Endringer er understreket.

1.     Hensikt: 

Rutinen beskriver bruken av flerkulturell doula under fødsel, med fokus på å skille mellom rollen til en profesjonell tolk og en flerkulturell doula. Bruk av både profesjonell tolk og flerkulturell doula skal bidra til å sikre pasientsikkerheten og pasientrettigheter, hvor helsepersonell skal tilrettelegge for informasjon og sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene (Pasientrettighetsloven § 3-1 og § 3-2).

Hensikten med prosjektet prosjektet »Sårbar, gravid og ny i Norge-trygg under fødsel med flerkulturell doula» er blant annet å trygge og sikre likebehandling for nyankomne innvandrerkvinner når de skal føde på sykehuset. Gjennom støtten fra den flerkulturelle doulaen får de informasjon og praktisk hjelp både før, under og etter fødselen.

 

2.     Omfang:

Rutinen gjelder kun i de tilfeller hvor kvinnen har fått tildelt en flerkulturell doula fra prosjektet. Bruk av profesjonell tolk skal alltid vurderes når pasient og helsepersonell ikke har felles språk. Dette for å sørge for at informasjonsflyten er god nok.

 

3.     Definisjoner:

·         Flerkulturell doula er en fødselsledsager som har født selv, og som hjelper den fødende med informasjon, gir praktisk, fysisk og emosjonell hjelp. Den fødende og doulaen har et felles språk, som doulaen behersker i tillegg til norsk.

·         Profesjonell tolk er bestilt fra tolkebyråene SUS har avtale med

·         Målgruppen for prosjektet er: Kvinner med minoritetsbakgrunn, og spesielt kvinner med kort botid i Norge, lite sosialt nettverk og begrensede norskkunnskaper.

 

4.     Ansvar:

Avdelingen har ansvar for å tilrettelegge for den flerkulturelle doulaens tilstedeværelse, i og med at SUS er med i prosjektet. Jordmor Sonja Auberg er lokal prosjektkoordinator for prosjektet.  Marit Stene Severinsen er prosjektleder sentralt fra Sanitetskvinnene/OUS og har overordnet ansvar for prosjektet.

 

Den flerkulturelle doulaen har ikke medisinsk ansvar, eller ansvar for å oversette medisinsk informasjon. De er lønnet av Sanitetsforeningen.

 

5.     Beskrivelse:

Prosjektet «Flerkulturell doula» startet ved OUS i 2017. Tilbudet er rettet mot nyankomne innvandrerkvinner i en sårbar livssituasjon. Doulaen snakker kvinnens språk og norsk, har født barn i Norge, og kjenner det norske helsesystemet. Hennes oppgave er å støtte kvinnen både før, under og etter fødsel. Den flerkulturelle doulaen får kompensert for oppdragene, med inntil 20-25 timer. De har deltatt på kurs i 7 dager og lært om fødsler, barseltid, amming og seksuell helse. Den flerkulturelle doulaen har ikke kompetanse i å oversette medisinske begreper, men behersker hverdagskommunikasjon, så det er viktig at helsepersonell veileder enkelt og forståelig.

Det er vanligvis etablert kontakt mellom den flerkulturelle doulaen og fødekvinnen i forkant av fødsel. Det er den fødende som tilkaller doulaen. Dersom fødselen blir langvarig, kan en annen flerkulturell doula overta ansvaret. De følger arbeidstidsreglementet og skal ikke jobbe lengre enn 12,5 timer i strekk. Den flerkulturelle doulaen er med kvinnen i tillegg til partner/ledsager.

 Den flerkulturelle doulaen er først og fremst en emosjonell og praktisk støtte og snakker kvinnens språk.  Hennes hovedoppgave er å bidra til:

·         At fødekvinnen føler seg trygg under fødsel

·         Å dele praktisk kunnskap

·         Mestringsfølelse hos fødekvinnen

·         At tilliten mellom fødekvinnen og helsevesenet er god

Den flerkulturelle doulaen har taushetsplikt.

 

Profesjonell tolk

Dersom det er behov for å oversette medisinsk informasjon, skal en profesjonell tolk kontaktes. Følg rutinen for bestilling av tolk.

Tolking er en profesjonsutøvelse med krav til kvalifikasjoner. Tolken har yrkesetiske retningslinjer som han/hun må følge. Blant annet skal en tolk gjengi innholdet i alt som kommer til uttrykk, uten å utelate, endre eller tilføye noe. De skal opptre upartisk og ikke komme med egne meninger i samtalen. Tolken har også taushetsplikt.

Det er viktig at tolk brukes i svangerskapsomsorgen og barseltiden. Dette gjelder ved polikliniske samtaler i forkant av fødselen, ved spesielle/akutte hendelser under fødsel, og ved induksjon eller andre elektive inngrep. Økt tolkebruk i forbindelse med fødsel anses som en del av prosjektet, og den flerkulturelle doulaen kan derfor ha en pådriverrolle for økt bruk av tolk ved å minne helsepersonell på fødekvinnens rettigheter til tolk.

 

6.     Avvik:

Ved akutte hendelser er det ikke alltid mulig å få tak i tolk på kort varsel. Da kan den flerkulturelle doulaen formidle at helsepersonell må handle raskt, at hun er i trygge hender og vil få informasjon med tolk i etterkant.

Avvik fra rutinen kan forekomme i spesielle tilfeller.           

 

7.     Kilder/Referanser:

Informasjon om flerkulturell doula ved OUS: https://oslo-universitetssykehus.no/likeverd-og-mangfold/flerkulturell-doula

Pasientrettighetsloven

EQS: Bruk av tolk –tolketjenester