer. Han oppfattes ofte som uhøflig og uoppdragen da han viser lite forståelse for andres situasjon.
Ved Aspergers syndrom kan det forekomme andre vansker og symptomer som f.eks. oppmerksomhetsfortyrrelser, depresjon, angst, aggresjonsproblematikk, mani og spiseforstyrrelse.
Forskning viser at ca. 4 av 1000 skolebarn kan ha Aspergers syndrom. Årsaken er ikke fullstendig klarlagt, men arvelige faktorer synes å være av betydning.
Henvisning til BUPA skjer via allmennpraktiserende lege i samarbeid med foreldrene. Det er ønskelig at den inneholder en tverrfaglig vurdering av barnet, dvs. fra barnehage/skole, pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste eller helsesøster. Frist for utredning tildeles i henhold til gjeldende regelverk
1. Opplysninger fra foreldrene
Medisinsk anamnese, utviklingshistorie og kartlegging av barnets ferdigheter.
Ved behov kan det brukes også komparente opplysninger fra helsestasjon, journal, sykehusjournal, fotografier og videoopptak.
Autism Diagnostic Interview-Revised (ADI-R)
er et semistrukturert standardisert diagnostisk intervju som tas med barnets omsorgspersoner. Hos større barn brukes opplysninger om barnets atferd i 4-5 års alderen for å diagnostisere ulike former for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.
2. Observasjon av barnet i fri lek og testaktivitet
Ved observasjon vurderer man barnets fungering med blant annet fokus på evne til kommunikasjon og sosialt samspill, samt påfallende atferd og interesser.
ADOS (Autism Diagnostic Observation Schedules) er en strukturert observasjonsmetode som brukes for å kartlegge kvaliteten på kommunikasjon og samspill.
3. Biomedisinsk utredning
Barnenevrologisk undersøkelse. Aktuelle supplerende undersøkelse som EEG (registrering av hjernens aktiviteter), CT (Computer Tomografi) av hode, kromosomanalyse og eventuelt andre aktuelle undersøkelser.
4. Funksjon og evnekartlegging
PEP-R (PsykoEducational Profile-Revised) passer for barn med mental alder mellom 6 mnd og 7 år. Aktuelle evnetester (WPPSI WISC-III Baley, Leiter – R) og språktester (Reynell, ITPA).
5. Kartlegging av sosial forståelse
Tester som kartlegger sosial forståelse og språk, eksempelvis Happe, Dewey, Sally og kulen.
Aspergers syndrom er en livslang tilstand som betinger målrettet innsats fra kommunehelsetjenesten og spesialhelsetjenesten.
Etter avsluttet diagnostisering gis informasjon til foreldre om tilstanden, og det innkalles til møte med representanter fra kommunen som er direkte og indirekte i kontakt med barnet i det daglige. Videre informeres foreldrene om rettigheter i forhold til grunn- og hjelpestønad, avlastning/støttekontakt og interesseorganisasjoner. Ved behov kan foreldre få tilbud om oppfølgingssamtaler.
Poliklinikken kan tilby tilbakemeldingssamtaler/oppfølging av barnet. Dette er avhengig av alder og funksjonsnivå.
Poliklinikken arrangerer også foreldregrupper/nettverksgrupper til foreldre med barn som har fått diagnosen Aspergers syndrom.
Ved tilleggsproblematikk (f.eks. depresjon), kan det være nødvendig å henvise pasienten til vurdering med tanke på medikamentell behandling og psykologisk hjelp gjennom samtaler og veiledning
Etter utredning og vurdering av behov kan barnet henvises internt til autismeteamet for videre oppfølging.
Oppfølging fra Autismeteamet:
Autismeteamet ved BUPA kan tilby råd og veiledning til pårørende, og de som er de nærmeste til å gi et offentlig hjelpetilbud til mennesker med Asperger syndrom. Vi er således avhengige av at veiledningen kan tas imot av ansatte som er knyttet til målpersonen, og som kan iverksette tiltak. Veiledningen er knyttet til å etablere forståelse for hvordan personen fungerer, og hvordan man kan legge til rette for opplæring i skolen.
Autismeteamet fokuserer i stor grad på hvordan hjem og skole kan tilrettelegge for å sikre trivsel og adekvat opplæring for personen med Asperger syndrom.
Forfatter: |
Lars Ravn Øhlckers |
---|---|
Godkjent av: |
Lars Ravn Øhlckers |
Dokumentadministrator: | Lars Ravn Øhlckers |
Dokument-ID: | 16172 |
Gyldig fra: | 02.06.2017 |
Revisjonsfrist: | 20.11.2024 |
Ingen endring