Sandnes 2012 – november
|
|
1 - Velkommen/organisasjonskart |
|
2 - Informasjon m/sjekkliste |
|
|
3 - Hvordan arbeider vi i psykiatrisk poliklinikk, Sandnes 4 - Team/teamarbeid |
|
|
5 - Faggruppenes oppgaver Poliklinikkens oppgaver Bemanning |
|
|
6 - Pasientflyt |
|
|
7 - Vurderinger Tilbakemelding til henvisende lege Huskeliste for behandlere vedl oppstart av Ritalin hos lege.doc |
|
|
8 - Telefonliste – Sandnes DPS Telefonliste – leger Sandnes |
|
|
|
9 - Faggruppens rolle |
|
|
10 - Aktuelle WEB- adresser Samarbeidspartnere |
|
|
11 - Brann |
|
|
12 - Synergi |
|
|
13 - Oversikt over gruppetilbud |
|
|
14 - Godkjenning av epikriser i DIPS |
Velkommen som medarbeider ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk,
Sandnes DPS
Denne permen har blitt utarbeidet for å etablere gode rammer og rutiner for ivaretakelse av
deg i den første tiden ved poliklinikken, for opplæring og formidling av informasjon vi tror er nyttig for deg som nytilsatt.
Vi håper den vil være til nytte og ser fram til å bidra med hensyn på å hjelpe deg til rette blant oss og med arbeidet her ved poliklinikken.
Vi gleder oss til å bli kjent med deg, lære av hverandre og sammen arbeide med spennende faglige utfordringer
Hilsen Marthe Horneland
Poliklinikkleder/avd.overlege
POLIKLINIKKLEDER: Marthe Horneland
FADDER:
TEAM:
TEAMLEDER:
KONTORLEDER: Lillian Knutsen Vik
VERNEOMBUD: Sten Vidar Torp
Organisasjonskart Psykiatrisk divisjon
Organisasjonskart Psykiatrisk divisjon
Organisasjonskart Sandnes DPS
Organisasjonskart Sandnes DPS
Informasjon med sjekkliste:
|
DIVERSE |
Ansvar |
Utført Dato |
○ Hovednøkkel m/brikke ○ Nøkkelskap ○ Postskap |
Kontorleder |
|
|
|
|
○ tallkode/kodenavn ○ tidspunkt for aktiv alarm |
|
|
○ prosedyrer ved brannalarm ○ brannvarsler og slukkeutstyr ○ obligatorisk brannvernkurs ○ brannvernansvarlig |
|
|
○ intern og ekstern post |
|
|
|
|
|
○ bruk, medflytting |
|
|
○ tidspunkt/”fredagskaffe”/kaffe- gavekasse |
|
|
|
|
|
Inklusive e-læring |
|
|
|
|
|
|
DIVERSE |
Ansvar |
Utført Dato |
|
DATA:
○ mine arbeidsoppgaver ○ pasientopplysninger ○ timebok/registrere time ○ notat ○ epikrise ○ medisinmodul ○ blålysfunksjon
○ rutiner ○ avspasering ○ ferie ○ permisjon ○ søknad om kurs ○ lønnsslipper
○ egne restanser ○ fellesmapper ○ enhetsmapper ○ vaktmappe
○ e-post ○ kalender ○ gi tilgang i kalender/lese annen brukers mappe ○ rombestilling
|
|
|
Sjekkliste Omvisning/introduksjon
Varatun:
∙ Rehab. Poliklinikken
∙ Beredskapsenheten
∙ Sengeposter øvrig
SUS – AMC2:
∙ Undervisningsavdeling
∙ Evt. Kort intro til organisasjon/sengeposter
∙ B3
MHO/03.01.009
Informasjon til alle nyansatte og andre ved Sandnes DPS, Voksenpsykiatrisk poliklinikk
Kontor/administrasjon:
Avdelingsoverlege: Marthe Horneland 48177656
(helst SMS)
Kontorleder: Lillian Knutsen Vik 51974031
Sekretær: Liv Tofte Ims
Sekretær: Gro Bjørnsen
Konsulent/Avd.sekretær Benthe Solstrand 51974078
DPS-leder: Rolf Haaland 41697024
Telefontid:
Legene har telefontid mellom 11.30 – 12.30 for å kunne være tilgjengelig for reseptskriving oa.
Behov forvarsles med gul lapp i DIPS til legen på teamet.
Alle andre behandlere har telefontid hver dag mellom 11.30 – 12.00.
Telefonen i ekspedisjoner er betjent hver dag for pasienter eller andre samarbeidspartnere mellom 08.00 – 09.30 og mellom 11.30 – 13.30.
Har eget telefonnr for hastetelefoner som er betjent i hele kontortiden.
Tlf. 51974001. Se egen telefonliste.
Ekspedisjon:
Kontorpersonalets arbeidstid er 08.00 – 15.30 med forlenget dag mandag til kl. 17.00.
For leie av bærbar pc, projektor eller digitalt videokamera – ta kontakt med en av sekretærene for reservasjon.
Reservasjon av grupperom, bibliotek, testrom, tolkerom/telefon oa. – ta kontakt med en av sekretærene for reservasjon.
Diverse søknadsskjema, rekvisisjoner oa. ligger i ekspedisjon /finnes på vårt intranett.
Kontorrekvisita finner du i eget rom ved kopirommet midt i avdelingen.
Parkeringskort:
Vi har 2 parkeringskort for parkering på SUS for utlån.
Sandnes parkering har vi 10 kort - 3 kort til utlån til samtlige ansatte.
Kortene får en i ekspedisjon. Navn skal registreres ved utlån.
Bassenget ved Varatun.
Nøkkel ligger i ekspedisjon. Noter ned navn og dato i bok som ligger i skuffen under skriveren.
Avdelingsrådet Psyk. Poliklinikk Sandnes
Avd.rådet har en rådgivende funksjon ovenfor poliklinikkleder vedrørende drift.
Avd. rådet er også poliklinikkens kurs- og undervisningsutvalg.
Rådet møtes hver mnd. (vanligvis 3. tirsdag i mnd.) og poliklinikkleder innkaller.
Avd. rådet består av en person fra hver faggruppe.
Poliklinikkleder/Avdelingsoverlege Marthe Horneland
Psykologspesialist/Sjefpsykolog Nils Johan Hallaråker
Kontorleder Lillian Knutsen Vik
Ledende sosionom Anne Grete de Jong
Leder Rehab. Team/psyk. sykepleier Arild Eide
Yngre representant Psykologspesialist Marit Orre
Orden:
Alle behandlere har hver sin ryddeuke. I ryddeuken sørger denne også for en godbit til lunsjen på fredag. Sekretærene koker kaffe/te til lunsj hver dag. Lunsj på biblioteket mellom 11.00 og 11.30 daglig hvis ikke annet er annonsert.
Fagdag/oasedag:
Siste torsdag i mnd. er fagdag («oasedag») uten pasientavtaler, men med rom for utveksling mellom de ansatte.
Denne krysses ut av kontorpersonellet i de elektroniske avtaleoversiktene.
Tiden 09.00 til felles lunsj 11.00 har faglig innhold (hvis ikke annet er avtalt).
Tiden etter lunsj 12.00 til avslutning 14.00 har personalrelatert innhold.
|
Møter:
Obligatorisk kurs for nytilsatte etter utlysning i PD SUS
Internt poliklinikk
○ Alle faggrupper har regelmessige møter ○ Fordypningsgrupper i PD SUS
|
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|
Hvordan vi arbeider i psykiatrisk poliklinikk Sandnes
Uken starter med mandag morgen kl. 09.00 med 1 kvarter - œ times administrasjonsmøte i plenum med informasjonsutveksling.
Behandlerne fortsetter med møte i to tverrfaglige team som er de kliniske arbeidsgruppene i poliklinikken. Nye prioriterte henvisninger og enkelte fra ventelisten fordeles på navn fra inntaksteamet i postskuffene, og kan drøftes og evt, byttes i teamene. Beskjed må da gis til poliklinikkleder/kontorledersom holder oversikt.
Inntaksteamet i poliklinikken består av to av poliklinikkens spesialister hvorav minst en må være psykiater. Avd.overlege/poliklinikkleder er en av spesialistene og ansvarlig for opplæring av nye spesialister som skal delta i teamet. Teamet vurderer ukas nye henvisninger ved hjelp av prioriteringsrettlederen. Sakene blir enten prioritert, vurdert å kunne ha nytte og går til ventelisten, det innhentes tilleggsinformasjon slik at saken registreres med forespørsel, eller saken avslås med brev til henviser og pasient (flere enn tidligere).
V forsøker å holde ventelisten kortere enn 6 mnd. og har god erfaring med å leie inn midlertidig ekstrahjelp for å klare dette.
Behandling kan være individuelle samtaler av støttende eller innsiktsrettet karakter evt. Supplert av medisinering evt., familiesamtaler, gruppebehandling av ulikt slag og tilknyttet rehab. Teamet psykomotorisk fysioterapi og billedterapi.
De to tverrfaglige teamene møtes hver for seg to ganger til i uka – til sammen 2 3/4 time for å gi hverandre gjensidig veiledning, drøfte tiltak og behandling etter at pasienten har vært til vurderingssamtaler, pågående terapier og for å drøfte saken ved avslutning.
Tirsdag morgen 09.00 – 10.00 er det internundervising i plenum med program som legges opp for et semester om gangen av hvert av teamene etter tur.
I den praktiske hverdag treffer behandlerne pasientene stort sett aleine på sitt kontor eller på terapirom/grupperom.
Psykologen trekkes inn for tester, legen for medisineringsspørsmål, psyk.sykepleier angående administrering av dosetter/depot, sosionomer angående økonomi og arbeid i samarbeid med for eksempel NAV. Enkelte ganger velger en å være to til stede for trygghetens del eller to driver gruppe eller møter pårørende sammen
Samlingspunkt for personalet er en åpen kaffekrok i gangen og œ time felles lunsj daglig. En gang pr. mnd setter vi av formiddagen eller hele dager sammen uten pasienter for å lære nye ting eller drøfte og samkjøre oss vedrørende ting av betydning for arbeidet vi gjør (fagdag/oasedag).
Kontorpersonellet som sitter i kontorlandskap tar seg av ekspedering av pasientene, registrering og pengeinnkreving samt praktisk arbeid vedrørende administrativ drift.
Det er gjennomsnittlig ca. 450 pasienter innom poliklinikken hver måned.
Svært få går to ganger i uken, og flere går en gang hver 14. dag enn ukentlig mange går sjeldnere spesielt etter en tid – helt opp i en gang hver œ år. Likevel har mange pasienter hatt fast kontakt med en behandler eller med poliklinikken i svært mange år. De følger seg trygge og unngår innleggelser ved det.
To ansatte har gjennomført innføringsseminar og to går på innføringsseminar, og en har gjennomført og en går på videregående seminar i psykodynamiske psykoterapi ved Institutt for psykoterapi (IPT).
2 har videreutdanning i psykoterapi ved psykoser.
Gruppebehandlingstilbudet er voksende med to gruppeanalytikere i staben i tillegg til at andre driver grupper av mer kognitiv type ved angst og depresjoner
4 ansatte har videreutdanning innen kognitiv terapi og psykoedukativ familieterapi.
Det er fellesmøter med legegruppen i Riska, ellers foregår samarbeid med andre stort sett i ansvarsgruppeform. Vi ønsker å tilby fastleger i Sandnes samarbeidsmøter/veiledning en gang i mnd. men det har hittil ikke lykkes å få det til.
Representant for poliklinikken deltar i samarbeidsmøter med Hero mottak på Dale.
Behandlerne samarbeider med andre enheter i sykehuset vedrørende utveksling av veiledning til enkeltpersoner og grupper.
Poliklinikkleder har fast møte med rehabiliteringsteamet som ble vårt tredje team fra 2006 tirsdag morgen 10.00 – 10.45 etter internundervisningen i Vågen.
Poliklinikkleder/avdelingsoverlege møter i ledergruppen i Sandnes DPS sammen med sjefspsykolog og ledende sosionom annenhver mandag i oddetallsuker kl. 10.30 til 12.00 vekselsvis på Varatun og hos oss i Vågen.
Beskrivelse av psykiatrisk poliklinikk Sandnes 2011
Voksenpsykiatrisk poliklinikk Sandnes danner sammen med Varatun Sandnes DPS.
Poliklinikken består av en allmennpsykiatrisk del med to tverrfaglige allmennpsykiatriske team lokalisert i sentrum i Vågen, og et rehabiliteringsteam lokalisert i egen del av bygget på Varatun.
Opptaksområdet er Sandnes kommune som har mer enn 65 000 innbyggere nå.
Poliklinikken betjener aldersgruppen fra 18 år til 65 år, med unntak av nysyke etter 65 års alder som sokner til alders-psykiatrisk poliklinikk i Stavanger.
Arbeidsoppgaver
De aller fleste henvisningene kommer til poliklinikken fra fastleger i Sandnes, men noen kommer også fra akutt mottaksavdeling AMC2 og andre sykehusposter, samt noen fra privatpraktiserende psykologer og psykiatere.
I 2011 mottok poliklinikken 758 henvisninger (mot 753 i 2010). Av disse ble 189 (55) saker enten oversendt annen avdeling etter at henviser var varslet og samtykket eller avslått. Dessverre fremstår alle disse sakene som avvist i statistikken – også dem som er overført til vår egen rehabiliteringspoliklinikk på Varatun! Ingen saker avslås uten at råd blir gitt om medisinering eller om andre alternative tiltak som vurderes som mer egnet i den enkelte sak. I mange saker bes det om tilleggsopplysninger.
Sakene som tas inn fordeles i tråd med prioriteringsveilederen i saker med prioritet, og saker som ikke har prioritet, med hvor behandling vurderes å kunne være til nytte.
De siste plasseres i venteliste, men ventetiden søkes holdt under 6 mnd.
Sommeren 2011 ansatte vi legestudent med lisens som ryddet i ventelisten som da var blitt svært lang. De det fortsatt var aktuelt for ble innkalt til vurdering og de som ikke var interessert i behandling lenger ble tatt ut av listen og beskjed gitt henviser.
Dette vil bli forsøkt gjentatt neste sommer ved behov.
Arbeidsoppgavene består av utredning og diagnostikk, behandling av kortere eller lengre varighet, individuelt og/eller i gruppe, uttalelser til NAV og andre instanser, konsulenttjenester/samarbeid med kommunal helsetjeneste samt deltagelse i undervisning og fagutvikling, som for eksempel deltagelse i forskningsprosjekter.
Diagnostisk etter ICD-10 så befinner <10% av pasientenes hoveddiagnose seg i gruppen F 20-29, ca. 40% i gruppen F30-39, ca. 30% i gruppen F40-49, 2% i gruppen F 60-69, 5% i gruppen F 70-80-90 mens de siste 13% befinner seg i de øvrige gruppene, eller pasienten er fortsatt er under utredning uten å ha fått en klar diagnose enda.
Personell ved utgangen av året
4 legestillinger (3 overleger + 1 LIS) 4 besatt
5 psykologstillinger (3 spesialpsykolog + 2 psykolog) 5 besatt men 3
vikarer
3 kliniske sosionomstillinger 3 besatt men 1
vikar
5 psyk. sykepleiere (hvorav 2,5 i rehab. team) 4,5 besatt
0,8 aktivitør/kunstterapeut (rehab. team) 0,6 besatt
0,5 fysioterapeut (rehab. team) 0,5 besatt
3,0 konsulent kontorseksjon 3,0 besatt
Det er fortsatt ansatt to spesialister i psykiatri i enheten mens en LIS er konstituert i overlegestilling. En av spesialistene har permisjon 50% fra stillingen for å drive forskning.
2 av 3 stillinger for spesialpsykolog har også i 2009 vært besatt av psykologer i spesialistutdanning.
Det har også i år vært en stor utveksling av behandlere i de allmennpsykiatriske teamene hvor LIS og psykologer under spesialisering må flytte på seg for å få alle typer tjeneste. En klinisk sosionom, to LIS og tre psykologer under spesialistutdanning har begynt i vikariater hos oss i løpet av året, og det er en stor andel av behandlerstaben i den allmennpsykiatriske poliklinikken (6 av 13,5).
Virksomhet (tall fra 2010 til sammenligning i parates)
I løpet av 2010 ble det utført 9846 (10196) konsultasjoner totalt hvorav 7601 (7822) i de allmennpsykiatriske teamene. Det er et gjennomsnitt på 579 konsultasjoner pr. medarbeider totalt i året, men 563 hvis vi bare ser på de allmennpsykiatriske teamene. Det er likevel fortsatt godt over kravet som er satt.
Gjennomsnittlig ble 492 (502) pasienter behandlet hver mnd. hvorav 418 (433) i de allmennpsykiatriske teamene. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner pr. mnd. var 814 (855) hvorav 633 (652) i de to allmennpsykiatriske teamene.
I de to tverrfaglige allmennpsykiatriske teamene er det ukentlig drøfting av nye pasienter og pasienter som vurderes klare for avslutning samt veiledning vedrørende pågående behandlingsforløp. Rehabiliteringsteamet har veiledning ved gruppeanalytiker og dessuten ukentlig møte med avd. overlegen som også er gruppeanalytiker.
Undervisning/kompetanseheving
Det er ukentlig en time felles undervisning for alle poliklinikkansatte.
LIS får ukentlig klinisk veiledning i poliklinikken og ukentlig psykoterapiveiledning med psykoterapiveileder ansatt i annen enhet i Psykiatrisk divisjon.
Internundervisningen i spesialistutdanningen for leger er ukentlig og felles for avdelingene i Psykiatrisk divisjon. LIS har i tillegg tilbud om deltagelse i Balintinspirert fordypninggruppe med undervisningsansvarlig lege.
Psykologer i spesialistutdanning får praksis veiledet individuelt av veileder i Psykiatrisk divisjon og dessuten gruppeveiledning ved ekstern psykologspesialist i
Sandnes.
Sandnes DPS dekker utgifter til spesialistkurs for både LIS og psykologer i spesialistutdanning. I dette inngår også dekning av utgifter i forbindelse med Innføringsseminar ved Institutt for psykoterapi hvor LIS og lege konstituert i overlegestilling har deltatt dette året.
En klinisk sosionom har i år fullført sin femårige gruppeanalytiske utdanning ved IGA, og skriver nå på sin diplomoppgave.
Ut over dette får alle ansatte mulighet til å delta i videre og etterutdanning som tilbys i og utenfor Psykiatrisk divisjon SUS gjennom året.
To av avdelingens ansatte følger det toårige undervisningsopplegget i PD for individualterapeuter.
Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Sandnes har for tiden to definerte barneansvarlige ansatte som har kurset seg i dette.
Vi har også et lokalt verneombud som har kurset seg i det.
Behandlingstilbud
Det drives fortsatt mye gruppebasert behandling i psykiatrisk poliklinikk Sandnes.
Hele behandlingsopplegget ved rehabiliteringsteamet er gruppebasert og tilpasset mer alvorlig syke pasienter med relativt kroniske psykiske lidelser og klart nedsatt funksjonsnivå. Målsetningen er å øke mestring og sosial fungering hos den enkelte.
De fleste pasientene her møter to ganger i uka. Pasientene er nå fordelt på tre ulike gruppetilbud:
1) Sosial- og mestringsgruppe for de alvorligst syke
2) Samtalegruppe, billedterapi- og kroppsbevissthetsgruppe for pasienter som kan møte stabilt og arbeid med seg selv sammen med andre
3) Gruppe for kvinner med smerter og andre psykosomatiske plager
I den allmennpsykiatriske poliklinikken har 2 såkalte ”slow-open” psykoterapigrupper vært i gang i 2011.
En gruppe med fokus på mentalisering for yngre pasienter og pasienter med personlighetsforstyrrelser som ble startet våren 2010, ble avsluttet ved nyttår da den ikke helt hadde funnet sin form. I stedet er forberedelser i gang for å starte en ny selvutviklings- og problemløsningsgruppe for pasienter under 25 år.
En angstmestringsgruppe som hovedsakelig benytter psykoedukative og kognitive teknikker ble drevet også dette året, og likeledes et KID kurs.
Personell fra poliklinikken driver også fortsatt psykoedukativ gruppe for pårørende.
Selv om gruppebehandling benyttes mye i poliklinikken, vil de fleste pasientene likevel behandles individuelt. Det kan dreie seg om kriseintervensjoner, terapier av mer støttende type på psykodynamisk grunn, eller mer systematisk kognitiv terapi over en periode.
To av de ansatte med treårig grunnutdanning har videreutdanning i psykoterapi ved psykoser, tre har kognitiv videreutdanning og to har videreutdanning i familiearbeid.
Få fast ansatte psykiatere og psykologspesialister med videreutdanning innen spesifikke behandlingsformer, begrenser muligheten til å gi mer omfattende og langvarige behandlingstilbud med psykodynamiske og kognitive metoder, så vel som å kunne utvikle og utvide det totale behandlingstilbudet.
Utredningskapasiteten er derimot økt de siste årene.
Utfordringer videre
Utfordringer for poliklinikken allerede i dag å få ansatt nok behandlere med spesialistkompetanse til å kunne sikre pasientene nok kontinuitet i behandlingen,
og til å kunne bistå de kommunalt ansatte med den spesialistservice de trenger å ha i ryggen i sitt arbeide.
Andelen unge voksne som blir henvist er spesielt økende, og disse trenger utvikling av andre behandlingsmåter og metoder enn de som hittil har vært mest utbredt i vår poliklinikk.
En tredje utfordring er å kunne gi pasienter av den kategorien som trenger langvarige og solide behandlingsopplegg tidlig nok, kompetent nok og kontinuerlig nok behandling til å unngå funksjonsfall og hindre at tilstanden blir kronisk.
Marthe Horneland
Avd. overlege/poliklinikkleder
Beskrivelse av psykiatrisk poliklinikk Sandnes 2010
Voksenpsykiatrisk poliklinikk Sandnes danner sammen med Varatun Sandnes DPS.
Poliklinikken består av en allmennpsykiatrisk del med to tverrfaglige allmennpsykiatrisk team lokalisert i sentrum i Vågen og et rehabiliteringsteam lokalisert i egen del av bygget på Varatun.
Opptaksområdet er Sandnes kommune som har mer enn 64000 innbyggere nå.
Poliklinikken betjener aldersgruppen fra 18 år til 65 år, med unntak av nysyke etter 65 års alder som sokner til alderspsykiatrisk poliklinikk i Stavanger.
Arbeidsoppgaver
De aller fleste henvisninger kommer til Voksenpsykiatrisk poliklinikk fra fastleger, men noen kommer også fra akutt mottaksavdeling AMC2 og andre sykehusposter, samt noen fra privatpraktiserende psykologer og psykiatere.
I 2010 mottok poliklinikken 753 henvisninger (mot 693 i 2009) Av disse ble 38 saker oversendt annen avdeling etter at henviser var varslet og samtykket. 17 saker ble avslått, men ikke uten at råd ble gitt om medisinering eller om andre alternative tiltak som ble vurdert som er egnet i den enkelte sak. 146 saker ble satt i venteliste og 4 saker ble sendt pasientkoordinator. I 14 saker ble det bedt om tilleggsopplysninger eller saken ble trukket tilbake.
Arbeidsoppgavene består av utredning og diagnostikk, behandling av kortere eller lengere varighet, individuelt og/eller i gruppe, uttalelser til NAV og andre instanser, konsulenttjenester/samarbeid med kommunale helsetjeneste samt deltagelse i undervisning og fagutvikling som for eksempel deltagelse i forskningsprosjekter.
Diagnostisk etter ICD-10 så befinner ca. 10% av pasientenes hoveddiagnose seg i gruppen F20-29, 35% i gruppen F30-39, 30% i gruppen F40-49, 3% i gruppen F60-69, 7% i gruppen F70-80-90 mens de siste 15% befinner seg i de øvrige gruppene eller pasienten er fortsatt er under utredning uten å ha fått en klar diagnose.
Personell ved utgangen av året
4 legestillinger (3 overleger + 1 LIS) 4 besatt
5 psykologstillinger (3 spesialpsykolog + 2 psykolog) 5 besatt
2 kliniske sosionomstillinger 2 besatt
5 psyk. Sykepleiere (hvorav 2.5 i rehab. team) 4,5 besatt
1 ergoterapeut (60% p. kl. og 40 % rehab.) 1 besatt
0,8 aktivitør/kunstterapeut (rehab. team) 0,4 besatt (+perm 0.4)
0,5 fysioterapeut (rehab. team) 0,5 besatt
3.0 konsulent kontorseksjon 2,5 besatt
Det er nå ansatt to spesialister i psykiatri i enheten mens en LIS er konstituert i overlegestilling
2 av 3 stillinger for spesialpsykolog har også i 2010 vært besatt av psykolog i spesialutdanning
Virksomhet (tall fra 2009 i parantes)
I løpet av 2010 ble det utført 10196 konsultasjoner totalt (9818) hvorav 7822 (7362) i de allmennpsykiatriske teamene. Gjennomsnittlig ble 502 (450) pasienter behandlet hver mnd. Hvorav 433 (407) i de allmennpsykiatriske teamene. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner pr mnd. Var 855 (818) hvorav 652 (614) i de to allmennpsykiatriske teamene.
I de to tverrfaglige allmennpsykiatriske teamene er det ukentlig inntaksmøte og teamveiledning. Rehabliteringsteamet har veiledning ved gruppeanalytiker og dessuten ukentlig møte med avd. Overlegen som også er gruppeanalytiker.
Undervisning/kompetanseheving
Det er ukentlig en time felles undervisning for alle poliklinikkansatte. LIS får ukentlig klinisk veiledning i poliklinikken og ukentlig psykoterapiveiledning med psykoterapiveileder ansatt i en annen enhet i Psykiatrisk divisjon. Internundervisningen i spesialistutdanningen for leger er ukentlig og felles for avdelingene i Psykiatrisk divisjon. LIS har i tillegg tilbud om deltakelse i Balintinspiret gruppe med undervisningsansvarlig lege.
Psykologer i spesialistutdanningen får praksis veiledet individuelt av veileder i Psykiatrisk divisjon og dessuten gruppeveiledning ved ekstern psykologspesialist i Sandnes.
Sandnes DPS dekker utgifter til spesialkurs for både LIS og psykologer i spesialistutdanning.
En klinisk sosionom går 5. og siste året på kvalifiserende kurs i gruppepsykoterapi ved IGA.
To LIS og en psykolog i spesialutdanning tar innføringsseminaret ved Institutt for psykoterapi.
Ut over dette får alle ansatte mulighet til å delta i videre og etterutdanning som tilbys i og utenfor Psykiatrisk divisjon SUS gjennom året.
Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Sandnes har for tiden to definerte barneansvarlige ansatte som har kurset seg i dette.
Behandlingstilbud
Det drives fortsatt mye gruppebasert behandling i psykiatrisk poliklinikk i Sandnes.
Hele behandlingsopplegget ved rehabiliteringsteamet er gruppebasert og tilpasset mer alvorlig syke pasienter med relativt kronifiserte psykiske lidelser og klart nedsatt funksjonsnivå. Målsetningen er å øke mestring og sosial fungering hos den enkelte. De fleste pasienter her møter to ganger i uka. Pasientene er nå fordelt på tre ulike gruppetilbud:
1) Sosial- og mestringsgruppe for de alvorligst syke
2) Samtalegruppe, billedterapi- og kroppsbevissthetsgruppe for pasienter som kan møte stabilt og arbeid m,ed seg selv sammen med andre
3) Gruppe for kvinner med smerte og andre somatoforme plage
I den allmennpsykiatriske poliklinikken har 2 såkalte «slow-open» psykoterapigrupper vært i gang i 2010. Begge disse har vært drevet i 10år. En gruppe for kvinner med barn i førskole alder ble avsluttet etter 1år før sommeren. En gruppe med fokus på mentalisering for yngre pasienter og pasienter med personlighetsforstyrrelser ble startet våren 2010. En angst mestringsgruppe som hovedsakelig benytter psykoeduaktive og kognitive teknikker ble drevet også dette året, og planlegges nå drevet om våren altererende med KID kurs høst. Personell fra poliklinikken driver også psykoeduaktive grupper for pårørende. Selv om gruppebehandling benyttes mye i poliklinikken, vil de fleste pasientene likevel behandles individuelt. Det kan dreie seg om kriseintervensjoner, terapier av mer støttende type på psykodynamisk grunn, eller mer systematisk kognitiv terapi over en periode. To av de ansatte med treårig grunnutdanning har videreutdanning i psykoterapi ved psykoser, to har kognitiv videreutdanning og to har videreutdanning i familiearbeid. Får lege- og psykologspesialister ansatt for tiden med videreutdanning innen spesifikke behandlingsformer, begrenser mulighet til å gi mer omfattende og langvarige behandlingstilbud med psykodynamiske og kognitive metoder, så vel som å kunne utvikle og utvide det totale behandlingstilbudet. Utredningskapasiteten er derimot økt de siste årene.
Utfordringer videre
Utfordringer for poliklinikken allerede i dag er å skaffe nok behandlere med spesialistkompetanse til å kunne betjene pasientene, og til å bistå de kommunalt ansatte med den spesialservice de trenger å ha ryggen i sitt arbeide.
Andelen unge og voksne som blir henvist er spesielt økende, og disse trenger utvikling av andre behandlingsmåter og metoder enn de som hittil har vært mest utbredt i vår poliklinikk.
En tredje utfordring er å kunne gi pasienter av den kategorien som trenger langvarige og solide behandlingsopplegg tidlig nok, kompetent nok og kontinuerlig nok behandling til å unngå funksjonsfall og unødvendig kronifisering av tilstanden.
Marthe Horneland
Avd overlege/poliklinikkleder
Beskrivelse av Voksenpsyk. Poliklinikk Sandnes 2009
Voksenpsykiatrisk poliklinikk Sandnes danner sammen med Varatun Sandnes DPS.
Poliklinikken består av en allmennpsykiatrisk del med to tverrfaglige allmennpsykiatriske team lokalisert i sentrum og et rehabiliteringsteam lokalisert i egen del av bygget på Varatun.
Opptaksområdet er Sandnes kommune som har ca. 64 000 innbyggere.
Poliklinikken betjener aldersgruppen fra 18 år til 65 år, med unntak av nysyke etter 65 års alder som sokner til alderspsykiatrisk poliklinikk i Stavanger.
Arbeidsoppgaver
De aller fleste henvisningene kommer til Voksenpsyk. Poliklinikk fra fastleger, men noen kommer også fra akutt mottaksavdeling AMC2 og andre sykehusposter samt noen fra privatpraktiserende psykologer og psykiatere.
I 2009 mottok poliklinikken 693 henvisninger. Det ble bedt om tilleggsopplysninger i 25 saker. 77 saker ble returnert uten å bli tilbudt behandling hos oss, men ikke uten at råd ble gitt om medisinering, at henvisningen ble oversendt annen enhet eller andre alternative tiltak som ble vurdert mer egnet i den enkelte sak.
Arbeidsoppgavene består av utredning og diagnostikk, behandling av kortere eller lengre varighet, individuelt og/eller i gruppe, uttalelser til NAV og andre instanser, konsulenttjenester/samarbeid med kommunal helsetjeneste samt deltagelse i undervisning og fagutvikling som for eksempel deltagelse i forskningsprosjekter.
Diagnostisk etter ICD-10 så befinner ca. 10% av pasientenes hoveddiagnose seg i gruppen F 20-29, 35% i gruppen F30-39, 30% i gruppen F40-49, 3% i gruppen F 60-69, 7% i gruppen F 70-80-90 mens de siste 15% befinner seg i de øvrige gruppene eller pasienten er fortsatt er under utredning uten å ha fått en klar diagnose.
Personell ved utgangen av året
4 legestillinger (3 overleger + 1 LIS) 4 besatt
4 psykologstillinger (3 spesialpsykolog + 1 psykolog) 4 besatt
3 kliniske sosionomstillinger 2,8 besatt
5 psyk. sykepleiere (hvorav 2,5 i rehab. team) 4,5 besatt
0,8 aktivitør (rehab. team) 0,4 besatt (+perm. 0,4)
0,5 fysioterapeut (rehab. team) 0,5 besatt
3,0 konsulent kontorseksjon 3,0 besatt
Med ledige delprosenter ble det fra 1/8 tilsatt testtekniker i 0,6 stilling forsøksvis for 1 år for å avhjelpe psykologenes arbeid med adm. av tester.
2 legestillinger har vært delvis ubesatt i 2009 også, men i siste halvdel av året ble de besatt av leger i spesialistutdanning. 2 av 3 stillinger for spesialpsykolog har også i 2009 vært besatt av psykologer i spesialistutdanning.
Virksomhet (tall fra 2008 til sammenligning i parantes)
I løpet av 2009 ble det utført 9818 konsultasjoner totalt (9004) hvorav 7362 (7139) i de allmennpsykiatriske teamene. Gjennomsnittlig ble 450 (434) pasienter behandlet hver mnd. hvorav 407 (375) i de allmennpsykiatriske teamene. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner pr. mnd. var 818 (775) hvorav 614 (595) i de to allmennpsykiatriske teamene.
I de to tverrfaglige allmennpsykiatriske teamene er det ukentlig inntaksmøte og teamveiledning. Rehabiliteringsteamet har ukentlig veiledning ved gruppeanalytiker og dessuten ukentlig møte med avd. overlegen.
Undervisning/kompetanseheving
Det er ukentlig en time felles undervisning for alle poliklinikkansatte.
LIS får ukentlig klinisk veiledning i poliklinikken og ukentlig psykoterapiveiledning med psykoterapiveileder ansatt i annen enhet i Psykiatrisk divisjon.
Internundervisningen i spesialistutdanningen for leger er ukentlig og felles for avdelingene i Psykiatrisk divisjon. LIS har i tillegg tilbud om deltagelse i Balintinspirert gruppe med undervisningsansvarlig lege.
Psykologer i spesialistutdanning får praksis veiledet individuelt av veileder i Psykiatrisk divisjon og dessuten gruppeveiledning ved ekstern psykologspesialist i
Sandnes.
Sandnes DPS dekker utgifter til spesialistkurs for både LIS og psykologer i spesialistutdanning.
En klinisk sosionom går på videregående kurs i gruppepsykoterapi ved IGA.
En psyk. sykepleier med 5-årig gruppeutdanning fra tidligere, utdanner seg videre ved Institutt for gruppeterapi i mentaliseringsbasert behandling.
Ut over dette får alle ansatte mulighet til å delta i videre og etterutdanning som tilbys i og utenfor Psykiatrisk divisjon SUS gjennom året.
Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Sandnes har for tiden to definerte barneansvarlige ansatte som har kurset seg i dette.
Behandlingstilbud
Det drives mye gruppebasert behandling i psykiatrisk poliklinikk Sandnes.
Hele behandlingsopplegget ved rehabiliteringsteamet er gruppebasert og tilpasset mer alvorlig syke pasienter med relativt kronifiserte psykiske lidelser og klart nedsatt funksjonsnivå. Målsetningen er å øke mestring og sosial fungering hos den enkelte.
De fleste pasientene her møter to ganger i uka. Pasientene er fordelt på fire ulike gruppetilbud:
4) Sosial- og mestringsgruppe for de alvorligst syke
5) Samtalegruppe, billedterapi- og kroppsbevissthetsgruppe for pasienter som kan møte stabilt og arbeid med seg selv sammen med andre
6) Gruppe for kvinner med smerter og andre somatoforme plager
7) Gruppe for innvandrerkvinner
I den allmennpsykiatriske poliklinikken har 2 såkalte ”slow-open” psykoterapigrupper vært i gang i 2009. Begge disse har vært drevet i 9 år.
En ny gruppe ble startet i høst for kvinner med barn i førskolealder.
En angstmestringsgruppe som hovedsakelig benytter psykoedukative og kognitive teknikker drives hvert semester.
Personell fra poliklinikken driver også psykoedukative gruppe for pårørende.
Selv om gruppebehandling benyttes mye i poliklinikken, vil de fleste pasientene likevel behandles individuelt. Det kan dreie seg om kriseintervensjoner, terapier av mer støttende type på psykodynamisk grunn eller mer systematisk kognitiv terapi over en periode. To av de ansatte har videreutdanning i psykoterapi ved psykoser, og en har videreutdanning i familieterapi. Få lege- og psykologspesialister ansatt for tiden med videreutdanning innen spesifikke behandlingsformer, begrenser muligheten til å gi mer omfattende og langvarige behandlingstilbud med psykodynamiske og kognitive metoder, så vel som å kunne utvikle og utvide det totale behandlingstilbudet. Utredningskapasiteten er derimot økt de årene.
Utfordringer videre
Utfordringer for poliklinikken allerede i dag er å skaffe nok behandlere med spesialistkompetanse til å kunne betjene pasientene, og til å bistå de kommunalt ansatte med den spesialistservice de trenger å ha i ryggen i sitt arbeide.
Andelen unge voksne som blir henvist er spesielt økende, og disse trenger utvikling av andre behandlingsmåter og metoder enn de som hittil har vært mest utbredt i vår poliklinikk.
En tredje utfordring er å kunne gi pasienter av den kategorien som trenger langvarige og solide behandlingsopplegg tidlig nok, kompetent nok og kontinuerlig nok behandling til å unngå funksjonsfall og unødvendig kronifisering av tilstanden.
Marthe Horneland
Avd. overlege/poliklinikkleder
Beskrivelse av Voksenpsykiatrisk poliklinikk Sandnes 2008
Voksenpsykiatrisk poliklinikk Sandnes danner sammen med Varatun Sandnes DPS.
Poliklinikken består av en allmennpsykiatrisk del med to tverrfaglige allmennpsykiatriske team lokalisert i sentrum og et rehabiliteringsteam lokalisert i egen del av bygget på Varatun.
Opptaksområdet er Sandnes kommune som har vel 62 000 innbyggere.
Poliklinikken betjener aldersgruppen fra 18 år til 65 år, med unntak av nysyke etter 65 års alder som sokner til alderspsykiatrisk poliklinikk i Stavanger.
Arbeidsoppgaver
De aller fleste henvisningene kommer til Voksenpsyk. Poliklinikk fra fastleger, men noen kommer også fra akutt mottaksavdeling AMC2 og andre sykehusposter samt noen fra privatpraktiserende psykologer og psykiatere.
I 2008 mottok poliklinikken 644 henvisninger. Av disse ble 110 returnert uten å bli tilbudt behandling, men ikke uten at råd ble gitt om medisinering eller andre alternative tiltak som ble vurdert mer egnet i den enkelte sak.
Arbeidsoppgavene består av utredning og diagnostikk, behandling av kortere eller lengre varighet, individuelt og/eller i gruppe, uttalelser til NAV og andre instanser, konsulenttjenester/samarbeid med kommunal helsetjeneste samt deltagelse i undervisning og fagutvikling som for eksempel deltagelse i forskningsprosjekter.
Diagnostisk etter ICD-10 så befinner ca. 10% av pasientenes hoveddiagnose seg i
gruppen F 20-29, 35% i gruppen F30-39, 30% i gruppen F40-49, 2% i gruppen F 60-69,
8% i gruppen F 70-80-90 mens de siste 15% befinner seg i de øvrige gruppene eller
pasienten er fortsatt er under utredning uten å ha fått en klar diagnose.
Personell
4 legestillinger (3 overleger + 1 LIS) 2 besatt
4 psykologstillinger (3 spesialpsykolog + 1 psykolog) 4 besatt
3 kliniske sosionomstillinger 3 besatt
5 psyk. sykepleiere (hvorav 2,5 i rehab. team) 5 besatt
0,8 aktivitør (rehab. team) 0,8 besatt
0,5 fysioterapeut (rehab. team) 0,5 besatt
1,3 konsulent 1,3 besatt
1,6 sekretær 1,8 besatt
2 legestillinger har altså vært ubesatt i 2008, og i tillegg har 2 av 3 stillinger for
spesialpsykolog vært besatt av psykologer i spesialistutdanning.
Virksomhet (tall fra 2007 til sammenligning i parentes)
I løpet av 2008 ble det utført 9304 konsultasjoner totalt (9036) hvorav 7139 (7162) i de allmennpsykiatriske teamene. Gjennomsnittlig ble 434 (421) pasienter behandlet hver
mnd. hvorav 375 (371) i de allmennpsykiatriske teamene. Gjennomsnittlig antall
konsultasjoner pr. mnd. var 775 (753) hvorav 595 (597) i de to allmennpsykiatriske
teamene.
I de to tverrfaglige allmennpsykiatriske teamene er det ukentlig inntaksmøte og
teamveiledning. Rehabiliteringsteamet har ukentlig veiledning ved gruppeanalytiker og dessuten ukentlig møte med avd. overlegen.
Undervisning/kompetanseheving
Det er ukentlig en time felles undervisning for alle poliklinikkansatte.
LIS får ukentlig klinisk veiledning i poliklinikken og ukentlig psykoterapiveiledning med psykoterapiveileder ansatt i annen enhet i Psykiatrisk divisjon.
Internundervisningen i spesialistutdanningen for leger er ukentlig og felles for avdelingene i Psykiatrisk divisjon. LIS har i tillegg tilbud om deltagelse i Balintinspirert gruppe med undervisningsansvarlig lege.
Psykologer i spesialistutdanning får praksis veiledet individuelt av veileder i Psykiatrisk divisjon og dessuten gruppeveiledning ved ekstern psykologspesialist i
Sandnes.
Sandnes DPS dekker utgifter til spesialistkurs for både LIS og psykologer i
spesialistutdanning.
To psykiatriske sykepleiere fullførte videreutdanning i kognitiv terapi i 2008.
En klinisk sosionom går på videregående kurs i gruppepsykoterapi ved IGA.
Ut over dette får alle ansatte mulighet til å delta i videre og etterutdanning som tilbys i og utenfor Psykiatrisk divisjon SUS gjennom året.
En ansatt har PhD-grad.
Behandlingstilbud
Det drives mye gruppebasert behandling i psykiatrisk poliklinikk Sandnes.
Hele behandlingsopplegget ved rehabiliteringsteamet er gruppebasert og tilpasset mer
alvorlig syke pasienter med relativt kronifiserte psykiske lidelser og klart nedsatt
funksjonsnivå. Målsetningen er å øke mestring og sosial fungering hos den enkelte.
De fleste pasientene her møter to ganger i uka. Pasientene er fordelt på fire ulike
gruppetilbud:
8) Sosial- og mestringsgruppe for de alvorligst syke
9) Samtalegruppe, billedterapi samt kroppsbevissthetsgruppe for
pasienter som kan møte stabilt og arbeid med seg selv
sammen med andre
10) Gruppe for kvinner med smerter og andre somatoforme plager
11) Gruppe for innvandrerkvinner
I den allmennpsykiatriske poliklinikken har i alt 4 psykoterapigrupper vært i gang i 2008. To av dem er såkalte slow-open grupper som har vært i gang i 8 år, mens de to andre har vært tidsbegrenset til 2 års behandlingstid med felles start og slutt som ledd i et nasjonalt gruppeforskningsprosjekt.
En angstmestringsgruppe som hovedsakelig benytter psykoedukative og kognitive teknikker drives hvert semester.
Personell fra poliklinikken driver også psykoedukative gruppe for par hvor den ene parten har en affektiv lidelse.
Selv om gruppebehandling benyttes mye i poliklinikken, vil de fleste pasientene likevel
behandles individuelt. Det kan dreie seg om kriseintervensjoner, terapier av mer støttende type på psykodynamisk grunn eller mer systematisk kognitiv terapi over en periode.
To av de ansatte har videreutdanning i psykoterapi ved psykoser, og en har videreutdanning i familieterapi. Få lege- og psykologspesialister ansatt for tiden med videreutdanning innen spesifikke behandlingsformer, begrenser muligheten til å gi mer omfattende og langvarige behandlingstilbud med psykodynamiske og kognitive metoder, så vel som å kunne utvikle
og utvide det totale behandlingstilbudet. Utredningskapasiteten er derimot økt de siste par årene.
Utfordringer videre
Utfordringer for poliklinikken allerede i dag er å skaffe nok behandlere med spesialist-
kompetanse til å kunne betjene pasientene, og til å bistå de kommunalt ansatte
med den spesialistservice de trenger å ha i ryggen i sitt arbeide.
Andelen unge voksne som blir henvist er spesielt økende, og disse trenger utvikling av
andre behandlingsmåter og metoder enn de som hittil har vært mest utbredt i vår poliklinikk.
En tredje utfordring er å kunne gi pasienter av den kategorien som trenger langvarige og solide behandlingsopplegg tidlig nok, kompetent nok og kontinuerlig nok behandling til å unngå funksjonsfall og unødvendig kronifisering av tilstanden.
Marthe Horneland
Avd. overlege/poliklinikkleder
Telefonregister Sandnes DPS
Telefonliste for Sandnes DPS - Voksenpsykiatrisk poliklinikk
TEAMARBEID
Teamarbeid har lange tradisjoner i Voksenpsykiatrisk poliklinikker.
”Tverrfaglig sammensetning betyr at behandlerne har ulik kompetanse og kan utføre ulike oppgaver. Det er poliklinikkens teamleder og teamets oppgave å vurdere hvem som har den formalkompetanse, individuell realkompetanse og de personlig fortsetninger som pasienten trenger.
Ut fra en vurdering av pasientens behov og fagpersonenes profesjonsspesifikke, funksjonsspesifikke og individuelle kompetanse, vil et tverrfaglig team kunne arbeide på ulike måter i ulike saker.”
Hvert team består av 6-7 personer, med en teamleder.
▪ Psykiatrisk sykepleier
▪ Klinisk sosionom eller annen 3 årig fagutdannelse/grunnutdanning + relevant
videreutdanning
▪ Psykolog/psykologspesialist
▪ Lege/psykiater
De ulike faggruppene vil presentere sin kompetanse og arbeidsområder på de neste sidene.
I noen grad innehar faggruppene overlappende kompetanse og arbeidsoppgaver, i noen grad er det oppgaver som er spesifikke for den ene faggruppen.
MHO/03.01.09
INFORMASJON TIL NYE PSYKIATER/LEGER VED POLIKLINIKKEN
Psykiater / leger – oppgaver i teamet:
Psykiater/lege i spesialistutdanning i teamet har ansvar for å ha særlig øre for det organiske/ biologiske aspekter som kan finnes ved ulike psykiske sykdommer når pasientene refereres av den som har kartlagt pasienten. Legen gir råd om behandling ved de tilstander som krever medikamentell eller annen biologisk behandling, eller som krever videre utredning annet sted.
Hovedbehandler har (senere i behandlingsprosessen) ansvar for å trekke inn legen når det gjelder medisineringsbehov/ behov for legevurdering.
Somatiske lidelser skal behandles hos fastlegen.
Forøvrig utreder og behandler psykiatere/ leger i spesialistutdanning egne pasienter, slik som de andre behandlere i teamet.
Avdelingsoverlege/psykiater godkjenner epikriser for alle ikke - spesialister etter vurdering i DIPS. (Spesielt mhp. oppdatering/rydding i DIPS med.modul).
Det er en egen side på intranett med oppdatert informasjon om speisalistutdanningen innen psykiatri, som også inneholder semesterprogram for internundervisning
MHO/03.01.09
INFORMASJON TIL NYE PSYKOLOGER VED POLIKLINIKKEN
Psykologen påser at psykologfaglig hensyn blir tatt når pasienter drøftes i teamet.
Lege og psykolog er de yrkesgrupper som har selvstendig behandlingsansvar. I det enkelte team arbeider likevel alle fire yrkesgrupper selvstendig, med hjelp fra de andre yrkesgruppene med hensyn til spesifikt faglig spørsmål.
Psykologen ventes å bistå de andre teammedlemmene med utredning/testing av pasienter ved behov, og etter psykologens vurdering av eventuelle indikasjoner for testing.
Det forventes at alle psykologene som et minimum skal kunne administrere og tolke standardtester som WAIS og MMPI.
Av andre oppgaver som psykologen ventes å utføre er: veiledning, undervisning (internt), konsultasjon overfor 1. linjen, ansvarsgruppedeltaking.
13.02.09 MHO
PSYKIATRISK SYKEPLEIRER OPPGAVER I TEAM
Psykiatrisk sykepleier har særlig ansvar for å bistå med hjelp til pasienter som selv ikke kan ordne med medisiner. Dette i samarbeid med lege på teamet.
Psykiatrisk sykepleier samarbeider med andre team-medlemmer der dette er nødvendig.
Forøvrig utreder og behandler psykiatrisk sykepleier egne pasienter slik som de andre i teamet.
- Ansvarsgruppemøter
- Ukedosett. Injeksjon av depot
- Miljøterapeutisk gruppe
MHO/03.01.09
INFORMASJON TIL NYE KLINISKE SOSIONOMER VED POLIKLINIKKEN
Klinisk sosionom – oppgaver i team:
Klinisk sosionom har særlig ansvar for å tilse at pasienters psykososiale forhold blir belyst når pasienter drøftes i teamet.
Klinisk sosionom yter konsultativ hjelp til de andre teammedlemmer vedrørende den enkelte pasient psykososiale forhold.
For øvrig utreder og behandler kliniske sosionomer egne pasienter slik som de andre i teamet.
SEKRETÆRENS ROLLE I SANDNES
Sekretæroppgaver
- Telefonbetjening
- Resepsjon
- Post, intern: kopiere/sende ut
- Oppstartprosedyrer (intern/ekstern henvisninger)
- Lage journal
- Korrespondanse/innkalling og lignende
- IT opplæring for nytilsatte
- Kopiere faste formularer til kopirommet
- Bestille testrom
- Bestille tolk
- Holde orden på venterommet
- Rydde printer-rommet
- Regisistrere i DIPS – avslutte
- Journalskriving
- Arkivere
KONTORLEDEROPPGAVER
∙ Samarbeid med poliklinikkleder
∙ Oppgaver i forhold til personal, økonomi, drift
∙ Fungere som teamleder for merkantil gruppe for enheten
∙ Poliklinikkmøter
Lage saksliste i samarbeid med leder/sende ut
Aktivt legge fram saker som har med merkantilfunksjonen å gjøre
Skrive referat
∙ Kvalitetssikring av merkantile tjenester
Samkjøre gode rutiner
∙ Ajourholde ansatteopplysninger – mot personalkontor/lønningskontor/avd.ledelse/IKT
∙ Ajourholde fraværslister/ferielister
∙ ePhorte
∙ Registrering til lønningsavdelingen
∙ Reiseregninger
∙ Fakturahåndtering
∙ Varebestilling og diverse innkjøp
∙ Ansvar for pengekassen
∙ IA-kontaktperson
∙ Brannansvarlig på enheten
03.01.09
Ledelsesfilosofi:
Et godt og ryddig arbeidsmiljø, med høy grad av trivsel og frihet for den enkelte arbeidstaker, er det beste utgangspunkt for å tåle belastninger og gi god service og behandling til våre pasienter.
Lederens oppgaver:
- Omsorg for de ansatte
- Støtte/utfordringer gradert individuelt ut fra erfaring/faglig kompetanse
- Oppmerksomhet og omtanke vedrørende personlige livshendelser
- Ivareta rammene for enheten
- Være dørvokter og informasjonsformidler mellom enheten og resten av sykehuset/omverdenen
- Opprettholde gode administrative rutiner
- Opprettholde gode fysiske arbeidsforhold
- Forvalte enhetens ressurser optimalt
- Kompetanseresurser
- Menneskelige ressurser
- Økonomiske ressurser
- Fremme kompetanseutvikling
Marthe Horneland
MHO/03.01.09
Håndbok i drift av poliklinikker sier om dette i avsnitt 2.1 Poliklinikkens oppgaver:
Psykiatriske poliklinikker skal først og fremst utføre psykiatrisk utredning og behandling, men også tilby utdanning og opplæring for helsepersonell. Veiledning og samarbeid ovenfor førstelinjetjenesten og andre samarbeidspartnere som primærhelsetjenesten. Noen psykiatriske poliklinikker har også utrenings- behandlings- og veiledningsoppgaver i lokale dag- og døgnavdelinger som for eksempel psykiatrisk sykehjem. De færreste poliklinikker har ressurser til å dekke alle disse behovene fyllestgjørende slik at prioritering blir et gjennomgående tema.
I voksenpsykiatri skal de psykiatriske poliklinikker utenfor sykehus utrede og gi poliklinisk behandling for de fleste psykiatriske lidelser. Dette gjelder blant annet kriser, depresjoner, angstlidelser, tvangslidelser, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser og psykoser. Sentrale behandlingsformer er kriseintervensjon, rådgivning, korttidsterapi, langtidsterapi, familieterapi, gruppeterapi og medikamentell behandling.
Det bør være størst mulig bredde i det behandlingstilbud som poliklinikken gir.
Kompetansebygging bør først og fremst skje ut i fra hva slags kompetanse poliklinikken trenger, og ikke hva den enkelte behandler er interessert i.
Større poliklinikker kan være organisert i flere team. Da må man ta stilling til om område eller som spesialiserte team med ulike målgrupper. Disse organisasjonsformene legger vekt på ulike sider av spesialisering: Kunnskap om det nærområdet de virker i eller kunnskap om behandling.
Målsetning for psykiatrisk poliklinikk i Sandnes – leders synsvinkel:
Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Sandnes er en allmennpsykiatrisk poliklinikk hvor arbeidet er organisert i to team.
Poliklinikkens oppgaver er å gi ”god nok” psykiatrisk vurdering og behandling til personer med psykiatriske lidelser som henvises til oss fra vårt opptaksområde og som:
a) fastlegen trenger vår bistand for å behandle
b) ikke er syke nok til å trenge innleggelse
c) ikke er for unge (<18 år evt. <30 med rus og psykoser) eller er for gamle (>65 år)
d) hvor ventetiden er for lang eller uklar uten vurdering, eller behandlingen er for dyr i det private markedet.
Ledelsen i Helse Stavanger HF har satt en målsetting på 500 konsultasjoner pr. år i gjennomsnitt for den enkelte polikliniske behandler i full stilling.
Forutsetninger for måloppfyllelse og godt arbeidsmiljø:
1) Gode funksjonelle lokaler og utstyr
2) Gode administrative rutiner og merkantile funksjoner
3) Gode servicefunksjoner fra PK og SUS for øvrig: IT, personal, lønn, teknisk
4) Adekvat budsjett
5) Rom tidsmessig og økonomisk for faglig/personlig vedlikehold av personalressursen samt fagutvikling i personalgruppen
6) Gode medarbeidere som:
a) er lojale og ressursorienterte
b) er mer løsnings enn problemorienterte
c) tar et tak når nødvendig kommentar: for uspesifikt – hva innebærer dette? Anbefales slettet!
d) bidrar positivt til nødvendig endring
e) er stolte og snakker pent om enheten utad – kommentar: ligger i lojalitetspunktet
f) gir konstruktiv tilbakemelding til leder
g) bryr seg om hverandre og ser verdien i hverandres kompetanse
h) ansvarliggjør seg selv i den løpende jobbutførelsen
i) har selvinnsikt med hensyn til egenfungering og væremåte
j) unngår å stagnere ved for eksempel å søke løpende kompetanseutvikling for å gjøre jobben bedre
Forslag:
Evet. Reusere antall punkter ved å sl sammen noen? For eksempel a+b (lojale og løsn.orienterte)
Punkt e) inkluderes jo også i pukt a) lojalitet
h) og j) kunne også slås sammen
pkt c) når nødvendig?
MHO 03.01.09
Bemanning i psykiatriske poliklinikker i DPSene
Bemanningsgraden i de allmennpsykiatriske poliklinikkene i DPSet bør være minimum 1 behandler pr. 2500 innbyggere over 18 år. Helse Vests norm for polikliniske behandling er 1 behandler pr. 1500 befolkning, men da er også de spesialiserte poliklinikkene og privatpraktiserende spesialister trukket inn. Det er viktig at poliklinikkene i DPSene har en egen norm å regne ut fra. De allmennpsykiatriske poliklinikkene i PK er i dag lavere bemannet enn i DPSer andre steder i landet som det er naturlig å sammenligne seg med. Vi bor dessuten i et område av landet med ung befolkning og befolkningsvekst. Behovet for psykiatriske tjenester er stadig økende.
De psykiatriske poliklinikkene i DPSene skal gi et allmennpsykiatrisk tilbud til befolkningen i sitt opptaksområde, i tillegg til å samarbeide med andre instanser og drive opplæring som omtalt ovenfor. Poliklinikkene vil være den enheten som i omfang yter størstedel av de spesialiserte psykiatriske tjenestene i DPSet og DPSene skal vær de grunnpilarene som resten av Psykiatrisk klinikk står på.
De aller fleste pasientene som behandles i Psykiatrisk klinikk, behandles allerede i poliklinikkene, og bare en svært liten del av poliklinikkenes pasientpopulasjon trenger ytterligere behandling i 2. eller 3. linje. De fleste er ikke i en fase der de samtidig trenger miljøterapeutiske tiltak i en sengepost, eller andre spesialiserte tiltak over 1. linje, eller ved behandling hos privatpraktiserende spesialister. De sistnevnte har pr. i dag lange og udefinerte ventelister, mens poliklinikken har en lavere terskel. I svært mange tilfeller er det en stor fordel å komme til før tilstanden har fått utviklet seg unødig lenge i uønsket retning, med hva det betyr av belasting på familie, arbeidssituasjon m.m. Arbeidets organisering i tverrfaglige team i poliklinikkene, samt kontakt med og oversikt over de andre behandlingsinstansene i PK, gjør poliklinikkene i stand til i høy grad å tilby den enkelte et individuelt tilrettelagt behandlingstilbud ut fra behov etter vurdering. Det er derfor av avgjørende betydning at poliklinikkene har nok kvalifiserte behandlere til å fylle sine oppgaver i behandlingskjeden på en faglig adekvat måte, inklusive nok tid til påkrevd dokumentasjon.
I utgangspunktet var kravene til minimum bemanning for å få refusjon for et poliklinisk team at det besto av psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og en annen faggruppe – for eksempel sosionom.
De praktiske erfaringer viser at for at et poliklinisk team skal fungere optimalt over tid, bør det bestå av 6 – 7 personer. Av disse bør det bære minimum en psykiater og evt. en ass.lege, en til to psykologer og så minst to andre faggrupper representert. Det vil si at forholdet psykiatere/psykologspesialister bør være overtallige andre faggrupper, ca i forholdet 5/2 eller 4/2. Dette fordi mye av arbeidet dreier seg
om utredning og behandlingsrådgivning til fastlegene, som er de som henviser flest pasienter til poliklinikkene. De øvrige faggruppenes representanter bør også være kliniske spesialiser og ha/ta en spesifikk videreutdanning og evt. også ha erfaring med arbeid i post, for å kunne faglig oppfylle de krav som arbeidet i den psykiatriske allmennpsykiatriske poliklinikken stiller til den enkelte behandler, med høy grad av selvstendighet i arbeidet.
MHO 06.10.09
Rutiner for behandling av henvisninger – Voksenpsyk. Poliklinikk Sandnes
Spesialistvurdering i henhold til prioriteringsveilederen
Henvisningene leses og sammenholdes med tidligere opplysninger fra DIPS
Sorteres i tre grupper:
- Pasienter med rett til prioritert behandling innen en bestemt tidsfrist i spesialisthelsetjenesten
Påføres tidsfrist og tiltenkt behandlers initialer
- Pasienter uten slik rett til behandling, men som likevel kan ha nytte av behandling
Påføres en V for venteliste og plasseres der bakerst med kopi av utsendte brev
Brev skrives til henviser med evt. råd, spørsmål om tilleggsopplysninger eller bare for å orientere om ventelisten og at fastlege forventes å følge opp i ventetiden og evt. sende oss tilleggsopplysninger om tilstanden endrer seg.
Brev sendes også pasienten selv med orientering om klagemulighet (standard)
- Avslag
Brev sendes henviser med begrunnelse.
En skriftlig oversikt over navn på henviste og utfall av vurderinger greit å lage for hver uke.
Hvis det er få prioriterte saker til fordeling, suppleres de evt. med eldre saker fra ventelisten slik at belastningen på den enkelte behandler blir noenlunde lik.
Henvisningene og oversikten leveres samlet tilbake til ekspedisjonen seinest kl. 07.00 mandag morgen.
Kontorpersonell registrerer og fordeler de prioriterte saker med tidsfrist til postskuffene og de øvrige til venteliste bakerst for de som skal dit.
De sørger også for å skrive og sende brev som siden dikteres til henviser og pasienten selv.
Psykologspesialist bør samarbeide med lege vedrørende tilbakemeldinger angående medisinering og somatiske forhold.
MHO 03.01.09
PASIENTFLYT I SANDNES DPS
Poliklinikken
Henvisninger til psykiatrisk poliklinikk vurderes og tas stilling til av poliklinikkleder og to spesialister og fordeles til behandlere.
i de allmennpsykiatriske teamene hver mandag og i rehab.teamet i møtet tirsdag morgen. Pasientene tilskrives straks om behandler/time på samme måte uansett om henvisningen kommer fra kommunen eller PK (inklusive AMC2). Fastlegen skal alltid være informert, og ved avslag/avslutning også pasienten selv.
Det er faste samarbeidsmøter med Psykisk Helse i Sandnes kommune i tillegg til ansvarsgrupper rundt enkeltpasienter.
Relativt få pasienter fra poliklinikkens pasientmasse henvises til innleggelse i PK i løpet av et år. Etter hvert brukes Varatun mer til kjente polikliniske pasienter som sluses inn der via beredskapsenheten.
Det kan være lurt å alliere seg med en erfaren kollega i de få tilfellene det kan være nødvendig med tvangsinnleggelse.
Varatun
Personalet ved Varatun tar også selv stilling til innleggelser der for korter kriseopphold eller langvarige opphold.
Det er et godt og funksjonelt samarbeid omkring pasienter mellom Varatun og Psyk.helse – individuell tjeneste/botjeneste i Sandnes kommune. En deler blant annet nattevakttjeneste i bofellesskapene.
Egen samarbeidsavtale med AMC2 finnes.
Sandnespasienter legges hovedsakelig inn ved B3. Postoverlegen ved B3 har heltidsstilling og ansvar for beredskapsposten på Varatun. Dette medvirker til smidige overføringer.
Når Varatun får ukjente pasienter som kan ha nytte av en tilknyting til Varatun framover, skrives ut fr B3/B2, anbefales en utskriving/utslusing via et par dager på Varatun – for å bli kjent.
Deltidslegene på Varatun gir et begrenset poliklinisk tilbud til Varatunpasienter som flytter ut i kommunale bolig med tilsyn til det viser seg at de stabiliserer seg der, og kan klare seg med hovedsakelig kommunal oppfølging videre. Denne kontinuiteten letter overføringen slik at ikke alt er nytt for pasienten på en gang. Ofte går pasientene litt inn og ut av Varatun i en slik fase før det hele stabiliserer seg.
Det er naturlig at de fleste § 3.1.2 pasienter i Sandnes følges opp med psykiater/ambulant fra Varatun.
Utflyttede pasienter som etter tilvenning klarer seg i bolig med kommunal hjelp hovedsakelig, men har behov for noe spesialisthelsetjeneste, er poliklinikkens ansvar.
Kompliserte saker/tvilstilfeller
I de tilfellene hvor det er tvil om hvor/hvordan pasienten kan få det beste tilbudet slik tilstanden er for tiden, tas saken opp til drøfting i ledermøtet i Sandnes DPS, som da fungere som et felles inntaksmøte.
Ledermøte i Sandnes DPS består av DPS-leder, oversykepleier/leder Varatun, avd. ledere sengeposter, avdelingsovelege/poliklinikkleder, sjefpsykolog, ledende sosionom og avd.sekretær.
MHO/03.01.09
VURDERING AV NYHENVISTE PASIENTER I PSYKIATRISK POLIKLINIKK SANDNES
- Vurderinger som alle behandlere uansett profesjonsbakgrunn skal kunne
utføre
- Vurderinger med tanke på en spesifikk behandlingstilnærming som de som bruker denne selv utfører eller gir veileding på utførelse av.
- Vurderinger som alle behandlere forventes å kunne utføre bør inneholde:
Anamneseopptak (se journalmal DIPS + journalrutiner Kvalitetshåndboken) ligger til grunn ev. supplert med enklere hjelpeskjema som MADRS, SCL90, CIP, Mini-pluss.
En bruker vanligvis 1-3 konsultasjoner for å kunne konkludere om tilstand, evt. utløsende årsak, behandling som er forsøkt, evt. videre utredning og behandling en selv tenker seg for pasienten og sist men ikke minst pasientens motivasjon og mulighet for å kunne nyttiggjøre seg behandling.
DSMs akseinndeling kan være en hjelp for å systematisere presentasjonen av tilstanden:
1. Kliniske lidelser
2. Personlighetsforstyrrelser
Psykisk utviklingshemning
3. Generelle somatiske tilstander (inklusive medisiner for disse)
4. Psykososiale- og miljøproblemer
5. Global vurdering av funksjonsevne.
En bør i hvert fall kunne si noen om hvilke kategorier i ICD-10 F00-99 en tenker tilstanden befinner seg innen allerede i vurderingen.
DMSs ”diagnostiske trær” ved psykotiske lidelser, affektive lidelser og angstlidelser kan likeledes være til hjelp for å sette et eller flere diagnostiske navn på tilstanden.
Etter at vurderingen er fullført må en ta stilling til om en selv skal gi pasienten et tilbud – nå
eller senere – eller om pasienten bør vurderes for en spesifikk behandlingsform som andre i poliklinikken eller utenfor utfører.
- Vurdering for en spesifikk behandlingstilnærming:
Eksempel på dette kan være innsiktsrettet psykodynamisk korttids- eller langtidsbehandling individuelt, temagruppe (angst), analytisk gruppebehandling, lysbehandling, gruppe rehab. team.
En fører pasienten opp i ventelisten for dette og/eller snakker med de aktuelle personene som i praksis gir behandlingene.
Når en slik vurdering er utført, skal også utredningsmåte og resultat nedfelles i journalen, av den som utfører den.
Rev 03.01.09
Henvisninger - eksterne
Til kollega dr.
Psykiatrisk poliklinikk i Sandnes har mottatt en ny henvisning fra deg som vi finner noe mangelfull. Vi trenger henvisninger som er konkrete og spesifikke på pasientens plager for å prioritere henvisninger, samt å fordele disse til mest egnet behandler i teamet.
Følgende opplysninger skal alltid medtas:
Familie/sosialt: Samlivsstatus. Om det er barn, alder på barna, og hvem som har omsorg for dem om det er samlivsbrudd. Varighet av nåværende forhold, og om vedkommende har hatt få eller mange samlivsbrudd /kjæresteforhold bak seg. Er det problemer i parforhold/barn/foreldreforhold som er relevant for den aktuelle lidelsen?
Yrkesliv:
Er pasienten sykmeldt, på rehabiliteringspenger eller uføretrygdet, eller i stand til å gå på arbeid? Hvilke type arbeid har pasienten, og er det spesielle forhold på arbeidsplassen som innvirker på depresjonen?
Psykiatrisk sykehistorie:
Er dette første gangen pasienten er syk? Eller har vedkommende vært syk før – psykisk og/eller somatisk? I så fall, var det spesielle omstendigheter rundt dette, ex samlivsbrudd, dødsfall i familien, jobb problemer? Har det vært forsøkt behandling tidligere, psykoterapeutisk eller medikamentell? Effekt av dette? Er det rusproblemer? Har det vært psykiatrisk sykdom hos nære familiemedlemmer? Er pasienten suicidal?
Aktuell sykdom:
Når startet den, var det noe spesielt som hadde skjedd like forut, eller i tiden da personen ble deprimert? Hva er prøvd av behandling i førstelinjetjenesten? Om det er forsøkt med medikamenter, hvor lenge har dette vært brukt, og i hvilke doser. Er dosen øket ved manglende effekt, og i tilfelle hvorfor ikke? Om pasienten har sluttet, eller ikke tatt imot tilbud ommedisiner, hva er grunnen for dette? Om pasienten ikke opplever effekt av et preparat, går det også an å skifte til en annen type før en henviser
hit.
Når det gjelder beskrivelsen av depresjons symptomer og status presens, kan en MADRS verdi gi mye informasjon om dette, og andre beskrivelse utelates. Det viktigste for oss et at du skriver hvilke symptomer som plager pasienten mest. Vi ber om forståelse for dette brevet, og ser fram til et fortsatt godt samarbeid med deg.
Vedlagt følger en henvisning i retur. Den vil bli tatt opp til ny vurdering i inntakstemaet når utfyllende opplysninger foreligger.
Med vennlig hilsen
Marthe Horneland,
Avd. overlege.
Rutiner for hvordan kontorpersonell registrerer og følger opp henvisninger
Vi mottar henvisninger daglig enten elektronisk eller eksternt.
Henvisninger vi mottar elektronisk blir skrevet ut daglig, lest gjennom, registrert i ei
«henvisningsbok» der vi registrerer mottatt dato, navn på pasient, fødselsdato og henviser.
Eksternhenvisninger blir også registrert daglig, lest gjennom og skrevet inn i
« henvisningsboka « for så å bli skannet. Er det noe som tilsier at en henvisning ikke kan ligge til neste inntak, ( haster, eller uklart om det er voksenpsyk. som skal ha henvisningen eller andre grunner til at disse ikke kan vente) blir henvisningen lagt til en av overlegene for gjennomsyn.
Fredag ettermiddag deles bunken med nye henvisninger som er mottatt fra mandag samme uke mellom avd. overlege og overlege/psykologspesialist som går gjennom disse og drøfter i inntaksmøte påfølgende torsdag morgen.
Fredag får kontorpersonell henvisningene i retur med notat om inntaksteamets beslutning. Det er kontorleder og en av sekretærene som har ansvar for å administrere disse videre.
Prioriterte henvisninger blir fordelt til behandler som er tildelt saken.
Samme dag som vi får henvisningene i retur etter vurdering sendes det ut ventelistebrev eller avvisningsbrev med kopi til henvisende instans. Noen henvisninger blir lagt på Forespørsel. Disse følges opp til saken er klarlagt. Henvisningene som avvises blir alltid besvart med råd, eller at disse henvises til andre avdelinger/omsorgsnivå eller andre institusjoner.
Vi tar kopi av alle ventelistebrev, disse brev blir arkivert i ei « ventelistebok».
I løpet av fredag og de påfølgende dager blir det sendt ut brev til alle pasienter som har fått prioritet. Disse får et brev om time selv om det er langt fram i tid, men innen fristen som er satt. De av sekretærstaben som jobber med henvisninger følger dette opp daglig og påser at alle henvisninger blir besvart og brev blir sendt. I løpet av tirsdag/onsdag påfølgende uke har alle pasienter og henviser fått tilbakemelding om det tilbud de vil få fra poliklinikken.
Får vi brev av henvisende lege der de mener at pasient som er satt på venteliste må vurderes på nytt blir denne saken tatt ut av « ventelisteboka» og lagt til nytt inntak og vurdert på ny med tilleggsopplysninger som er gitt.
Huskeliste for behandlere ved henvisning til oppstart av Ritalin hos lege
- Oppsummeringsnotat (v planlagt videre kontakt m behandler) eller
Foreløpig epikrise (v avsluttet utredning og videre kontakt kun m lege)
- Diagnose ADHD eller ADD med begrunnelse
- Komorbide tilstander (utelukket eller behandlet, evt begrunne hvorfor utprøve Ritalin parallellt)
- ASRS score (delscore og totalt)
- Informasjon til pasienten om
-
- Diagnosen, endelig eller tentativ, og begrunnelsen for å prøve ut medisin
- Regler for førerkort, evt. fylle ut egenerklæring
- Må bestille time hos fastlegen for blodprøver og EKG (hjerteprøve) før legetime her.
Godkjenning av epikriser i DIPS
På ledermøtet mandag 09.08.2010 kom det fram at det ved godkjenning av epikriser ved poliklinikken ikke automatisk går fram i DIPS at dokumentet har vært vurdert/godkjent av to parter (behandler og spesialist), slik som den skal. Det kan bli et problem både ved tilsyn, men også for hver enkelt
behandler som kan risikere å stå alene om ansvaret om det blir klagesak.
Inntil nå har behandler sendt gule lapper til Marthe, men nå prøver vi ut en ny måte å gjøre dette på:
- Skriv epikrisen ferdig på vanlig måte og lagre den.
- Høyreklikk i dokumentet og velg: - ”Send” - ”Vurdering” – og velg mitt navn (Signe Dørheim), og lukk dokumentet ved å trykke på X knappen.
- Om epikrisen er ok, trykker jeg ”send” - ”tilbakemelding” til behandler om dette, og godkjenner så dokumentet – som umiddelbart blir sendt (pass på at alle mottagere er rette).
- Om det er endringer – sender jeg gul lapp med tilbakemelding på dette, men markerer
dokumentet som ”vurdert” slik at det kommer bort fra min liste.
- Etter endringene er gjort, lagres epikrisen og Høyreklikk – ”Send” – ”Godkjenning” til meg. NB - Ikke godkjenn selv, da forsvinner poenget!
Om alt går bra, skal nå behandlers navn stå som forfatter i oversikten og dokumentet, mens det lenger borte på linja/og nederst på dokumentet i et grått felt vil stå mitt navn i kolonnen ”godkjent av”.
Hvordan det ser ut hos fastlegene, vet jeg ikke.
Håper dette går greit, om det blir krøll, får vi koble inn DIPS hjelpen (v Benthe..)
Hilsen
Signe,
Stedfortredende avd.overlege
|
|
Legekontorer
Branninstruks for Sandnes DPS, voksenpsykiatrisk poliklinikk
F:\Sandnes DPS\EQS hst Branninstruks - voksenpsykiatrisk poliklinikk Sandnes.msg
Samarbeidspartnere
|
NAV, Sandnes |
815 81 000 |
|
Psykisk helse, se www.sandnes.kommune.no |
51975000/97675448 |
|
Leger. Se www.sandnes.kommune.no |
|
|
Varatun psykiatriske senter |
51683400 |
|
AMC2 |
05151 |
|
Mental helse |
51977950 |
|
LPP- Landsforeningen for pårørende innen psykiatri |
22491922 |
|
HUSK – Sammen om brukerkunnskap |
51834136 |
|
Sentralbord SUS |
05151 |
|
AMC2 |
5090 |
|
Beredskapsenheten, Varatun |
51683477/95236010 |
|
Sandnes kommune, Sosialkontoret |
51975000 |
|
Tolketjenesten |
02510 |
|
Psykisk Helse, Dale |
51601888 |
|
Legevakten |
51971097 |
Synergi
Synergi er et felles elektronisk system for registrering og behandling av uønskede hendelser, samt behandling og oversendelse av meldepliktige saker. Denne nye versjonen av Synergi innføres for hele Helse Vest RHF.
Uønskede hendelser viser seg ofte å være gjentagende hendelser som faller inn i mønstre.
Hensikten med Synergi er å fange opp disse, og forstå årsakene til at hendelsene skjer. Videre skal ledelsen på ulike nivå følge opp sakene og sørge for at tiltak blir iverksatt.
Fokuset skal rettes mot hvordan vi kan forbedre våre systemer. Synergi vil også etterhvert brukes som verktøy for koordinasjon og oversikt ved gjennomføring av internrevisjon og oppfølging av eksterne revisjoner.
For å finne avviksskjemaet går du inn på Sus Intranett-siden og velger fanen Kvalitet og der finner du Synergi.
Du fyller ut skjema og synergimeldingen blir sendt til din nærmeste leder.
Avvik: Det er avvik når et forhold ikke er i overensstemmelse med (brudd på) gjeldende lover og forskrifter, og/eller interne vedtak, prosedyrer, instrukser, rutiner og retningslinjer