Amming og mastitt v. 1.3

Prosedyre Kvinneklinikken SUS ©

 

Generelt

Kvinner med spørsmål om mastitt etter fødsel henvises direkte til Kvinneklinikken og får sitt behandlingsforløpet der, ikke i Akutt mottak (MOBA) eller ved Brystdiagnostisk senter (BDS).

Dagtid: vurdering ved gynekologisk poliklinikk.

Kveld/helg/natt: vurdering ved gynekologisk sengepost 4AC.

Innleggelse er ved gynekologisk sengepost 4AC.

Kvinner som får mastitt > 1 år etter fødsel skal ikke til KK, men direkte til henvises til bryst- og endokrin-kirurgisk seksjon for vurdering der (RTG-avdelingen i helger).

 

5 stadier

1)   Melkestase (melkespreng)

2)   Tilstoppede melkeganger

3)   Inflammatorisk mastitt – abakteriell

4)   Bakteriell mastitt

5)   Abscess

Overgangene kan være flytende, men viktig differensiering med tanke på behandling.

 

Symptomer

De første stadiene gir hevelse, rødhet og varmeøkning. Ingen generell sykdomsfølelse og temperatur vanligvis <38,50C.

Inflammasjon og bakteriell infeksjon er ofte unilateral, feber (>38,5 0C), sykdomsfølelse, hevelse, rubor, smerter, sår/sprekker, frostanfall etc.

Abscess (ca. 10%) oppstår som et resultat av stadiene før. Unilateral, lokalisert rubor og smerte, forskjøvet brystknopp, redusert melkeproduksjon og sykdomsfølelse.

Ultralyd er avgjørende for abscessdiagnostikk.

 

CRP er ofte kraftig forhøyet, men er ikke avgjørende for om man skal bruke antibiotika. CRP er godt mål på effekt av behandlingen.

 

Ved innleggelse

Vakthavende gynekolog tar opp journal og legger en plan for behandling:

a)    Sykepleier ved 4AC har som oppgave å kartlegge og legge en plan for hjelp til den ammende. Tar kontakt med barselhotellet dersom det ikke er riktig kompetanse hos sykepleiere/hjelpepleiere på vakt.

b)    Bact-us av melk og brystvorte.

Melkeprøve:

•         Vask fingrene godt i såpevann

•         Vask brystet

•         Håndmelk brystet og kast de første milliliterne med melk

•         Melk ned i en steril beholder

c)    Ved mistanke om abscess henvisning til BDS

d)    Lav terskel for samhandling med kirurgisk P2, evt. bryst – og endokrin-kirurgisk seksjon.

 

Behandling

Start først med konservativ behandling og god ammeteknikk. Viktig å vurdere allmenntilstand og temperatur.

 

Det har kommet nye internasjonale anbefalinger for ammingen.

 

·         Amme som normalt på etterspørsel fra barnet

·         Bruke kalde omslag i 10-20 minutter mellom amminger for å få ned hevelse i brystvevet

·         IKKE massere brystet

·         Varme omslag på brystet rett før amming kan lette utdriving av melk

·         Ibuprofen og paracetamol mot inflammasjon og smerter.

·         Oxytocin (Syntocinon ®) nesespray ved behov (ikke bedre enn placebo (Cochrane)).

 

Tydelig klinisk bedring etter tømming av affisert bryst støtter mistanken om inflammatorisk framfor bakteriell mastitt.

 

 

Bakteriell mastitt:

Skyldes vanligvis betalaktamaseproduserende gule stafylokokker

 

-      Dikloksacillin po 500 mg x 4. Alvorlig infeksjon kloksacillin iv 2 g x 4

-      Ved penicllinallergi: Erytromycin iv 500 mg x 4 eller Klindamycin 300 mg x 4 po

Behandlingstid er 10 dager (lenger ved residiv/alvorlig sykdom). Overgang til oral behandling ved klinisk bedring.

 

Konferer infeksjonsmedisiner ved mistanke om streptokokkmastitt (raskere forløp og sykere pasient), MRSA, eller usikkerhet om behandling.  

 

Viktig å opprettholde amming

Husk at sopp også kan være etiologi.

 

Ved abscess

-      Ved mistanke om abscess må det sendes henvisning i DIPS til BDS på dagtid, samt telefonisk kontakt med radiolog ved BDS.

-      RTG-avdelingen i helger og helligdager, samt telefonisk kontakt med RTG-lege.

-      Abscess dreneres av BDS, RTG eller kirurgisk avdeling.

-      Det er viktig at behandling/plan dokumenteres i DIPS.

 

a) Primærbehandling: aspirasjon og prøve til bact us.

b) Abscess > 3 cm: aspirasjon og innleggelse av pig-tail kateter

c) Hvis dette ikke fører frem kontaktes vakthavende P2 (calling *4-9009):

-      Incisjon og drenasje i narkose (radiært, unngå incisjon i området nær areola.)

-      Inn med finger i sårhulen og bryt ned septa

-      Legg inn en jelonet-veke som dren (ikke bølgedren), tas ut 1. postop. dag.

-      Skylle med temperert saltvann (kvinnekateter), og legge inn sølv (f.eks. Aqvacel Ag Ekstra). Sølvet er aktivt i 14 dager, bør ligge over tid. Skiftes ved gjennomsiving.

a)  Sårhulebiopser til avdeling for patologi.

 

Råd og veiledning

Se Brystspreng, melkespreng/stase, mastitt og abscess_FHI (Ikke tilgjengelig)

Sjekkliste for ammeveiledning se Barsel - Ammeveiledning - sjekkliste - Pasientinformasjon

 

 

Laktasjonshemming:

I de fleste tilfeller er det mulig å anbefale ikke-farmakologiske metoder for å hemme laktasjon. Ofte kommer man til målet ved gradvis å redusere mengde og antall uttømminger. Bruk stram sports BH slik at det oppstår mottrykk. Kroppen oppfatter at brystene er fulle, og produksjonen avtar.

Hvis kvinnen i stedet ønsker medikamentell behandling ‑ Kabergolin (Dostinex®):

<24 timer: 0,5 mg 2 tbl. x1

>24 timer eller etablert amming: 0.25 mg hver 12. time i to døgn, tilsammen 1 mg.

Kontra-indisert ved alvorlig psykose, leversvikt, ikke-behandlet hypertensjon. Skal tas sammen med mat.

 

 

Differensialdiagnoser (ved feber):

·         Endometritt

·         Dyp venetrombose/lungeemboli

·         Urinveisinfeksjon

·         Øvre luftveisinfeksjoner

·         Virusinfeksjoner

·         Eksem og andre hudlidelser

·         Galactocele

·         Fibroadenom og carcinom

 

Brystcancer kan forekomme hos ammende kvinner!  Oppstår hyppigere under graviditet.

 

 

Kilder:

1.    Felleskatalogen og https://relis.no/sporsmal_og_svar/6-7508?source=relisdb

 

2.    https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming-nka/medisinske-brystkomplikasjoner-ved-amming/brystspreng-mastitt-og-abscess#mastitt

 

3.    https://ammehjelpen.no/brystbetennelse/

 

Flere kilder og referanser se Brystspreng, melkespreng/stase, mastitt og abscess_FHI (Ikke tilgjengelig)