INFORMASJON OM LAR BEHANDLING
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR-behandling) er et behandlingstilbud for opioidavhengige innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Opioidavhengig er betegnelsen vi bruker når noen har utviklet en avhengighet til heroin eller morfinlignende preparater (eks. Subutex, Dolcontin, Temgesic, Parlagin Forte osv.).
For å få rett på LAR – behandlingen må pasienten i henvisning dokumentere en opioidavhengighet med et visst omfang og varighet. I tillegg er kravet at pasienten har forsøkt medikamentfri behandling tidligere. Henvisning til behandlingen blir oftest sendt fra kommunens helse- og sosialkontor og/eller fastlege. I vedtaket fra LAR Helse Stavanger vil det stå om vi vurderer at pasienten fyller vilkårene og frist for når behandlingen skal starte opp. Dersom vi gir avslag er det mulig å klage på vedtaket, samt at vi tilbyr henvisning til annet aktuelt behandlingstilbud.
LAR-behandling kan være en livslang behandling for dem som ønsker dette, for andre kan det være en behandling i en periode av deres liv.
Behandlingen i LAR retter seg mot alle de livsområder som den enkelte har behov for. Sosiale forhold, psykiske forhold, somatisk helsetilstand, rusmestring med videre. For mer informasjon om innholdet i behandlingen, se vedlagt Serviceerklæringen, pasientforløp og behandlingsveileder «Rus og psykiske lidelser
I LAR-behandling brukes ulike legemidler som kalles substitusjonslegemidler. Disse binder opp noe vi kaller opioidreseptorene i hjernen slik at pasienten ikke blir abstinent eller ruset. Det betyr at opiatavhengige mister «suget» etter opiater.
I LAR behandling i Norge pr. dags dato brukes 3 forskjellige substitusjonslegemidler. Disse er; Metadon, Subutex eller Subuxone. Subuxone er førstevalget ved oppstart i LAR, fordi Suboxone er et kombinasjonsmiddel som er mindre attraktivt å injisere (brukes i sprøyte) og dermed mindre attraktivt å selge videre til det illegale markedet, samt vurderes det å være mindre fare for overdoser ved kombinasjon av andre rusmidler som benzodiazepiner og alkohol.
I oppstarten kan tretthet være en bivirkning av medisinen. Trettheten kan være lik som om «å være ruset». Dette kan vare frem til en er stabilisert på rett dose ca. en mnd. Ved høy dose av spesielt Metadon er bivirkningene; vektøkning, tretthet, noe reduksjon av kognitive funksjoner som korttidshukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon.
De legemidlene vi bruker i LAR-behandlingen er farlige for dem som ikke har en avhengighet til opiater, og kan i verste tilfelle medføre dødsfall. I tillegg er det stor fare for overdose hvis pasientene kombinerer substitusjonslegemidlet med tabletter som kalles B-preparater (benzodiazepiner som;
Xanor, imovane, valium osv) og alkohol. En slik kombinasjon kan dempe/lamme åndedrettsorganet (pusten) og kan i noen tilfeller medføre pustestopp og dødsfall.
Det er vel dokumentert at LAR-behandling forebygger overdoser, bedrer pasientens fysiske og psykiske helse, samt reduserer kriminalitet, selv om pasientene ikke alltid er helt rusfrie.
Pasienten skal få påvirke sitt eget behandlingsopplegg, også valg som omhandler medisinvalg. Om LAR-legen finner det medisinsk faglig uforsvarlig å oppfylle pasientens ønsker, vil LAR-legen fatte en beslutning om medikamentvalg selv om pasienten er uenig. Ofte bruk av B-preparater og alkohol er eksempler på situasjoner der dette kan skje.
Det er strenge kontrolltiltak i LAR. Dette for å ivareta pasienten best mulig. Ved oppstart frem til en er stabilisert må pasienten hente LAR-medikamentet hver dag, samt avgi urinprøve 2 ganger i uken. Hvis pasienten ikke bruker andre rusmidler, får de etterhvert en bedre henteordning, fra 7 dager i uken, gradvis over til 5,3,2 og til slutt 1 gang pr. uke.
Det er gitt ut en egen LAR forskrift og LAR retningslinjer som regulerer hvilken type medikament som anbefales i behandlingen, dosering, bivirkninger, oppstartsregime, ferier, permisjoner og medbringing av medikamenter, samt hvordan behandlingen skal foregå. Disse finnes tilgjengelig via internett under følgende linker;
∙ LAR – forskrift: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1641
∙ LAR-retningslinje: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet/Sider/default.aspx
∙ I tillegg er den en egen retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder/Sider/default.aspx
Man skal ha gode henteordninger for å kunne ta med seg sitt LAR-medikament for å dra på ferier og permisjoner, samt kunne vise til rene urinprøver. Det står også mer utfyllende i link under hva som er kriteriene for dette i LAR sine retningslinjer. Skriftlig søknad skal leveres LAR-behandler i god tid før avreisedato, minimum 14 dager før. Vi trenger da å vite hvor lenge og begrunnelsen for hvorfor en ønsker å få med seg LAR-medikamentet.
Alle pasienter som søker LAR-behandling vil ved søknadstidspunkt bli vurdert til ikke å oppfylle helsekravene og melding til pasient og fylkesmannen vil bli gitt.
Når fylkesmannen mottar meldinger om helsekrav som ikke er oppfylt, blir en vurdering gjort og meldingen sendes eventuelt videre til politiet med anmodning om at førerkortet inndras.
I oppstart på LAR-medikament og frem til en er stabilisert på LAR-medikament regner en 6 mnd. før en kan søke dispensasjon om å få tilbake førerkortet.
Dersom fylkesmannen avslår søknaden om dispensasjon, kan søkeren klage avslaget inn for Helsetilsynet. Klagen sendes via fylkesmannen.
Når vedtak om inntak i LAR-behandling er vedtatt, så etableres et langvarig og forpliktende samarbeid. Utenom pasient og LAR-behandler vil kommunens helse- og sosialtjeneste og fastlege delta. Andre parter vil også kunne være aktuelle i perioder. I dette samarbeidet etableres det ofte en ansvarsgruppe der pasienten selv velger hvem som skal delta. Her er også muligheter for pårørende til å være med om pasienten ønsker dette selv. I tillegg jobber en i ansvarsgruppen med å lage en individuell plan (IP) for dem som ønsker dette. Formålet er å skrive ned pasientens plan for behandling og rehabilitering og hvilke hjelpeinstanser som kan bistå i ulike faser av en slik endringsprosess. Det lages også en kriseplan som har fokus på tiltak som skal iverksettes for å beskytte pasienten fra å begynne og ruse seg igjen hvis krisesituasjoner skulle oppstå.
I behandlingen ved LAR Helse Stavanger får pasienten også poliklinisk behandling med fokus på de endringene pasienten måtte ønske å ha for å kunne klare nå sitt optimale funksjonsnivå, deriblant rusmestring. Pasienten kan få hjelp til utredning/behandling av psykisk helse, og i samarbeid med pasientens fastlege få utredning/behandling av sin fysiske helse. Dersom pasienten har hjelpebehov som er større enn man kan tilby i en poliklinikk, så kan LAR Helse Stavanger henvise pasienten til annen type behandling og innleggelsestilbud innen rus- og/eller psykiatrisk behandling.
Kommunen har også et bredt tilbud til denne pasientgruppen følg link under eller gå inn på kommunen sine hjemmesider i den kommunen du hører til. Hvilke instanser som tilbyr ulike tjenester kan en lese mer om i en nasjonal veileder som heter «Sammen om mestring», se link: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne/Sider/default.aspx
Vedlagt finner du:
∙ Link til: Serviceerklæring, pasientforløp og behandlingsveileder Rus og psykiske lidelser utarbeid av Helse Stavanger. http://www.helse-stavanger.no/no/SjukdomOgBehandling/brosjyrer/Documents/Rus%20og%20psykiske%20lidelser%20serviceerklaering%202%20%20utgave.pdf#search=serviceerkl%C3%A6ring%2C%20pasientforl%C3%B8p%20og%20behandlingsveileder
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger, så er det bare å ta kontakt med oss på LAR Helse Stavanger på tlf. 51 51 29 38. Kjenner du navnet på din LAR-behandler, kan du spør etter denne. For andre spørsmål kontakt leder.