1.           Hensikt: 

 

 

Hos personer som får påvist obstruksjon ved Spirometri, ønsker man ofte å gjøre en såkalt reversibilitetstest. Hensikten med undersøkelsen er å se om grunnsykdommen, enten det er KOLS eller astma, har gitt varige, uopprettelige skader på lungene og om medisinsk behandling har noen effekt. Reversibilitetstest brukes også til å skille mellom astma og KOLS, ved at en pasient med KOLS normalt sett vil ha mindre effekt av medisinene, og dermed lavere grad av endring i målte verdier mellom de to undersøkelsene enn det man forventer hos en pasient med astma.

 

2.     Omfang:

Spirometri med reversibilitetstest er en av de viktigste metodene man har for å undersøke lungefunksjonen hos blant annet astmapasienter og KOLS-pasienter, som ofte har trange luftveier med redusert luftstrøm (obstruksjon).

 

3.     Definisjoner:

Reversibel vil si ”omvendelig”, som kan snus i motsatt retning, vendbar. Ved reversibilitetstest vil en forsøke å reversere eventuell sammentrekning av den glatte muskulatur i luftveienes vegger. Dette gjøres ved å gi bronkodilaterende medikamenter.

 

4.     Ansvar:

Sykepleier har ansvar for å gjennomføre undersøkelsen. Ansvarlig lege leser/tolker resultatene og har ansvar for oppfølging med tanke på behandling.

 

5.     Beskrivelse:

Etter å ha gjort en vanlig spirometriundersøkelse, blir det gitt innhalasjon med beta2-agonist (f.eks Ventoline eller Atrovent). Medikamentene virker ved å utvide trange luftveier. Etter 10-20 min gjøres det en ny spirometri. Dersom pasientens lunger ikke har tatt skade av sykdommen, og medisinene virker, vil luftveiene nå ha utvidet seg betydelig, og spirometriresultatene vil være bedret betraktelig. Hvis sykdommen derimot har gitt varige (irreversible)skader, vil ikke bedringen være like markert. Resultatene blir fremstilt grafisk på papir.

          Positiv Reversibilitetstest er ved økning av FVC og FEV 1 med 12 % eller mer.

 

6.     Kilder/Referanser:

Prosedyrebeskrivelsen er basert på standard og lovverk fra American thoracic society, European respiratory society samt Norsk forening for lungemedisin.