Ernæring

Målet med ernæringsveiledning er å sikre at pasienter med kols oppnår eller opprettholder en god ernæringstilstand.

Definisjon

Med vekttap menes ufrivillig vekttap > 10 % av kroppsvekt i løpet av de siste 6

månedene, eller > 5 % i løpet av den siste måneden. Grenseverdiene for

kroppsmasseindeks for kols-pasienter er framstilt i tabellen under:

 

Vektkategorier     Kroppsmasseindeks

undervekt1                 < 21 kg/m2

normalvekt                 21 – 24,9 kg/m2

overvekt                     25 – 29,9 kg/m2

fedme kategori 1         30 – 34,9 kg/m2

fedme kategori 2         35 – 39,9 kg/m2

fedme kategori 3         > 40 kg/m2

Underernæring er definert som fettfri masse indeks (FFMI, består av vekten av muskler, kroppsvæske og knokler) < 16 kg/m2 hos menn og < 15 kg/m2 hos kvinner. FFMI er ansett som en bedre markør for å identifisere underernæring enn KMI, men krever eget måleutstyr som vanligvis ikke er tilgjengelig hos allmennlege.

I Helsedirktoratets retningslinjer om forebygging og behandling av underernæring (IS-1580) er undervekstsgrensen KMI = 18,5. Kolspasienter trenger mer å gå på, og i denne sammenheng er derfor grensen satt ved KMI = 21.

 

.

Hyppighet, årsaker

25 til 40 % av pasienter med alvorlig kols er underernærte. Lav fettfri masse (FFM) forekommer hyppig hos pasienter med kols, og sees hos ca 20 % av pasienter med moderat kols og 45 % med svært alvorlig kols.

Lav kroppsvekt og vekttap øker dødeligheten ved kols. Vektøkning kan bedre prognosen for normal- og undervektige pasienter med kols. Mange pasienter går ned i vekt som følge av redusert matinntak på grunn av dårlig matlyst og tung pust. Vektnedgang kan også være et resultat av økt energiforbruk i hvile og aktivitet på grunn av økt pustearbeid. Dette kan ha sammenheng med systemisk inflammasjon og økt proteinomsetting som samlet kalles pulmonært kakeksi syndrom. Vekttap og tap av muskelmasse er de alvorligste følgene av kakeksi. Redusert muskelstyrke gir mindre arbeidsevne, nedsatt livskvalitet, flere sykehusinnleggelser for kolsforverring, økt bruk av helsetjenester og høyere mortalitet.

Pasienter med kols har imidlertid også høyere prevalens av fedme enn friske. Fedme er vanligere ved mild og moderat kols enn ved alvorlig kols. Årsakssammenhengen mellom kols og fedme er ennå ukjent. Overvekt ser ut til å ha en beskyttende effekt på mortalitet hos pasienter med alvorlig kols, noe man ikke ser ved mild eller moderat kols.

Kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fiber og fisk kan beskytte mot kols. Studier antyder at inntak av kjøtt, dessert og foredlede kornprodukter kan øke risiko for kols.

Mange pasienter med alvorlig kols får innskrenket diafragmabevegelighet i forbindelse med stort inntak av mat. Pasienter med kols har økt risiko for osteoporose og brudd med økende alvorlighetsgrad av sykdommen.

 

Diagnostikk og behandling

∙         Undervektige inneliggende pasienter med alvorlig kols bør henvises til klinisk ernæringsfysiolog.

∙         Undervektige pasienter med alvorlig kols bør få energitett kost rik på protein og nødvendige næringsstoffer. Dette an bl.a. ivaretas med ferdigstilte næringstilskudd som kan bidra til å økt vekt.

Det er viktig å kombinere riktig ernæring med trening for å øke muskelmasse og ikke bare fettmasse.

Anabole steroider anbefales ikke.

Ved alvorlig kols og undervekt kan det søkes om næringsdrikker etter individuell refusjon. Refusjon krever spesialisterklæring.

Ernæringsveiledning

 

Ernæringsveiledning kan være individuell, foregå i grupper eller være basert på undervisning. Ernæringsveiledningen bør inneholde tiltak for å bedre næringsinntaket i hjemmesituasjon så vel som på helseforetaket. Sammensetningen av kostholdet med tanke på protein, karbohydrat og fett bør tilpasses den enkelte pasient. Vektøkning hos pasienter med kols er registrert ved både karbohydrat- og fettrik kost. Mange pasienter med kols er volumbegrenset med tanke på mat. Studier utført på eldre pasienter har vist at små hyppige energirike måltid kan øke energiinntaket sammenliknet med få og store måltid. Beriking av mat og bruk av ferdigstilte næringsdrikker i hjemmesituasjon kan hjelpe undervektige pasienter med kols til å holde vekten.

Anbefal små energirike måltid for å øke energiinntak og motvirke stinnhet

Pasienter med kols har ofte lite overskudd til å lage og spise mat, gjør mat enkel og lekker.

Energirike næringstilskudd bør fordeles ut over dagen for å unngå tap av matlyst og kan gjerne tas etter trening

Kilde : nafredo kols

 

Aktuelle linker : 

Refusjon/blåresept på næringsmidler

http://www.helfo.no/helsepersonell/grossister-og-leverandorer/Sider/dietetiske-neringsmidler.aspx

 

Underernæring

 

Kosthåndboken- veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten

NB: Husk at denne bare er til høring. Ny link må skrives når kosthåndboken er ferdig.