Lukking av bukvegg ved primær laparotomi
1. Bakgrunn og formål
Sårruptur med påfølgende sårinfeksjoner er assosiert med betydelig morbiditet og mortalitet. Senere komplikasjoner som arrbrokk er også forbundet med betydelig morbiditet og redusert livskvalitet. Valg av suturmateriale, kirurgisk teknikk og pasientrelaterte faktorer er av betydning for risiko for sårruptur og postoperative arrbrokk.
Standardisering av bruk av suturmateriale, kirurgisk teknikk vil kunne redusere risiko for sårrupturer og arrbrokk etter primær laparotomi.
2. Metode
Det er godt dokumentert at bruk av langsomt reabsorberbar monofilament sutur med «small bites» teknikk av kun midtlinje aponeurosen / fascien, fortløpende suturteknikk uten tensjon og suturforbruk på minst 4 ganger sårlengden reduserer risiko for sårruptur og arrbrokk ved primær laparotomi uten preoperativt ventralhernie1-5. Metoden er kjent som Israelsson.
3. Gjennomføring
Bruk langsomt reabsorberbar monofilament sutur lengde 150 cm (PDS II, MonoPlus 1, Maxon)
• Start med glideknute i fascien i incisjonens ene ende, se figur 1
• Deretter lukkes fascien / aponeurosen med fortløpende sutur med 5 mm avstand fra fasciekant slik at suturen blir 10 mm bred og 5 mm avstand mellom suturene i kranial-kaudal retning
• Unngå unødvendig disseksjon av fascien, kun nok til at fascien blir godt identifisert
• Adapter sårkantene uten tensjon
• Avslutt med selvløsende knute («hekleknute»), se figur 2
Ratio av brukt suturlengde delt på sårlengden regnes ut
Det skal være bakvakt tilstede når laparotomi snittet lukkes
I operasjonsnotatet skal det stå hvilken metode som er anvendt samt ratio for suturforbruk/sårlengde. Hvis det er gjort avvik fra standard lukking ad modum Israelsson anføres dette.
4. Figurer
Litteratur
Forfatter: |
Kjartan Stormark |
---|---|
Godkjent av: |
Jens-Christian Knapp |
Dokumentadministrator: | Jens-Christian Knapp |
Dokument-ID: | 49464 |
Gyldig fra: | 30.12.2021 |
Revisjonsfrist: | 30.12.2023 |
Ny prosedyre.