Fødselsangst

Fødselsangst v. 2.1, 03.01.2019

 

Forebygging av fødselsangst:

God informasjon før og under fødselen. Vær lydhør og oppmerksom overfor den fødende. Bruk kvinnens fødselsplan, og la henne medvirke i evt endring.

Unngå sprikende informasjon, få bekreftet kvinnens oppfatning. Spesielt ved kompliserte fødselsforløp er det viktig å tilstrebe god kontinuitet og godt tverrfaglig samarbeid. Involver kvinnen i planen. Informer alltid i akutte situasjoner, kort og direkte.

Etter kompliserte fødsler og traumatiske opplevelser må en sørge for en ettersamtale, og kartlegge behovet for ytterligere oppfølging på fødepoliklinikken eller i primærhelsetjenesten. Dokumenteres i journal. Der det ikke er mulig for forløsende lege/jordmor å ha samtalen, må den ansvarlige jordmor/lege på barselenheten sørge for at dette ivaretas av en annen.

 

Håndtering av fødselsangst:

Sett deg godt inn i henvisningen fra primærhelsetjenesten og informasjon fra tidligere svangerskap/fødsler. Be evt om tilleggsinformasjon.

Informer om tid til rådighet og rammer for oppfølgningen.

Kvinnen skal medvirke i behandlingen, gjerne med partner, og en må avklare forventingene til oppfølgningen. (Pasientrettighetsloven kapittel 3)

Oppfordre henne til å fortelle om sin situasjon. Videre avklaring med åpne spørsmål, aktiv lytting og bekreftelse verbalt og non verbalt.

Prøv å skape en konstruktiv prosess hvor kvinnen/ paret er aktivt deltagende både i bearbeidelse av tidligere opplevelser og i å planlegge fødselen.

Å skrive ned tidligere opplevelser, og ønsker for denne fødselen kan bidra i bearbeidelsen og være utgangspunkt for en fødselsplan.

Mange kvinner med fødselsangst har vært utsatt for seksuelle overgrep/ krenkelser. Vurder å stille åpne spørsmål om dette.  Lytt, og informer om hvordan dette kan påvirke graviditet og fødsel. Gi veiledning om aktuell støtte og tiltak.

Noen kvinner er absolutt ikke motivert for å føde vaginalt. Hvor mye tid som skal brukes før legen tar en avgjørelse er avhengig av om man er i en konstruktiv prosess. Induksjon gir mulighet for å ha en kjent jordmor under fødselen. 

 

Kvinnen/ paret skal bli tatt på alvor og være med i beslutningen om forløsningsmetode etter å ha fått informasjon om valg og konsekvenser av f. eks planlagt keisersnitt eller induksjon av fødsel. Det må gis tydelig informasjon om at i et normalt svangerskap er vaginal fødsel tryggest for mor og barn. Den endelige avgjørelsen er et medisinsk ansvar, men en bør sikre at kvinnen opplever at hun er blitt hørt. (Pasientrettighetsloven kap.3).

 

Gi tilbud om videre oppfølging/ tverrfaglig samarbeid. Det kan være aktuelt å henvise til anestesilege, psykolog DPS og samarbeide med primærhelsetjenesten, barnevernet, fødeavd, barsel avhengig av problemet.

 

Journalføring iDips, ”NB-notat”/ønsker i NATUS, og notat på Helsekort for gravide.