Helsehjelp mot foreldres/de foresattes vilje-Kvinne- og Barneklinikken v. 2.2

1. Hensikt

Hensikten med prosedyren er å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp

 

2. Omfang

Rutinen berører både Kvinneklinikken og Barne- og ungdomsklinikken. Rutinen kan også omfatte nyfødte barn på Nyfødtintensiv, og da ligger vanligvis mor/foreldrene inne sammen med barnet på Nyfødtintensiv 3D.

 

3. Definisjoner

Som hovedregel skal man alltid forsøke å få foreldre sitt samtykke til at barnet kan motta helsehjelp.

  • Krav om samtykke fra de med foreldreansvaret for barn under 16 år (Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4)

  • Unge over 16 år samtykker i utgangspunktet selv (Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 b)

  • Barn mellom 12 - 16 år har i noen tilfeller selvstendig samtykkekompetanse (jf Pasient og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav c)

 

4. Beskrivelse

  • Akutte nødhjelpsituasjoner (Helsepersonelloven §7 Øyeblikkelig hjelp)

”Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av Pasientrettighetsloven §4-9 skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelp er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen”.

Ovenfor siterte §7 skal nyttes ved situasjoner når et barn er i en akutt nødhjelps situasjon. Helsepersonell har da en plikt til å yte hjelp for å gjenopprette og/eller vedlikeholde vitale funksjoner og for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse. «Påtrengende nødvendig» innebærer at hjelpen som skal gis, kan ha effekt på helsetilstanden.

Begrensningene i Pasientrettighetsloven §4-9 som omtaler retten til å nekte å motta helsehjelp gjelder bare for personer >18 år. (f.eks. nekte blodoverføring som er påtrengende nødvendig).

  • Annen behandling mot foreldrenes vilje (som ikke omfattes av §7)

Fra Lov om barneverntjenester § 3-7: Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling, siteres følgende:

”Dersom det er grunn til å tro at et barn lider av livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og dersom foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan Fylkesnemnda vedta at barnet med bistand fra Barneverntjenesten skal undersøkes av lege eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Fylkesnemnda kan også vedta at en slik sykdom skal behandles på sykehus, eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege”.

Hvis en situasjon som beskrevet i § 3-7 oppstår på sykehuset skal pasientens kontaktlege eller vakthavende lege kontakte barneverntjenesten i pasientens hjemkommune, eller aktuell barnevernsvakt.

Pasientens kontaktlege eller vakthavende lege sender et notat til barneverntjenesten om barnets situasjon og begrunner behovet for et vedtak. Barneverntjenesten utreder således hastesak til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogaland. Fylkesnemnda fatter vedtak med bakgrunn i forelagt informasjon og evt. møte med foreldrene. Vedtaket formidles til pasientens kontaktlege og foreldrene. Kvinne-/barneklinikken kan benytte sosionom til å assistere legen med den formelle saksgangen.

  • Behandling der den ene av foreldrene motsetter seg helsehjelp (Pasientrettighetsloven §4-4)

Det er tilstrekkelig at én av foreldrene, eller andre med foreldreansvar samtykker til helsehjelp som kvalifisert helsepersonell mener er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade. Forutsetningen er at helsepersonell, ut fra en helsefaglig vurdering, mener at barnet vil ta skade dersom barnet ikke får denne helsehjelpen. Det må være risiko for mer enn ubetydelig skade eller ubehag. Bestemmelsen gjelder både fysisk og psykisk skade og ubehag.

  • Klagemulighet

Beslutning om helsehjelp etter § 4-4 kan påklages til Fylkesmannen etter kap. 7.

 

5. Avvik

Eventuelle avvik registreres i Synergi

6. Kilder