Prognostisk vurdering av pasienter med kols
Det krever klinisk skjønn, erfaring, god kommunikasjon, godt samarbeid i helsevesenet, planlegging og mot å vurdere prognosen og behandlingsnivå av en pasient med kols. Lett til moderat kols er en kronisk sykdom med forverringer og behov for akuttmedisinske tiltak. Når sykdommen utvikler seg til å bli alvorlig oppfyller den før eller siden kriteriene for en palliativ situasjon, dvs. uhelbredelig sykdom, plagsomme symptomer og kort forventet levetid. Overgangen er glidende og individuelt forskjellig og det variable forløpet med forbigående forverringer som kjennetegner kols gjør vurderingen ofte vanskelig på sykehus, hvor man ser pasienten som oftest i en dårlig fase.
Figur 1: Sykdomsforløp ved forskjellige sykdomsgrupper
a) Kreft. b) Kols. c) Demens.
 |
Figur 1 illustrerer forløpet ved forskjellige sykdommer. Del b) viser forløpet ved kols og er funksjonen etter forverringer. Ved kols preges det kliniske inntrykket av når i forløpet man ser pasienten. Det er således viktig å vurdere pasientens prognose i stabil fase og ikke ved forverringer. Her tilkommer fastlegen en viktig rolle. Klinikeren må støtte seg til erfaring samt ta hensyn til funksjonsklasse, aktuelle lungefunksjonsmålinger, komorbiditet og sykdomsforløp når prognosen og behandlingsnivået ved eventuelle forverringer skal vurderes. Følgende kriterier fra Hospice and Palliative Care Association (Lynn J et al. 2001) er relevante for å vurdere om pasienten har nådd palliativ fase:
∙ Alvorlig lungesykdom med dyspné i hvile, trøtthet, redusert funksjonsevne, hyppige forverringer
∙ Cor pulmonale eller høyresidig hjertesvikt
∙ Hypoksi i hvile (paO2< 8 kPa) ved bruk av oksygen
∙ Hyperkapni (paCO2> 6,5 kPa)
∙ Andre faktorer: utilsiktet vekttap > 10 % de siste 6 måneder, hviletachykardi > 100/min
Videre kan vurderingen støttes av spørsmål som: Ville du vært overrasket om pasienten døde i løpet av de neste seks måneder?
Pasientpreferanser
Pasientens aktuelle og eventuelt tidligere ytrede ønsker angående livsforlengende tiltak og behandlingsnivå står sentralt i vurderingen. Det viser seg at leger ofte ikke snakker om dette med sine pasienter med KOLS, selv om pasientene selv setter pris på slike samtaler.
Kilde :Nafredo kols