Rehabilitering
Indikasjoner for rehabilitering
Rehabilitering bør tilbys alle med tung pust/funksjonsbegrensning tilsvarende NLS tungpustskår >2 dvs tungpusten ved gange på flat mark sammen med jevnaldrende. Andre indikasjoner er:
Organisering – tilbud på ulike nivåer
I dag pågår lungerehabilitering i hovedsak innen spesialisthelsetjenesten. Det er liten eller ingen slik aktivitet innen primærhelsetjenesten. Rehabiliteringen skjer i miljøer med lungemedisinsk kompetanse og tverrfaglige team. Et tilpasset tilbud på riktig nivå i kjeden til rett tidspunkt anses som viktig. Det er store mangler og lite samhandling mellom nivåene. Det er ikke observert forskjeller i langtidseffekt av livskvalitet hos personer med kols etter rehabiliteringsprogram i omgivelser med varmt sammenlignet med kaldt klima.
Primærhelsetjenesten
De fleste pasienter med kols med lett/moderat anstrengelsesdyspnoe (NLS >2) vil kunne nyttiggjøre seg en enklere type rehabilitering. Dette bør organiseres i pasientenes nærmiljø. Et tilbud i nærmiljøet vil også dekke behovet for oppfølging etter mer intensive programmer i regi av spesialisthelsetjenesten og bidra til mer uformelle lokale pasientgrupper. Det finnes eksempler på slike tiltak i flere land, og modeller bør også utvikles og prøves ut i Norge.
Mange pasienter vil kunne ivaretas av primærhelsetjenesten alene (primærrehabilitering og vedlikehold) hvis dette blir etablert. I noen kommuner finnes i dag enkelttiltak som trening, røykeslutt, opplæring og erfaringsutveksling. Lokallag av Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke driver noen av disse tiltakene. Tilbudene kan ikke regnes som fullverdige rehabiliteringstilbud. Lungerehabilitering i primærhelsetjenesten forutsetter derfor utvikling og etablering av både kompetanse og kapasitet. Allmennlege, sykepleier og fysioterapeut bør delta aktivt i det kommunale rehabiliteringsarbeidet. Andre yrkesgrupper/fagmiljø som kommunal ergoterapitjeneste, psykologtjeneste og NAV vil også være viktige samarbeidspartnere i et kommunalt tverrfaglig rehabiliteringstilbud.
Det er i dag ikke likeverdige rehabiliteringstilbud for lungepasienter i regionene. Inngangen til rehabilitering er tilfeldig og lite kunnskapsbasert (avhengig av pasient- og pårørendes initiativ og bosted samt fastlegens og spesialistens kunnskap, skjønn og tradisjon). Lungerehabilitering har effekt, men er en klart underdimensjonert virksomhet i forhold til dagens behov og et forventet betydelig økende behov i årene fremover.
Poliklinisk rehabilitering/dagtilbud
Enkelte helseforetak tilbyr poliklinisk rehabilitering i tilknytning til klinikk for rehabilitering, medisinske eller lungemedisinske poliklinikker. Tilbudet innebærer møter 2-4 ganger per uke over 4-7 uker. Poliklinisk rehabilitering må inneholde flere elementer som fysisk aktivitet, røykeslutt, oppfølging av ernærings- og vektproblemer, mestring av daglige aktiviteter samt pasientopplæring for å kunne regnes som rehabilitering. Noen steder tilbys mestringskurs for personer med kols. Noen helseforetak tilbyr opp til 10 dager poliklinisk dagrehabilitering (Z.50.9) fordelt på for eksempel 3 uker og deretter trening poliklinisk 3 dager per uke i fire uker. Deretter gis henvisning til privatpraktiserende fysioterapeut for videre trening 2 ganger per uke som en fast oppfølging.
Lærings- og mestringssentra (LMS)
Alle sykehusområder har ett eller flere LMS. Lærings- og mestringssentrene ivaretar et opplæringsbehov, men representerer ikke en helhet som kan betegnes som rehabilitering. Virksomheten ved LMS varierer i de ulike sykehusområdene, og ikke alle har tilbud til mennesker med kols. Noen tilbud er definert inn i pasientforløp, andre opererer uavhengig. LMS organiseres fra spesialisthelsetjenesten
Rehabilitering forstås som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons -.og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet.
Med lungerehabilitering menes et standardisert multidisiplinært program som minst inneholder trening, pasientopplæring og hjelp til røykeslutt, ernæringsråd og psykososial støtte. Målet er å forebygge eller snu sviktende funksjonsevne, bevare evnen til deltagelse (arbeidsliv og samfunn) og forsinke sykdomsutvikling.
Lungerehabilitering har vist seg i flere studier med høy evidens å øke pasientens livskvalitet, øke funksjonsnivået, redusere hyppighet av forverrelser og redusere behov for sykehusinnleggelser.
Ulike rehabiliteringsfaser:
Primærrehabilitering inkludert diagnose, medisinsk behandling og funksjonsvurdering
Rehabilitering for vedlikehold
Rehabilitering ved forverring av alvorlig KOLS (akuttrehabilitering)
Kompleks rehabilitering
Arbeidsretta rehabilitering
Hvilke type rehabilitering som er aktuelt og finnes tilgjengelig for den enkelte pasient varierer. Hvordan rehabilitering er organisert varierer også. Et eksempel kan være poliklinisk rehabilitering som KOLS-skolen.
1. SPESIALISTHELSETJENESTEN
Dalane distriktsmedisinske senter, 2 øst
Dalane Distriktsmedisinske senter, kols skole
KOLS skolen, Helse Stavanger HF
2. KOMMUNEHELSETJENESTEN
Rehabilitering kan skje via korttidsopphold eller timebasert rehabilitering i kommunehelsetjenesten.
3. REHABILITERING - PRIVATE ORGANISASJONER
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke har flere rehabiliteringsinstitusjoner med avtale til Helse Vest RHF.
Søknad om opphold må sendes av lege. Det kan være fastlege, sykehuslege, bedriftslege eller privatpraktisererende spesialist.
Det må fylles ut Helfo skjema, Nærlands skjema eller fritekst.
Mer informasjon om søknadsprosessen på nettsiden lhl.no
4. FRITT SYKEHUSVALG
Forfatter: |
Sissel Judith Eike Pettersen Oddveig Karin Garpestad (Overlege) Kjersti Wathne (Avd. sykepleier) |
---|---|
Godkjent av: |
Oddveig Karin Garpestad (Overlege) |
Dokumentadministrator: | Charlotte Maurstad Atkins |
Dokument-ID: | 15440 |
Gyldig fra: | 09.05.2012 |
Revisjonsfrist: | 01.05.2013 |
Vært til høring i aktuelle avdelinger. Høringsuttalelser tatt til etterretning