KPHV - Kvinneklinikken: Gravide barselkvinner med alvorlig psykisk sykdom v. 1.0, 29.04.2019

1.     Hensikt: 

Sikre rett henvisning til instans fra primærhelsetjenesten og god samhandling mellom behandlere i somatisk (obstetrikk), psykisk helsevern og primærhelsetjenesten slik at svangerskap, fødsel og barseltid kan forløpe trygt. Det er viktig med god samhandling og medvirkning fra kvinnen og hennes nærmeste gjennom graviditeten, planlegging av fødsel og oppfølging i barseltiden.

 

Risikoen for tilbakefall under graviditet og spesielt postpartum er høy (25% ved bipolar sykdom, 50% etter tidligere fødselspsykose). Tidlig diagnose og behandling kan bedre utfallet på kort og lang sikt. Alvorlig psykisk sykdom er assosiert med høyere forekomst av svangerskapskomplikasjoner.

 

2.     Omfang:

Omfatter kvinner med tidligere eller aktuell

- psykose, fødselspsykose, schizofreni, schizoaffektiv lidelse og uspesifisert psykose.

- bipolar lidelse type 1.

- alvorlig posttraumatisk stress disorder (PTSD) eller personlighetsforstyrrelser med innleggelser.

 

3.     Ansvar:

         Behandlere i respektive klinikker som først kommer i kontakt med pasienten og vedkommendes problemstilling jfr. Punkt 4, underpunkt v.

         KK har en særskilt ansvar for å vurdere forsvarligheten i forhold til graviditet og somatiske forhold. Det er vesentlig at en er oppmerksom på og tar høyde for at kunnskaps nivå om graviditet er lavt og mulighet for å overvåke dette begrenset ved døgnenheter i KPHV.

 

4.     Beskrivelse:

Oppfølging ved kjent alvorlig psykisk lidelse, eller ved debut tidlig i svangerskapet.

 

A.   Hvis kvinnen trenger oppfølging/kontakt med KPHV og KK gjennom svangerskap og barseltid:

i)     Fastlegen henviser til poliklinisk behandling ved det DPSet som pasienten geografisk tilhører evt. til KK, fødepoliklinikken, når behovet erkjennes.

ii)    Kvinnen bør om mulig følges opp av tidligere behandler.

iii)   Kvinner som er henvist fødepoliklinikken får avtale. Hun får kontaktlege og evt. kontaktjordmor.

iv)  Henvisning fra KPHV til KK: Behandler henviser til KK, fødepoliklinikken med informasjon om behov for spesiell oppfølging.

v)    Behandlerteam opprettes i samråd med kvinnen.  (fødselslege/jordmor/psykiatrisk behandler/primærhelsetjeneste/evt. pårørende) Den behandler (fra KPHV eller KK) som først ser behovet for et tverrfaglig team tar initiativ til at det opprettes.

 

Behandlerteamets oppgaver:

vi)  Se til at det er opprettet kontaktlege/kontaktbehandler? Ved behov opprette koordinator – helst i primærhelsetjenesten.

vii) Lage plan for oppfølging og samarbeid mellom KPHV og KK og primærhelsetjenesten sammen med kvinnen, fortløpende tilpasning etter behovet.

viii)        Samtykkekompetanse for somatisk/psykiatrisk helsehjelp vurderes fortløpende der det er aktuelt.  

ix)  Bestemme medisinering (psykiater).

x)    Identifisere utfordringene kvinnens psykiske sykdom utgjør ved fødsel.

xi)  Fødselslegen i teamet tar stilling til forløsningsmetode sammen med kvinnen og behandlere KPHV etter tilstrekkelig prosess. Selv om vaginal fødsel er plan A kreves en konkret plan B for keisersnitt, akutt eller elektivt – og omvendt ved uventet rask vaginal fødsel. Induksjon av fødsel vurderes ut fra somatiske og psykiatriske forhold.

xii) Fødselslegen sørger for å legge plan for smertelindring/anestesi med anestesioverlege obstetrikk.

xiii)        Fødselslegen kontakter nyfødtlege og evt. andre spesialiteter i somatikken etter behov. Nyfødtlege informerer foreldre der det er aktuelt.

xiv)        Plan for barseltiden, før og etter utskrivning, se punkt C.

 

B.   Ved akutt debut, aktivering eller forverring av alvorlig psykisk sykdom eller alvorlige psykiske symptomer, oftest med akutt innleggelse KK eller KPHV eller henvisning for innleggelse:

                     i.        Behandlere ved KK og KPHV må i løpet første innleggelsesdøgn vurdere hvor pasienten best får dekket sitt behandlingsbehov for psykisk og somatisk helsehjelp. Det opprettes kontaktlege ved begge avdelinger hvis det ikke alt er gjort. Kontaktlege/bakvakt må sikre kontinuitet i behandling og kommunikasjon ved rapport/overlevering.

                    ii.        Henvisning fra KK til KPHV: Tilsynsforespørsel (DIPS), psykiatrisk tilsyn (varsler om henvisning per telefon/calling). Bakvakt KPHV vurderer behandling ut fra henvisning og tilsyn med kvinnen/pårørende og behandler KK. (råd om behandling, medisinering, henvisning DPS/ambulant akutteam, oppfølging fra bakvakt KPHV, innleggelse KPHV).

                   iii.        Ved akutt behov ringer kontaktlege/bakvakt KK bakvakt ved KPHV ((tilstede til kl. 20:30 hverdager/14:00 i helg, deretter hjemmevakt). Telefoner går vanligvis via forvakt KPHV (LIS) når bakvakten er hjemme, og forvakt og konfererer bakvakt. Bakvakt KK kan be om å snakke direkte med bakvakt KPHV.)

                   iv.        Ved innleggelse i KPHV bør kvinnen ligge på kjent eller egnet sengepost. DPS kan vurderes hvis det er forsvarlig i forhold til svangerskap/fødsel.

                    v.        KK skal følge opp alvorlig psykisk syke gravide som er innlagt psykiatrisk klinikk, enten ved fødepoliklinikken, eller ved at jordmor eller lege undersøker henne på psykiatrisk klinikk. Man kan ta CTG (fosterovervåkning), enklere ultralydundersøkelser og vurdere om kvinnen er i fødsel. Ved akutt behov for utvidede undersøkelser må kvinnen vurderes på fødeavdelingen. Tilsyn ved DPS er ikke mulig.

                   vi.        Henvisning fra KPHV til KK: Behandler sender tilsynsforespørsel (DIPS) med nødvendige opplysninger om hastegrad og problemstilling. Call gjerne bakvakt fødeavdeling (*4-9016) med beskjed om henvisningen.

                  vii.        Dersom kvinnen trenger fastvakt på KK på grunn av sin psykiske lidelse, skal hun overføres KPHV hvis det er forsvarlig ut fra hennes somatiske tilstand.

 

C.    Plan for oppfølging i barseltiden på sykehus og hjemme:

                     i.        Fremme tilknytning og mestring i morsrolle, ammeveiledning hvis aktuelt. Legge til rette for at partner kan ta del i omsorgen for barnet sammen med mor.

                    ii.        Positivt at barnet er hos mor ved angsttilstander, depresjon, PTSD.

                   iii.        Barnet må ikke være hos mor hvis det er risiko for at hun kan skade barnet (akutt psykose eller mani der barnet er del av vrangforestillinger).

                   iv.        Ved utskrivning (epikrise): Oppfølgingsansvar må være klart (fastlege, psykiatrisk behandler, jordmor i kommunen). Tidlig hjemmebesøk fra helsestasjon vurderes.

                    v.        Kontakt med barnevernet vurderes individuelt som ellers.

                   vi.        Kriseplan de første 6 uker etter fødsel – hvor skal pasient/pårørende henvende seg?

                  vii.        Hvis indikasjon for sykehusinnleggelsen er psykisk sykdom skal barselkvinner innlegges til KPHV.

 

5.     Avvik:

Meldes via sykehusets interne avvikssystem Synergi.

 

6.     Kilder/Referanser:

A.    www.Relis.no

B.    NICE guidelines: https://pathways.nice.org.uk/pathways/antenatal-and-postnatal-mental-health.

C.    Generelt: Hvilken medisinering har fungert tidligere iflg behandler/kvinnen?  Unngå polyfarmasi. Høyere doser ofte nødvendig i graviditet – mål serumkonsentrasjoner.