Aktivitet og deltakelse

 

Mål

Selvstendighet og livskvalitet.

Selvstendighet i ADL (daglige aktiviteter) er i følge Jones et al.(1993) en nøkkelfaktor for en vellykket tilbakekomst til hjemmet. Komme i gang igjen; Pasientene må utfordres på å komme i gang igjen med daglig aktivitet for å fungere selvstendig på sikt.

 

Personlig ADL

Det er viktig å avklare hva pasienten kan greie selv og hva han trenger hjelp til.

Toalettbesøk og morgenstell

Pasienten skal så tidlig så mulig selvstendiggjøres i forhold til toalettbesøk og morgenstell. Dette kan det tilrettelegges for ved at pasienten får hjelp til å komme på badet/til vasken og får lagt fram det han trenger for å vaske seg selv. Så kan han få hjelp etter behov. Amputasjonsstumpen skal ikke vaskes om morgenen da man vasker vekk de naturlige fettstoffene i huden som er med til å beskytte huden. Videre kan det varme vannet medføre at amputasjonsstumpen hovner opp.

Spisesituasjon

Det skal tilrettelegges for at pasienten skal spise i matsal. Dersom pasienten ikke kan komme til matsalen, skal det legges til rette for at han/hun kan ha en mest mulig hensiktsmessig spisesituasjon på rommet. Dersom han/hun spiser i sengen, bør pasienten ha en så oppreist og naturlig spisestilling som mulig.

Forflytning

Personalet må veilede i forflytning, eventuelt hjelpe pasienten i forflytningssituasjoner til dette mestres selv.

 

Instrumentell ADL

Leggamputerte og kneleddsamputerte må alltid ha rullestol med amputasjonsstøtte. Amputasjonsstøtte er viktig for å hindre ødem og smerter i amputasjonsstumpen, og å beskytte stumpen mot støt. Amputasjonsstøtten er også viktig for leggamputerte med henblikk på å forebygge fleksjonskontrakturer i kne. Søknad om rullestol blir utført av ergoterapeut og sendt før pasienten utskrives dersom pasienten ikke har rullestol. Dersom pasienten allerede har rullestol, må det vurderes om den kan brukes som den er, om den må ha annet tilbehør eller om den må byttes ut.

 

 

Pasienten skal få hjelp til å mestre å forflytte seg mellom seng/rullestol og å komme seg til treningssal selv. De bør så snart det er hensiktsmessig utfordres på å prøve seg med permisjon, spise utenfor avdelingen, forholde seg til avtaler/treningstider/treningsregimer, Pasienten bør også øve på å komme seg inn/ut av bil, gå i trapp (om det er relevant) og lage mat. Å kunne gå på jobb inngår også i instrumentell ADL.

 

Avtaler (Holde/planlegge/strukturere)

«Sykehuslivet» stiller ikke krav på samme måte som hverdagen utenfor sykehuset. Du kan få påminnelser om det meste og bli hentet til avtaler. Å gi pasienten ansvaret for å passe på egne avtaler utfordrer dem på selvstendighet. I tillegg gir dette en viss hukommelsestrening. Avtaler må holdes av begge parter. I avtalen må det også stilles krav til at pasienten møter på riktig sted, ikke bare riktig tid.

 

Aktiv i hverdagen

Etter gjennomgått amputasjon bør man oppfordre pasientene til å gå ut med venner, trene, oppsøke sosial kontakt, gå tilbake i jobb m.m, selv om dette kan føles vanskelig. På denne måten kan man forebygge sosial isolasjon. Aktivitetene de utfordres i forhold til bør svare til den hverdagen de selv har identifisert seg med tidligere.

 

Tilpasning av bolig for bruk med rullestol

Det er av betydning at boligen tilrettelegges. Det fører til at pasienten kan fungere mest mulig selvstendig også uten protese, og dermed forhindre inaktivitet. Derfor henvises det til ergoterapeut i kommunen etter første samtale, dersom pasienten samtykker til dette. Det er da avgjørende at kommuneergoterapeuten går i gang med hjemmebesøk og tilrettelegging så snart som mulig, slik at pasienten kan komme hjem når han skrives ut, om ikke andre forhold tilsier noe annet.

 

Litteratur:

Jones et al. (1993). Lower limb amputation Part 2: Rehabilitation – a 10 year litterature review. Prosthetics and Orthotics International 25/2001.