Ved kolsutredningen / diagnosetidspunkt:

 

Blodprøver

Hemoglobin for å påvise eventuell anemi og polycytemi

Leukocytter, kalium, kreatinin, alfa-1-antitrypsin hos personer yngre enn 40 år, og evt. pro-BNP ved usikkerhet om hjertesvikt.

 

Høyde/vekt/kroppsmasseindeks (KMI)

Spesielt viktig hos personer med kols og undervekt. Kartlegg vektendring siste år.

 

Elektrokardiografi (EKG)

EKG bør tas for å avsløre tidligere hjerteinfarkt, rytmeforstyrrelser og om det er tegn til høyre eller venstre hjertekammerhypertrofi.

 

Pulsoxymetri

Ved SpO2 < 92 % bør pasienten henvises for arteriell oksygenmåling.

 

Funksjonsmålinger

• Spør konkret etter graderingen av tung pust i henhold til NLS

• Bruk gjerne kolsvurderingerstest (CAT). Denne inkluderer 8 spørsmål og

er vist å avspeile hvor mye kols påvirker velvære og det daglig liv.

Testen er en sensitiv målemetode for å vurdere behandlingseffekt eller

klinisk forverring

(http://www.catestonline.org/english/index_Norway.htm

 

Røntgen thorax

Ved nydiagnostisert kols bør røntgen thorax tas for å utelukke andre diagnoser (lungekreft, hjertesvikt (lav sensitivitet), diffuse lungeparenkymsykdommer).Det er ikke grunnlag for regelmessige røntgenkontroller, men det bør tas ved endring i symptombildet som økende hyppighet og varighet av forverringer eller en episode med blodig oppspytt (hemoptyse).

         

Computertomografi av thorax er aktuelt ved stor diskrepans

mellom symptomer og spirometrisk lungefunksjon (for eksempel

ved emfysem) eller ved mistanke om bronkiektasier. Høy

stråleeksposisjon tilsier klare indikasjoner ved henvisning til

denne undersøkelsen.

 

 

Kilde: Nafredo KOLS kap 4.4