HST - Barn/søsken som pårørende v. 2.3, 07.12.2021

 1.      Hensikt: 

  • Ta vare på barns/søskens behov når de er pårørende/etterlatte.
  • Barn og søsken som er pårørende skal få forståelig og tilstrekkelig informasjon, og nødvendig oppfølging.
  • Bidra til helhetlig og koordinerende tjenester til familier med mindreårige barn/søsken.

Bakgrunn er i henhold til følgende : Helsepersonelloven §§ 10a-b, Helsepersonelloven § 25., Helsepersonelloven § 3-7 ,  Rundskriv IS-8/2012, Pårørendeveileder - Helsedirektoratet, Barneloven §30, Barnekonvensjonen artikkel 3 og 12 og Menneskerettighetsloven §§2-3


Kunnskapsgrunnlaget:

  • Barns hverdag blir påvirket når noen i familien blir syke.
  • Barn har rett på å bli inkludert, informert og hørt når sykdom rammer familien.
  • Ivaretagelse av pasientens barn/søsken kan gi positive ringvirkninger for pasienten.
  • Tidlig innsats kan forbygge utvikling av problemer hos barn.
  • Godt samarbeid med familien styrker barn/søsken i pårørende arbeidet.

2.      Omfang:

  • Barn/søsken (0 til 18 år) av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Omfatter biologiske barn, adoptivbarn, stebarn, fosterbarn og søsken.
  • Helsepersonell som gir helsehjelp til pasienter med mindreårige barn/søsken.
  • Ledere for helsepersonell som ivaretar barn/søsken som pårørende.

3.      Ansvar:

Alt helsepersonell med ansvar for pasienter med psykisk sykdom, rusavhengighet og alvorlig somatisk sykdom/skade, har plikt til å dekke behovet for informasjon og nødvendig oppfølging av pasientens mindreårige barn/søsken.

3.1 Helsepersonell

Ansvaret er i utgangspunktet lagt til det helsepersonell som har ansvar for behandlingen av den som er syk. Ansvaret innebærer:

  • Søke å avklare om pasienten har mindreårige barn/søsken. Hent frem pasientopplysninger for aktuell pasient via F5, eller velg fra meny Pasient | Pasientopplysninger.
  • Fyll ut "Barn som pårørende-kartleggingsskjema" i DIPS til punkt om INFORMASJON umiddelbart, resten av punktene skal fylles ut så fort som mulig senest innen en uke.
  • Gjennomføre samtale med voksne pasienter eller foreldre til syke barn om hvordan barn/søsken skal få informasjon om pasientens helsetilstand.
  • Plikt til å bidra til å dekke barnet/søskens behov for informasjon og nødvendig oppfølging.
  • Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet tilby barnet/søsken og andre som har omsorg for barn/søsken å ta del i en slik samtale.
  • Innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig.
  • Bidra til at barn/søsken og personer som har omsorg for barn/søsken, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær.
  • Ha generell informasjon om lokale samarbeidspartnere som kan følge opp barn/søsken.
  • Innhente samtykke fra voksen pasient eller foreldre til mindreårig pasient, når det er behov for å kontakte eksterne samarbeidspartnere. Muntlig samtykke dokumenteres i journal.

3.2 Virksomhetens ledelse

Arbeidet med barn/søsken som pårørende er forankret hos fagdirektøren i helseforetaket.

Virksomhetens ledelse på hver enhet (avdeling, sengepost, poliklinikk etc.) skal sørge for at det er oppnevnes barneansvarlige i enheten, jf. Spesialisthelsetjenestelovens § 3-7a. Det anbefales minimum 2 barneansvarlig pr. enhet.

Virksomhetens ledelse har det overordnede ansvar for at lovkravene er oppfylt. Ansvaret innebærer:

  • Oppnevne koordinator for barn/søsken som pårørende ved SUS.
  • Sikre at barn/søskens rettigheter blir ivaretatt når deres pårørende mottar behandling ved SUS.
  • Sørge for at barn/søsken som pårørende er en del av sykehusets satsningsområde for tidlig intervensjon og for å fremme folkehelseperspektivet.
  • Sørge for at barne-/søskenansvarlige kan delta på aktuelle kurs og veiledning og følger opp overordnet kompetanseplan for barne-/søskenansvarlig.
  • Påse at alle nyansatte blir informert om rutiner og holdninger i forhold barn/søsken som pårørende og følger opp overordnet kompetanseplan for helsepersonell med hensyn til barn/søsken som pårørende
  • Påse at enheten er tilrettelagt for å ta imot barn.
  • Påse at informasjonsmateriell er tilgjengelig for pasienter, pårørende og ansatte.
  • Kvalitetssikre at ansatte følger retningslinjer, jfr. Resultater fra multisenterstudien Barn som pårørende

3.3 Koordinator for Barn/søsken som pårørende ved SUS

Koordinator for Barn/søsken som pårørende skal sørge for at helseforetakets arbeid med barn/søsken som pårørende ivaretas. Ansvaret innebærer:

  • Koordinator rapporterer til fagdirektør og skal være rådgivende organ for fagdirektør og LG- gruppen
  • Være i tett dialog med klinikkenes ledelse slik at retningslinjer og prosedyrer blir gjennomført og etterlevd
  • Koordinere barne-/søskenansvarlig helsepersonell i foretaket.
  • Ha oversikt på barneansvarlig personell
  • Organisere samlinger for barne-/søskenansvarlig med undervisning og veiledning.
  • Rådgiver for barn/søskenansvarlig og annet helsepersonell.
  • Utvikle og videreutvikle retningslinjer.
  • Samle, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om barn/søsken som pårørende.
  • Ansvar for at den løpende operative delen av barn/søsken som pårørende arbeidet fungerer, eksempelvis veiledning, inspirasjonsdager, informasjonskampanjer og sikre undervisning/opplæring av barneansvarlige og ledere
  • Oversikt på oppfølgingstiltak og initiere samarbeid med kommuner, private deler av spesialisthelsetjenesten og frivillig organisasjoner.

         Bindeledd mellom helseforetak, utdanning- og forskningsinstitusjoner og det nasjonale kompetansenettverket BarnsBeste.

         Initiere forslag til forskning og tjenesteutvikling

         Legge frem forslag til nye rapporter og videre organisering.

3.4 Barne-/søsken ansvarlig personell

Alle avdelinger/poster/poliklinikker skal til enhver tid ha barne-/søsken ansvarlig personell. Ansvaret innebærer:

  • Koordinere og fremme arbeidet i egen enhet.
  • Sørge for internundervisning på egen enhet.
  • Informere og veilede kollegaer uten å overta ansvar.
  • Ha oversikt over aktuelle tilbud og hjelpeinstanser internt og eksternt.
  • Ha god kunnskap om barn/søsken som pårørendes situasjon og behov.
  • Ha god kunnskap om kommunikasjon med barn.

4.      Beskrivelse:

Når en pasient med sykdom etter punkt 1 får helsehjelp, skal det foretas en kartlegging ved innkomst om vedkommende har barn/søsken, 0-18 år, jfr punkt 3.1

Innen en uke skal det foretas en nærmere kartlegging om pasienten har barn/søsken. Det skal gjennomføres en samtale med pasient/foresatte om hvem som skal informere og hvordan pasientens barn/søsken skal informeres om pasientens helsetilstand. Dette skal dokumenteres i pasientens journal, jf. Forskrift om pasientjournal bokstav b https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168/§8

Dersom det under samtalen fremkommer at pasienten har mindreårige barn/søsken som ikke har nødvendig omsorg, må barnevernet kontaktes, jf. Helsepersonelloven § 33.

Mal for melding til barneverntjenesten ligger i DIPS. Prosedyre for melding til barnevernet ligger i EQS, ID 41028

Dokument «HST - Melding til barneverntjenesten», ID 41028 - EQS (ihelse.net)



5.      Avvik:

Denne prosedyren kan ikke fravikes.

6.      Kilder/Referanser:

Regional rutine: Barn som pårørende i DIPS.

Helsepersonelloven

Spesialisthelsetjenesteloven

Forskrift om pasientjournal

Rundskriv IS-5/2010 Barn som pårørende Pårørendeveilederen

Rundskriv IS-8/2012 -Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer

https://sshf.no/helsefaglig/kompetansetjenester/barnsbeste

Nasjonalt kunnskapssenter/helsebiblioteket