Dyp venetrombose, DVT, Ortopedisk avdeling v. 1.3

Asymptomatisk DVT er en ufarlig tilstand som går tilbake av seg selv, som ikke skal behandles, og som en ikke skal lete etter.

Ved protesekirurgi og osteosynteser i hofte og kne er det regelen at en får ødem i det operert beinet. Noen får litt, noen får mere, og noen får svært mye uten at det i seg er et problem. Det å belaste fullt og gå mye er mest nyttig for å få bort hevelsen helt, noe som ofte kan ta flere måneder.

Hvis en leggmuskulatur er bløt, dvs at den dingler en del når en dunker den bakfra fremover, så foreligger det ikke en symptomatisk dyp venetrombose, og da skal en heller ikke foreta radiologiske undersøkelser da slike unødige undersøkelser kan påvise ufarlige småpropper i leggen som ikke skal behandles.

Symptomatisk DVT er noe annet. Da er leggen spent, hard og øm. Muskulaturen dingler ikke. Ømheten finner en best når en trykker bakfra fremover mot tibia og når en trykker på skrå forfra medialt på karstammen mot femur. Når det er hematomer som har seget ned i leggen, vil dette gi ømhet i leggen. Da finner en like mye ømhet når leggen komprimeres fra side mot side, en ømhet en ikke finner ved dyp venetrombose. Symptomatisk DVT skal alltid behandles.

Hvis en finner kliniske tegn som gjør at en kan mistenke at det foreligger en symptomatisk DVT, skal en velge ultralyd og ikke venografi for å verifisere. Venografi er langt mer fintfølende i leggen, og den påviser følgelig småpropper som ikke trenger behandling, men når disse først er nevnt i beskrivelsen fra røntgenlege, så fanger bordet. Ultralyd er bra nok for å påvise trombosering på lår og i knehase, og er det ikke tromber der, så er det ikke en trombose som skal behandles.

Hvis det påvises en symptomgivende dyp venetrombose som skal behandles,kan en gi: Xarelto 15mg x 2 i tre uker(42 tabeletter) og deretter 20 mg x1 i ytterligere tre måneder (98 tabeletter).Skrives på "blå resept". Vær oppmerksom på at det er normal nyrefunksjon. Hvis ikke må en redusere dosene.

Asymptomstiske tromber, dvs leggvenetromber, skal en ikke lete etter. AAOS og ACCP har gitt anbefalinger: En ser at ultralyd og venografi er like bra når det gjelder å unngå lungeemboli, og at oppsporing og derved behandling av asymtomatiske tromber, dvs leggvenetromber, ikke betyr noe som helst for lungeembolifrekvens. Dette er bakgrunnen for den anbefalingen som kom senere fra AAOS og ACCP i fellesskap om at en skal velge ultralyd da den ikke påviser asymptomstiske uviktige leggvenepropper.