Kontinuerlig oksygenbehandling (LTOT)

( Lang tids oksygen terapi = LTOT)

 

Ved alvorlig kols med hypoksi skal oksygenbehandling hjemme vurderes.

Oksygen kan framskaffes fra komprimert gass, flytende form eller konsentrert fra vanlig luft gjennom en konsentrator. Oksygen skal i størst mulig grad gis kontinuerlighele døgnet.

 

LTOT i minst 15 timer per dag er vist å øke overlevelsen hos personer med kronisk respirasjonssvikt. Pasientens utgangsverdi av PaO2 i hvile heves til minst 8,0 kPa ved havnivå, og oksygenmetning (SaO2) heves til minst 90 %, slik at man sikrer adekvat tilførsel av oksygen til vitale organer

 

LTOT er indisert når:

- PaO2 ≤ 7,3 kPa eller dersom SaO2 er ≤88 % med eller uten hyperkapni; eller

- PaO2 er mellom 7,3 kPa og 8,0 kPa eller SaO2 er 89 % dersom det er

tegn til pulmonal hypertensjon, perifere ødemer på grunn av hjertesvikt

eller sekundær polycytemi

LTOT skal ikke gis til personer som røyker, og bør seponeres hos personer som begynner å røyke på grunn av eksplosjonsfare.(Nafredo)

 

Intermitterende oksygenbehandling

Ambulant oksygen gir umiddelbar positiv effekt på arbeidskapasitet under

belastningstester i laboratoriet. Begrenset dokumentasjon indikerer at kols-pasienter uten uttalt hypoksemi oppnår forbedret arbeidskapasitet og helserelatert livskvalitet ved tilførsel av ambulant oksygen under regelmessig trening. Den har ikke dokumentert langsiktig effekt. Oksygen har ikke vist seg å ha umiddelbar effekt på tung pust i forbindelse med anstrengelser, og det mangler dokumentasjon på langsiktig effekt.(Nafredo)

 

Søknad om O2  Ligger i DIPS (BL Utlån av beh.hjelpemidler)

 

 

Oksygen ved bilkjøring

Ved respirasjonssvikt (definert som PaO2 < 8 kPa og/eller PaCO2 > 6.5 kPa) oppfylles ikke helsekravene for å føre bil.

Tilførsel av oksygen via kolber/trykkflasker kan gi pasienten en arteriell oksygentensjon over 8 kPa, og dersom bruk av adekvat utstyr kan dokumenteres, kan man søke Fylkesmannen om dispensasjon fra helsekravene til å inneha førerkort:

Retningslinjer for fylkesmannen kapittel 21

Kols, Hypoksi og bilkjøring: dispensasjonssøknad førerkort

 

 

 

Oksygen ved flyreiser

Når et fly er i marsjhøyde vil kabintrykket være lavere enn på bakken og svare til en høyde på 1800-2400 meter (6000-8000 fot). Partialtrykket av oksygen i kabinluften vil da falle, og oksygeninnholdet kan være 15 % mot 21 % ved havnivå.

Personer med hypoksemi ved havnivå vil kunne utvikle alvorlig hypoksemi og tung pust under flyreise, og dette foresterkes ytterligere ved fysisk anstrengelser under reisen. Det individuelle fallet i PaO2 er vanskelig å forutsi.

En test (Hypoxia Altitude Simulation Test, HAST) med inhalasjon av luft med 15 % O2 og måling av PaO2 kan i noen grad forutsi fall i oksygentensjon.

Hvis PaO2 under HAST er lavere enn 6.6 kPa anbefales supplerende oksygen under flyreisen.

 

Indikasjon for HAST er:

-      Oksygenmetning (målt med pulsoksymetri) mellom 92 % og 95 % og samtidig kliniske risikofaktorer som kroniske lungesykdommer, nedsatt lungefunksjon, hjertesykdom og nedsatt aktivitetsnivå.

-      Oksygenmetning høyere enn 95 % hos personer som har hatt symptomer ved tidligere flyreiser.

 

Indikasjon for oksygentilførsel under flyreiser som varer over en time:

- Alle kolspasienter med oksygenmetning lavere enn 92 % på havnivå.

- Alle med hjemmeoksygenbehandling.

- Alle med positiv HAST-test.

Oksygendosen økes med 1-2 liter/min fra hviledosering eller fastsettes individuelt etter HAST-test. Flytende oksygen er forbudt under flyreise. Ved flyreiser med kortere varighet enn en time er kabintrykket høyere, og det er kun personer som bruker hjemmeoksygen som da trenger supplerende oksygentilførsel.

 

Lungesykdom og flyreise: preflight vurdering

 

Pasienten anbefales i god tid før reisen:

 

1) Å undersøke og gjøre avtale med reisebyrået/flyselskapet om supplerende oksygen må medbringes eller leies av flyselskapet.

 

2) Å avklare om flyselskapet forlanger MEDIF-skjema, og dokumentasjon på oksygenutstyr (se vedlegg 11).

 

3) Å kontakte behandlende lege for å få legeerklæring (eventuelt på engelsk) med opplysninger om bruk av oksygen.

 

4) Å kontakte den lokale behandlingshjelpemiddelsentralen, eventuelt

gassleverandøren og NAV-kontoret. De skal være behjelpelige med å skaffe nødvendige gassflasker eller konsentrator, og dekke ekstrautgifter til oksygen.