Depresjon og angst

Depresjon og angst er vanlig hos kolspasienter og tilskrives ofte pasientenes fysiske begrensninger, isolasjon og fravær av sosiale aktiviteter. Tilstandene blir ofte oversett og forblir ubehandlet. Forekomst av disse tilstandene varier betydelig mellom studiene og skyldes nok ulike diagnostiske kriterier og hvor man velger kuttpunktet på måleskalaene for depresjon og angst. De biologiske mekanismene for depresjonen er ukjent, men enkelte hevder at den systemiske inflammasjonsmarkøren IL-6 er assosiert med tilstedeværelsen av depresjon . Depresjon og angst gir lengre og hyppigere sykehusopphold, reduserer livskvaliteten og gir tidligere død. Depresjonen samvarierer med åndenød, generell tretthet og søvnforstyrrelser.

Nytten av antidepressiva (trisykliske, selektive serotoninreopptakshemmere) ved kols har vært inkonklusiv i mange små kliniske forsøk. Flere studier har imidlertid vist at lungerehabilitering med trenings- og mestringsøvelser gir mindre depresjon og angst. Denne behandlingseffekten er uavhengig av dyspnéopplevelsen. Psykoterapi i tillegg til rehabilitering reduserer entydig depresjon og angst.

Kilde: Nafredo kols