Anfallsmestring
Forslag til hva du kan gjøre når du blir tung i pusten:
- beveg deg langsomt
- løsne på klær som strammer
- ta anfallsmedisinene dine, eventuelt forstøver-inhalasjon
- drikk noe varmt
- finn en god hvilestilling (gjerne i sittende stilling)
- legg en hånd på mellomgulvet. Pust rolig, bruk leppepust (trekk pusten rolig inn, slipp pusten lett ut gjennom en liten leppespalte. Ikke press!)
- få ro og frisk luft
Husk at i gode perioder må du øve på hvordan du skal forholde deg når du har det tungt!
Referanser:
”Undervisning om kols, obstruktiv lungesykdom” Haukeland Sykehus, Helse Bergen HF
”Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom” Sykehuset Innlandet, Helse Sør-Øst HF
Hvilestillinger
Ikke alle hvilestillinger passer for deg. Prøv deg frem og bruk den som du synes kjennes best. Kanskje du har en hvilestilling som du allerede bruker?
Ved å avlaste overkroppen vil musklene dine slappe av.
Når du blir tungpustet kan du ved å bruke hvilestillingen lette pusten og bruke mindre energi.
Referanser:
”Astma- og kols-skole. Fysioterapeutens informasjon og råd ved behandling av obstruktiv lungesykdom” GlaxoSmithKline, http://www.gsk.no/pdf/brosjyrer/astma-kols-skole.pdf
”Astma hos voksne” GlaxoSmithKline
Pusteteknikker
Hver dag bør du trene deg på å puste rolig og avslappet. Finn en god hvilestilling, slapp av, legg hånden på magen og kjenn at du puster med mellomgulvet. Dette kjenner du ved at magen hever seg under hånden din når du puster inn og senker seg når du puster ut. God pusteteknikk gir dypere og roligere åndedrett og får musklene til å slappe av.
I gode perioder bør du trene deg på leppepust. Da puster du rolig inn og slipper pusten avslappet ut gjennom en liten spalte som du lager med leppene. Utoverpusten får da litt motstand, noe som fører til at trykket i lungene øker. Dermed blir det mer luft i lungene, og bronkiene holder seg bedre åpne. Det er viktig at du lager bare litt motstand med leppene.
Når du blir stresset eller redd, kan du komme til å puste ”for mye”. Dette kan føre til at det blir feil balanse mellom karbondioksyd (kullsyre-CO2) og oksygenet (O2) i blodet ditt. Dette er et uhensiktsmessig pustemønster som kalles hyperventilering. Du kan føle deg svimmel og vil kunne oppleve ubehag som prikking og stikking rundt munnen og/eller i hender og føtter.
I slike situasjoner skal du finne en god hvilestilling og praktisere en roligere og mer avslappet pust, som leppepust.
Leppepust og andre gode pusteteknikker bør du lære av en fysioterapeut.
Referanser:
”Å leve med lungesykdom” LHL 2004
”Astma hos voksne” GlaxoSmithKline
”Veiledning til deg som har kronsik lungesykdom” Sykehuset Innlandet, Helse Sør-Øst HF
Avspenning
De fleste av oss trenger avspenning, men lungesyke har et ekstra stort behov fordi de har lett for å stramme musklene når det er tungt å puste. Muskelstrammingene kan ”sitte i”, hvis du ikke er bevisst på at du må slappe av.
Du vil ha glede av regelmessige avslapningsøvelser. Tren gjerne på å slappe av i alle musklene når du er i en god hvilestilling. Du kan sitte eller ligge, og kan for eksempel trene slik: Begynn med å stramme musklene i foten. Slapp så av. Gjør det samme med muskel etter muskel i hele kroppen – legger, lår, mage, rygg osv. Bruk gjerne musikk som du liker å slappe av til.
Du kan også få kjøpt kassetter eller cd`er med avspenningsinstruksjon.
En annen metode for å spenne av den stramme musklaturen er å få blodsirkulasjonen i gang. Gjennom enkle sving- eller pendeløvelser med armene, frem/tilbake og sideveis, sittende eller stående, øker sirkulasjonen og avfallsprodukter som har samlet seg blir transportert vekk. Du vil oppleve en behagelig varme i musklaturen.
Gjør du dette riktig krever disse øvelsene lite energi, men gir ny energi tilbake til deg. Du kan gjerne holde på i noen minutter av gangen med disse øvelsene. Pass på at du ikke fører armene, men bare slenger med dem.
Referanse: ”Å leve med lungesykdom” LHL 2004.
Andre metoder du kan bruke for å oppnå avspenning på kan være å:
- lytte til musikk du syns er god
- tenke på eller ”se” et sted eller en situasjon du har det godt
- finne en hvilestilling du kan slappe av i og bruke pusteøvelser
- si beroligende setninger til deg selv som ”dette går bra” og ”dette klarer jeg”
- gjøre lette øvelser som å løfte skuldre samtidig som du puster rolig inn, senke skuldre og puste rolig ut
- gjøre dype sukk
- yoga
- autogen trening
- progressiv avspenning (Jacobsens)
Alle kan lære avspenning, men det tar tid, det krever ro og konsentrasjon. Du bør lære og trene på avspenningsmetoder i gode perioder.
Referanse: Terapiavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HS
Forfatter: |
Unni Syre |
---|---|
Godkjent av: |
Else Synneve Høgalmen |
Dokumentadministrator: | Line Eldholm |
Dokument-ID: | 14738 |
Gyldig fra: | 21.12.2011 |
Revisjonsfrist: | 01.04.2022 |
Dokumentet er ein del av "pasientforløp kols". Dokumentet er utarbeida av ei arbeidsgruppe satt saman av helsepersonell frå SUS og tilhøyrande kommunar, som eit ledd i samhandlingsarbeidet. Høringsrunde er gjennomført i form av eit møte med ergo- og fysioterapeutar frå SUS og ulike kommunar.