Bakgrunn

Mange pasienter med kols opplever psykiske problemer som en følge av sykdommen. Det kan skyldes sykdommens hovedsymptom, tung pust, som oppleves som skremmende og kan gi angstsymptomer. Anst og depresjon opptrer langt hyppigere hos personer med kols enn hos den generelle befolkning. Hos personer med stabil kols er depresjonssymptomer funnet hos opptil 42 % og øker opp til 62 % hos de med alvorlig grad av kols. Angst og depresjon er to av de minst behandlede komorbiditetene til kols.

 

Følelsen av angst og depresjon resulterer ofte i sosial isolasjon, ensomhet, hjelpeløshet, håpløshet og passivitet. Dette kan føre til at personer med kols slutter med aktiviteter som de er glad i. Det kan bli en ond sirkel med økende tung pust og dermed økende immobilisering med ytterligere forverring av tung pust og psykososial situasjon. Varierende grad av angst og depresjon kan også redusere livskvalitet hos personer med kols. Symptomer som tung pust, depresjon og angst er mer viktig for opplevelse av livskvalitet enn fysiologiske variabler og fysisk funksjon. Deprimerte pasienter med kols er vanligvis sykere enn andre med kronisk sykdom og klarer i mindre grad å følge opp igangsatt behandling.

Mangel på kunnskap hos pasientene om angst og depresjon som komorbiditeter til kols og om behandlingen bidrar til at dette ikke blir påvist. I tillegg har pasienten ofte en følelse av skam, noe som gjør dem mindre motiverte til å oppsøke helsetjenesten for diagnose og behandling. Røyking har også vist seg å ha en sammenheng med depresjon. Noen bruker sigarettrøyking som et hjelpemiddel for å redusere angstsymptomer. Tilstedeværelse av angst og depresjonssymptomer gjør det vanskeligere å slutte å røyke. Angst og depresjon symptomer kan kartlegges ved Montgomery and Aasberg depression rating scale (MADRS). Personer med kols som har positivt sosial støtte har også mindre depresjon og angst enn de som ikke har slik støtte. På grunnlag av dette anbefales det at personer med kols får psykososial støtte slik at de kan bryte den onde sirkelen av sosial isolasjon, angst og depresjon.

 

Psykososial støtte innebærer hjelp til mestring av fysisk funksjonstap og psykiske symptomer. En slik støtte kan fører til bedre livskvaliet . Legemidler mot angst og depresjon skal bare gies sammen med psykosial støtte. Erfaringene er mangelfulle med hensyn til kontrollerte kliniske forsøk med disse legemidler hos pasienter med kols.

Depresjon og angst

Depresjon og angst er vanlig hos kolspasienter og tilskrives ofte pasientenes fysiske begrensninger, isolasjon og fravær av sosiale aktiviteter. Tilstandene blir ofte oversett og forblir ubehandlet. Forekomst av disse tilstandene varier betydelig mellom studiene og skyldes nok ulike diagnostiske kriterier og hvor man velger kuttpunktet på måleskalaene for depresjon og angst. De biologiske mekanismene for depresjonen er ukjent, men enkelte hevder at den systemiske inflammasjonsmarkøren IL-6 er assosiert med tilstedeværelsen av depresjon. Depresjon og angst gir lengre og hyppigere sykehusopphold, reduserer livskvaliteten og gir tidligere død. Depresjonen samvarierer med åndenød, generell tretthet og søvnforstyrrelser.

 

Nytten av antidepressiva (trisykliske, selektive serotoninreopptakshemmere) ved kols har vært inkonklusiv i mange små kliniske forsøk. Flere studier har imidlertid vist at lungerehabilitering med trenings- og mestringsøvelser gir mindre depresjon og angst. Denne behandlingseffekten er uavhengig av dyspnéopplevelsen. Psykoterapi i tillegg til rehabilitering reduserer entydig depresjon og angst

 

Kilde: Nafredo Kols.

Litteratur:Maurer J, Rebbapragada V, Borson S, Goldstein R, Kunik ME, Yohannes

AM & Hanania NA (2008) Anxiety and depression in COPD: current

understanding, unanswered questions, and research needs. Chest 134, 43S-

56S.