|
Overordnet beredskapsplan for pandemi
Innhold 1. Innledning og definisjon av pandemi 2. Ansvar for oppfølging av plan 4. Hovedfaser i en pandemi – basert på nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. 6. Analysearbeid til beslutningsstøtte 7. Informasjon og kommunikasjon 8. Lokaler og fagområder for ivaretakelse av smittepasienter 10. Smitteverntiltak og vaksinasjon 11. Legemidler og utstyr ved en pandemi 13. Samarbeid innen Rogaland fylke 14. Samarbeid innen Helse Vest 15. Øvelser og opplæring - evaluering og læring etter en pandemi
1. Innledning og definisjon av pandemiDenne planen er overordnet og generisk. For hver enkelt pandemi må spesifikt planverk utarbeides med grunnlag i denne plan. Det henvises til, og er lagt inn noen lenker til spesifikt planverk for Covid-19 pandemien. Det er ment som eksempler. En pandemi er en global epidemi forårsaket av et nytt virus som store deler av befolkningen mangler immunitet mot. Det er uråd å si hvor alvorlig en pandemi vil bli. Alvorlighetsgrad kan blant annet vurderes ut fra hvor mange som blir syke totalt sett, hvor mange som blir alvorlig syke og dør, om det er yngre eller eldre som dør, hvorvidt en får effektiv vaksine i tide og hvorvidt helsesektoren og andre sektorer kan håndtere utbruddet. Denne planen omhandler både pandemisk influensa og pandemier forårsaket av andre virustyper.
Det kan være situasjoner på nasjonalt nivå som i praksis innebærer at man er i en pandemisk fase, selv om WHO ikke har erklært en pandemi. FHI vil som følge av fagansvar kunne påvirke og legge premissene for beslutning om at nasjonen er i en pandemisk fase. Ansvar for fase overganger på nasjonalt nivå ligger hos Helse – og omsorgsdepartementet. Helse – og omsorgsdepartementet vil også erklære hvorvidt Norge er «berørt» av et nytt pandemisk virus. «Å være berørt» vil i denne sammenheng bety at et nytt pandemisk virus sirkulerer hos mennesker eller dyr i Norge.
2. Ansvar for oppfølging av plan• Fagdirektør har ansvar for at planverket er oppdatert, tilgjengelig og kjent for de ansatte • Klinikksjefer/divisjonsdirektør har ansvar for at planen er tilgjengelig og kjent av de ansatte. • Smittevernoverlegen har ansvar for det smittevernfaglige innholdet i planen • Beredskapssjef er ansvarlig for det beredskapsfaglige i planen. • Klinikksjefer/divisjonsdirektør er ansvarlig for de klinikk/divisjonsspesifikke planene, og for å følge opp tiltak og forutsetninger. • Klinikksjefer/divisjonsdirektør er ansvarlig for at varslingslistene i divisjonen til enhver tid er oppdatert og tilgjengelige i klinikker/divisjonen • Seksjon for beredskap i samarbeid med seksjon for smittevern er revisjonsansvarlig for planen • Alle ansatte er ansvarlig for å være kjent med, og kunne følge planen.
3. SmittevernutvalgetSmittevernutvalget ved Helse Stavanger HF ledes av fagdirektør, og skal bistå administrerende direktør i smittevernfaglige problemstillinger. Utvalget møtes årlig, eller når det anses nødvendig. Utvalget skal fortløpende vurdere den epidemiologiske situasjonen og evt. utføre nødvendige justeringer av overordnet beredskapsplan for pandemi, inkludert behov for vaksinasjon.
Medlemmer: Leder Fagdirektør Medlem Smittevernoverlege Medlem Avdelingsoverlege, Avdeling for Medisinsk mikrobiologi Medlem Fagsjef, Seksjon for smittevern Medlem Avdelingssjef, MOBA Medlem Beredskapssjef Medlem Seksjonsoverlege infeksjonsmedisin Medlem Medarbeider fra kommunikasjonsavdelingen Medlem Forsyningssjef Medlem Samhandlingssjef Medlem Medarbeider fra analyseavdelingen
Utvalget kan vurderes supplert med ytterligere representanter fra andre avdelinger basert på aktuelle problemstillinger.
Se mandat og nærmere beskrivelse av smittevernutvalget sine oppgaver og ansvarsområder i de forskjellige faser av en pandemi.
Mandat og oppgaver for smittevernutvalget (Ikke tilgjengelig)
4. Hovedfaser i en pandemi – basert på nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa.
Figur 1: Verdens helseorganisasjon opererer med ulike faser i forhold til pandemi, med tilhørende behov for planlegging og tiltak.
Figur 2: viser hvordan de ulike fasene korresponderer med en overordnet type aktivitet; preparedness (forberedelse fase), response (respons) og recovery (gjenoppbygning)
5. Varsling og ledelseAdministrerende direktør innkaller beredskapsledelsen når nasjonale myndigheter eller fagmiljøet i foretaket varsler om mulig forestående pandemi. I oppstart av «Høynet beredskapsfase» kan overvåkning og forberdelser, hvis ønskelig, ivaretas av Smittevernutvalget i tett samarbeid med ledergruppa. Når pandemien får konsekvenser for drift skal beredskapsledelsen etableres med jevnlige statusmøter.
Beredskapsledelsen er overordnet ledelse for håndtering av en pandemi i Helse Stavanger. Beredskapsledelsen forsterkes med rådgivere fra smittevern, infeksjonsmedisinsk seksjon og eventuelt andre enheter ved sykehuset. Ved behov kan også eksterne rådgivere/liaisoner innkalles. Beredskapsledelsen skal ha nødvendig kompetanse. Alle medlemmer skal ha stedfortredere.
Foretaket organiseres i samsvar med anerkjente prinsipper for beredskapsplanlegging, jf. helseberedskapsloven.
Ansvarsprinsippet Den som har ansvar i det daglige har og ansvar i ekstraordinære situasjoner. Operative ledd skal om nødvendig styrkes og ikke erstattes av nye ledd. Ordinære varslings- og rapporteringsveier skal følges.
Likhetsprinsippet Den organisasjon man opererer med i det daglige skal i størst mulig grad være lik organisering under kriser.
Nærhetsprinsippet En krise skal håndteres på lavest mulig nivå
Samvirke Alle virksomheter har selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører i forebygging, beredskap og krisehåndtering.
De proaktive prinsipper: Beredskapsledelsen jobber proaktivt gjennom å håndtere konsekvenspotensialet. Det er viktig at både smittevernutvalget og beredskapsledelsen etablerer en felles situasjonsforståelse, slik at alle som skal samarbeide om håndteringen forstår potensialet og jobber utfra de proaktive prinsipper:
• Sikker usikkerhets-prinsippet. Vi vil alltid mobilisere ressurser og iverksette tiltak for å forhindre at situasjonen utvikler seg mot sitt potensiale, selv om den begrensede informasjonen vi har på planleggingstidspunktet, gjør det usikkert om mobilisering og iverksettelse av tiltak egentlig er nødvendig. • Moderat overreaksjons-prinsippet. Vi vil alltid så tidlig som mulig mobilisere tilstrekkelig med ressurser og iverksette nødvendige tiltak for å kunne håndtere all den mulige negative situasjonsutviklingen vi har identifisert. • Første informasjons-prinsippet. Vi vil alltid være i forkant ved å ha formulert forslag til frigitt informasjon, slik at informasjonen er klar til publisering og kan formidles forut for andre kilder ved en eventuell negativ situasjonsutvikling.
Lederoppgaver i ulike faser av pandemien
Interpandemisk fase: Smittevernutvalget mottar oppdateringer om den internasjonale pandemiske situasjonen. Utvalget vurderer den epidemiologiske situasjonen og tar initiativ hvis det er nødvendig å iverksette justeringer av overordnet beredskapsplan for pandemi, inkludert behov for vaksinasjon.
• Smittevernutvalget deltar i arbeidet med å utarbeide/oppdatere eget pandemiplanverk. Ser til at overordnet pandemiplan og tilhørende samarbeidsavtaler blir revidert minst hvert 5. år, og i tillegg når det er nødvending som følge av omorganisering i foretaket eller nye retningslinjer fra sentrale helsemyndigheter. • Sikre at pandemi ivaretas i samhandlingsavtaler med kommunene (Delavtale 11) • Etterspør regionale avtaler, eventuelt delta i revisjon og oppfølging av disse. • Sikrer at alle medarbeidere i Helse Stavanger HF har nødvendig basiskunnskap om smittevern. • I samråd med Helse Vest og nasjonale myndigheter vurderer Smittevernutvalget behov for evt. beredskapslager eller økt beholdning i ordinære lagre av utstyr og legemidler som det er økt behov for under en pandemi.
Nasjonale faglige råd for pandemiplanlegging beskriver blant annet ansvar, roller og samhandling ved pandemiplanlegging. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/pandemiplanlegging
Førpandemisk fase (samsvarer med WHO: høynet beredskapsfase for pandemi): Når smittevernutvalget vurderer at en kan komme i en pandemisk fase legges dette fram for administrerende direktør og ledergruppa. Dette for å planlegge videre håndtering. Ansvar for oppgavene under må tildeles, og en forpliktende tids og ansvarsplan må besluttes tidlig i denne fasen. Disse oppgavene utdypes også nærmere i kap. 6 til 10.
• Vurdere om foretakets beredskapsledelse skal etableres • Sikre at foretakets pandemiplan er oppdatert • Sikre at alle kontaktopplysninger er oppdatert (i alle enheter) • Utarbeide detaljplaner for den aktuelle pandemien/situasjonen for alle enheter. o Arealutnyttelse – evt. rokeringer o Ledelse o Personell / bemanning (karantenebestemmelser?) o Medisinteknisk utstyr (ekstra behov?) o Forsyning – vurdere ekstra tiltak for å anskaffe nødvendig utstyr, vurdere lagerkapasitet. Ta høyde for forsyningssvikt og leveranseproblemer. o Kapasitet (personell/utstyr) til analysering av prøver – diagnoseverktøy o Plan for eventuell testing av egne ansatte (areal, logistikk, personell, rekvirering og prøvesvar) o Kommunikasjonsplan o Samhandling med kommunene
• Sikre at planene gir en god prioritering av ressurser som sikrer nødvendig pasientbehandling for pandemi- og ikke-pandemipasienter, godt smittevern og som samtidig tilstreber å fordele belastningen på personellet. • Utarbeide planer for ny personellturnus/vaktordninger ved pandemi hvis indisert i forhold til oppgaver, evt. med en trinnvis opptrapping dimensjonert i forhold til antall pandemipasienter for alle involverte enheter i den initiale pandemihåndteringen. • Kartlegge tilgang på personell i permisjon/i stab/i bistillinger (alle enheter i samarbeid med Bemanningssenteret) • Sørge for opplæring av personell i permisjon/i stab/i bistillinger, slik at de raskt kan mobiliseres ved behov. • Sikre at alle medarbeidere har nødvendig kunnskap om smittevern tilknyttet aktuell pandemi. • Sikre kunnskapsoverføring og kompetanseheving i forhold til aktuell pandemi. • Sikre at omdisponert personell har nødvendig kunnskap og kompetanse til å ivareta den pasientgruppen de får ansvar for. • Planlegge for veiledningsgrupper og strukturer som ivaretar lederstøtte og HMS for alle medarbeidere. • Kartlegge og vurdere forsyningssituasjonen (forbruksmateriell, legemidler, væsker, maskinpark mv.) både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vurdere ekstra innkjøp og lagerkapasitet. • Sikre at diagnostikk for aktuelt pandemisk agens etableres lokalt dersom dette vurderes som nødvendig. • Sikre tilstrekkelig analysekapasitet for pandemisk agens ved avdeling for medisinsk mikrobiologi. Dette inkluderer areal, personell, analyseinstrumenter og reagenser/forbruksmateriell. • Gjøre seg kjent med opptrappingsplan for sykehuset og evt. konsekvenser dette får for egen enhet. • Kontinuitetsplanlegging – revidere planverk lokalt i alle klinikker/divisjoner. • Etablere gode samarbeidsarenaer med kommunene og Statsforvalter.
Se også sjekkliste fra European Centre for Disease Prevention and Control:
Pandemisk fase: Når man er i pandemisk fase skal foretakets beredskapsledelse være etablert, og ivareta hendelseshåndtering i henhold til vedtatt beredskapsfaglig metode. Smittevernutvalget vil i en pandemisk fase møtes så ofte som situasjonen krever, og fungere som rådgivende organ for beredskapsledelsen i smittevernfaglige problemstillinger knyttet til pandemien.
• Ledelsesfunksjoner i egen enhet beholdes. Ved eventuell omdisponering av personell/sengepost tilføres overleger med nødvendig medisinsk kompetanse. Godt samvirke er nødvendig for å sikre tilstrekkelig kompetanse. • Beredskapsledelsen gjør kontinuerlige og fortløpende vurdering av behov for ressurser, for endringer i funksjonsfordeling, reduksjon i elektiv aktivitet og opptrapping av arealer som skal brukes til pandemipasienter.
Overgangsfase: • Utfasing av tiltak ettersom behov avtar. • Evaluering av plan og gjennomføring under pandemisk fase • Beredskap i forhold til evt. ny pandemibølge
Ledelse ved enheter som håndterer pandemipasienter
Ledelsesfunksjon med personalansvar på enhetsnivå bør beholdes. Endringer i personalgrupper og deres ledelse bør unngås. Medisinsk kompetanse tiltrer der det er nødvendig for å sikre kompetanse innen smittevern, infeksjonsmedisin og behandling av respirasjonssvikt.
6. Analysearbeid til beslutningsstøtteInterpandemisk fase: Analyseavdelingen jobber kontinuerlig med å forbedre tilgangen til data og muligheten for automatisering av prosesser som også vil være relevant i en pandemi. Samarbeider med smittevern om å lage (del-)automatisert smittesporing og generelle oversikter over agens med smittepotensialet, samt generelle modelleringer som også skal kunne være skalerbare i en pandemisk situasjon.
Førpandemisk fase: Ved identifikasjon av agens som kan komme i en pandemisk fase vil eksisterende verktøy tilpasses det relevante agens basert på informasjon fra bl.a. medisinsk mikrobiologi slik at relevant data, statistikk og analyser basert på lokale forhold kan produseres. Vurdere om eventuelt nytt agens skal inkluderes i regionale luftveisrapporter. Begynne tilpassing og produksjon av scenariomodeller basert på tilgjengelig (internasjonal) informasjon for å kunne bistå i proaktiv beredskap.
Pandemisk fase: Analyseavdelingen kan bidra med analyser, rapporter og modeller som beredskapsledelsen kan benytte som beslutningsstøtte under en pandemi. Dette gjøres i samarbeid med klinikere, EPJ-fagsenter, kodekonsulenter, kommunikasjonsavdelingen, Helse Vest IKT, Helse Vest RHF og de andre sykehusene i Helse Vest.
Under er noen eksempler på arbeidet som ble gjort under Covid-19 pandemien som eventuelt kan gjenbrukes eller tilpasses:
• Beregning av reproduksjonstallet (R-tallet) i Sør-Rogaland for å kunne måle hastigheten i smittespredningen. • Bistått med tall og analyser til intern- og ekstern kommunikasjon og felles situasjonsforståelse. • Laget modeller for å måle effekten av den nasjonale strategien med isolering og sporing for kommunene knyttet til SUS. • Sannsynlighet for og konsekvens av en «superspreder»-hendelse i vårt opptaksområde. • Hvordan ville situasjonen på SUS vært gitt at vi hadde hatt samme utvikling i smitten som annen region/land? • Simulering av smittevekst og effekt av tiltak, sammenlignet med andre byer. • Modell for estimering av innleggelser basert på kjønn-/aldersfordeling av registrert smittet. • Tolking av modellrapporter fra FHI. • Regruppere ledige-senger-rapporten i henhold til endringer på sykehuset • Utviklet rapporter for å ha oversikt over hvor mange pasienter som er på sykehuset med Covid-19 mistanke eller bekreftet positive pasienter, samt hvor disse pasientene ligger
Ved beredskapssituasjoner kan også analyseavdelingen, i tillegg til nevnte eksempler, bistå med analyser på for eksempel behov for antall senger øyeblikkelig hjelp, volum av kritiske operasjoner som må gjennomføres, etc.
7. Informasjon og kommunikasjonI en pandemisituasjon vil behovet for informasjon være stort, både internt i sykehuset og i befolkningen generelt.
Kommunikasjon er et linjeansvar. Det betyr at ledere med personalansvar har ansvar for kommunikasjon og informasjon i egen enhet. Kommunikasjonsdirektøren har ansvar for å legge til rette for at vi ivaretar kommunikasjonsarbeidet både internt og eksternt i tett samarbeid med administrerende direktør og øvrig beredskapsledelse.
Hovedprinsipper:
• Vi skal sørge for at våre medarbeidere får relevant, forståelig og oppdatert informasjon. • Vi skal legge til rette for at våre pasienter får relevant, forståelig og oppdatert informasjon. • Vi skal sørge for at befolkningen i vårt opptaksområde har tillit til at SUS håndterer situasjonen på en trygg og god måte • Vi skal legge til rette for media sitt arbeid
Åpenhet, fakta og medmenneskelighet skal ligge til grunn for all kommunikasjon, i tråd med kjerneverdiene kvalitet, trygghet og respekt.
Mediekontakt Mediekontakt følger gjeldene retningslinje for mediekontakt ved
Helse Stavanger HF
Helse Stavanger har som hovedregel at vi ikke gir media opplysninger om enkeltpasienter. Unntaket er ved større hendelser, herunder en pandemisituasjon. Med mindre det det ligger klare føringer og retningslinjer fra nasjonale myndigheter, er det opp til Helse Stavanger å beslutte hvilken informasjon som skal deles. Kommunikasjonsavdelingen har ansvar for å utarbeide en tilpasset kommunikasjonsstrategi dersom det er hensiktsmessig - den skal forankres i beredskapsleden og besluttes av administrerende direktør.
8. Lokaler og fagområder for ivaretakelse av smittepasienterFor å sikre tilstrekkelig sengekapasitet, og for å kunne møte den økte tilstrømmingen av pandemipasienter, samtidig som vi skal ivareta vårt øyeblikkelig hjelp ansvar og øvrig pasientbehandling, må omdisponering av lokaler vurderes. Opptrappingsplan for drift under pandemi iverksettes. Denne består av planverk fra flere klinikker som samlet beskriver hvordan avdelinger/enheter omgjøres til «Pandemiposter». I dette arbeidet må det tas nøye hensyn til smittevernsfaglig forsvarlig behandling og pasientens øvrige medisinske behov.
Det vil være en fortløpende vurdering av pandemisituasjonen i forhold til ulike innslagspunkt av endret funksjonsfordeling. Disse vurderingene/beslutningene gjøres av beredskapsledelsen.
Det innføres faglige møter om fordeling av pandemipasienter og også hvordan «ordinær ØH pasienter» blir fordelt. Ordinært ukentlig «Kapasitetsmøte» kan utvides til dette formål. Plan for høy aktivitet benyttes så lenge dette er hensiktsmessig.
Beredskapsledelsen gjør en fortløpende vurdering av hvilken type elektiv aktivitet som må reduseres eller flyttes, samt grad av reduksjon. Dette avhenger blant annet av hvilke arealer og personell som må frigjøres til pandemi.
For Covid-19 pandemien beskrives dette nærmere i trinn, se planverk:
Ambulansetransport av pasienter En pandemi vil føre til økt behov for ambulansetjenester, og det må utarbeides detaljert plan for Prehospital klinikk. Når det skal tas beslutning om endringer i funksjonsfordeling mellom sykehus og primærhelsetjenesten må en ta behovet for transport av pasienter med i vurderingene. En må da se på koordinering og bruk av ambulanser og andre typer transport.
Aktuelt planverk For å gjøre planverk og prosedyrer tilpasset den aktuelle pandemi lett tilgjengelig bør dette sammenstilles i prosesskart i EQS (eller tilsvarende system). Arbeidet med å utarbeide nye prosedyrer må adresseres tidlig. Ansvar og koordinering bør gjøres i samarbeid med seksjon for kvalitet og pasientsikkerhet.
Covid-19 håndboka er et godt eksempel på dette.
Utvidet drift og lokaler utover sengeposter/poliklinikker ved somatisk enhet Oversikt over lokaler som kan vurderes tatt i bruk finnes i evakueringsplan for Helse Stavanger HF
Det er også utarbeidet spesifikt forslag til hvor en kan etablere ekstra sengekapasitet under Covid-19 pandemien
Kartlegging av private aktører som kan avhjelpe Helse Stavanger må vurderes igangsatt av beredskapsledelsen. Hvis Helse Stavanger har behov for lokaler utover egne bygninger sender beredskapsledelsen anmodning om rekvirering til politimesteren i Rogaland. Det kan, hvis det er hensiktsmessig opprettes et alternativt pasientmottak utenfor sykehuset for vurdering av pasientene før innleggelse i sykehuset eller i andre lokaler. Mottaket og avlastningslokaler skal hente nødvendig utstyr fra sentrallager. Pasienter som trenger oksygenbehandling eller annen respirasjonsstøtte skal helst bli behandlet på sykehus. Interkommunalt intermediært tilbud (IIT) - er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene på Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg) og Helse Stavanger HF. Tilbudet er rettet mot alvorlig pandemisyke pasienter med behov for omfattende medisinsk behandling som er utstyrs- og kompetansekrevende. Tiltaket gjelder pasienter som har behov for et døgnbasert behandlingsforløp som ikke kan ivaretas i det øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestetilbudet pga. manglende kapasitet som følge av pandemien. Intensjonen med IIT er å bidra til at SUS opprettholder sin behandlingskapasitet for de mest alvorlig syke pasientene. Tiltaket planlegges som et permanent beredskapstiltak som forankres i en felles beredskapsplan for kommunene på Nord-Jæren og sykehuset (se også kap. 12 - Samarbeid med kommunene) IIT rigges ved behov i Forum Expo (Tjensvoll) og kan ivareta opptil 138 pasienter.
Triage, vurdering av smitterisiko og mottak av pandemipasienter Kriterier for innleggelse i sykehus må utarbeides i forhold til kunnskap om risiko, betydning av behandlingsnivå og effekt av behandling av ulike pasientgrupper, samt kapasitet i kommunene. Samarbeid med primærhelsetjenesten i ulike fagråd ivaretar dette. Kriterier for innleggelse i sykehus er; påvist eller sterk klinisk mistanke om infeksjon + klinisk påvirket pasient som trenger medisinsk behandling i sykehus. Under pandemien vil kriteriene evt. måtte justeres i forhold til behandlingskapasiteten i sykehuset. Foretaket må sikre rutiner for mottak av alle type pasienter der mistanke om pandemisk sykdom kan være tilstede. Registrering og oversikt over pandemipasienter Pandemipasienter registreres fortløpende ved alle enheter som har slike pasienter. Pasientene registreres fortløpende som mistenkte eller bekreftede pandemipasienter i DIPS evt. tilsvarende EPJ system. Rapportering skal gjøres i daglige prioriteringsmøter/ kapasitetsmøter, og til beredskapsledelsen, som til enhver tid skal ha oversikt over antallet mistenkte og bekreftede inneliggende pandemipasienter. 9. PersonellDen enkelte enhet holder selv oversikt over egne ansatte, inkludert ansatte i reduserte stillinger eller i permisjon som kan representere ekstra arbeidskraft.
Enhetene vurderer forløpende behov for tilførsel av øvrig personell i henhold til retningslinjer for krav til bemanning. Tilførsel fra andre enheter avtales i samsvar med planer for hvilke enheter som skal frigi personell i de ulike trinnene av pandemien samt ev. justeringer bestemt av beredskapsledelsen.
Alle enheter må forventes å kunne bidra med personell, enten til pandemirelatert arbeid eller i enheter som må avse personell til pandemi. Spesielt gjelder dette enheter som har vesentlig reduksjon i elektiv aktivitet.
Ved en pandemi der virus har høy smittsomhet eller ofte gir alvorlig sykdom, bør personell som arbeider med pandemipasienter, enten på sengepost, intensivavdeling eller i akuttmottak, som regel ikke jobbe med andre pasientkategorier/på andre sengeposter før etter en karanteneperiode. Ved mangel på personell vil dette kunne fravikes.
Det kan bli nødvendig å gi unntak fra karantenereglene for å kunne opprettholde forsvarlig drift av funksjoner knyttet til liv og helse.
Personell som tilhører en definert risikogruppe i forhold til pandemi (f.eks. gravide eller personell med kronisk hjerte- eller lungesykdom) bør, så langt det lar seg gjøre, ikke ha direkte kontakt med pandemipasienter.
Opplæring Personell som kan bli omdisponert til å arbeide med pandemipasienter må sikres nødvendig opplæring gjennom undervisning og simulering/ferdighetstrening, evt. ved bruk av digitale verktøy, spesielt innen smittevern og klinisk håndtering av pasienter med alvorlig luftveisinfeksjon og respirasjonssvikt. Ansatte som får en annen pasientkategori en det en er vant med og kjenner til, må så langt det lar seg gjøre få nødvendig opplæring og kunnskapsoverføring. Digitale verktøy må gjøres lett tilgjengelig og informeres om til alle aktuelle personellgrupper, bl.a. instruksjonsfilmer om bruk av verneutstyr. Personell som endrer arbeidssted må også sikres opplæring i brannvern og andre sikkerhetsrutiner ved nytt arbeidssted. Vurdere når/om det må opprettes egne opplæringsprogram for å støtte bemanningssituasjonen på intensivavdelingen («Intensivhjelpere»).
Beredskapsplan - psykososial ivaretagelse Dokument «Beredskapsplan for psykososial ivaretakelse av medarbeidere», ID 50829 - EQS (ihelse.net). En pandemi vil kunne medføre ulik grad av usikkerhet og frykt hos ledere og medarbeidere. Det må opprettes tilpassede tiltak for ivaretagelse av ledere og medarbeidere og forebygging av mental slitasje. Eksempler på aktuelle virkemidler: o Etablere arbeidsgruppe som jobber med kartlegging av behov og foreslår tilpassede tiltak o Etablere tilbud i regi av BHT, prestetjenesten og kollegastøtteordning om samtaler, veiledning og refleksjonsgrupper for de som ønsker/har behov for dette «Kollegastøtteordningen - Helse Stavanger », ID 7183 - EQS (ihelse.net) o Vurdere om veiledningsgrupper som går kontinuerlig på SUS skal stoppes slik at o veiledningsressursene kan omdisponeres til refleksjonsgrupper som tilbys ansatte under pandemien. o Egen støttetelefon - nummer til BHT o Opprette intranettside om støttetiltak http://pulsen.sus.no/enheter/personalogorganisasjon/HMS/Sider/hjem.aspx
Eksponering for smitte Mulig eksponering for, eller påvist smitte av biologisk agens i jobbsammenheng må dokumenteres og medarbeidere må følges opp. For å ivareta arbeidsgivers omsorgsplikt og medarbeiders sikkerhet, samt rett til yrkesskadeerstatning, etableres retningslinjer for registrering og oppfølging av medarbeidere som blir eksponert for smitte, eller som får påvist smitte som følge av arbeidet. «Register over arbeidstakere utsatt for biologiske faktorer», ID 27763 - EQS (ihelse.net)
Personell som tilhører en definert risikogruppe i forhold til pandemi bør, så langt det lar seg gjøre, ikke ha direkte kontakt med pandemipasienter. En vil følge de råd om risikogrupper som kommer fra myndighetene knyttet til den spesifikke sykdommen.
Involvering av verneombud og tillitsvalgte Ledelsen skal så tidlig som mulig gi relevant informasjon og drøfte omlegginger av viktighet for arbeidstakerne og deres arbeidsforhold med de tillitsvalgte og vernetjenesten. Et godt samarbeid og god kommunikasjon mellom partene er viktig for å optimalisere Helse Stavanger HF som en god og trygg arbeidsplass.
Det vises Retningslinjer for endrings- og omstillingsprosesser i Helse Stavanger
https://cp.compendia.no/helse-vest/helse-stavanger-hf-personalhandbok/434921
10. Smitteverntiltak og vaksinasjonGenerelle smitteverntiltak: Gjeldende infeksjonskontrollprogram og prosedyrer innen smittevern skal brukes. Basale smittevernrutiner er grunnlaget for alt arbeid. Ytterligere og forsterkede tiltak må tilpasses den aktuelle situasjonen. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet gir fortløpende råd og anbefalinger. I en situasjon med nye virus med uavklart virulens og smittemåte, kan det være utfordrende å gi helt klare råd og anbefalinger, og Helse Stavanger HF må da ta ansvar for å klargjøre, publisere og implementere aktuelle retningslinjer. Smittevernoverlegen har ansvaret for kontinuerlig oppdatering av lokale smittevern-rutiner. Smittevernpersonell bistår i praktisk, pasientnært smittevern, inkludert opplæring av ansatte i riktig bruk av personlig beskyttelsesutstyr som kirurgiske munnbind, åndedrettsvern, smittefrakker, hansker, øyebeskyttelse (det som er anbefalt) Ved behandling av pasienter med mistenkt eller bekreftet pandemisk infeksjonssykdom er det foretakets retningslinjer for smitteisolering som gjelder. Dette inkluderer rutiner for rengjøring, desinfeksjon og avfallshåndtering. I tidlig fase av en pandemi kan det bli aktuelt å iverksette strengere tiltak enn det som beskrives i sykehusets infeksjonskontrollprogram. Gjeldende infeksjonskontrollprogram og prosedyrer innen smittevern skal brukes. Besøkende Besøk til pandemipasienter må begrenses. Rutiner for besøkskontroll med skallsikring, og systemer for registrering må iverksettes. Besøkende må få opplæring i korrekt bruk av beskyttelsesutstyr. Ved stor smittefare til helsepersonell og pasienter, samt behov for prioritering av nødvendig smittevernutstyr til ansatte, kan det, for alle pasienter, bli aktuelt med besøksrestriksjoner/ forbud. Beredskapsledelsen vurderer og beslutter dette.
Prøvetaking av ansatte I en pandemisituasjon der agens er kjent og spesifikk analyse finnes, bør det etableres egne prøvetakingsfasiliteter og kriterier for testing av ansatte.
For Covid-19 pandemien beskrives dette slik:
Massevaksinasjon Nasjonal planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak ligger til grunn for utarbeiding av lokale beredskapsplaner for gjennomføring av massevaksinasjon i helseforetakene. Så sant det er mulig, bør vaksinasjonsarbeidet under en pandemi organiseres på samme måte som ved vaksinasjon mot sesonginfluensa.
11. Legemidler og utstyr ved en pandemiGenerelle tiltak Tilgang til kritiske legemidler og utstyr er avgjørende for håndtering av en pandemi. Helseforetaket skal i interpandemisk fase kartlegge behov for legemidler og utstyr det kan bli økt etterspørsel av i en pandemisituasjon: • Legemiddel • Væsker inkludert dialysevæske • Beskyttelsesutstyr (smittefrakk, hansker, munnbind, åndedrettsvern) • Utstyr til intensivmedisinsk behandling (for eksempel engangsslanger til respiratorer)
Foretaket må vurdere behov for eventuelt beredskapslager eller økt beholdning i ordinære lagre. Det er ønskelig at utstyr som beredskapslagres er likt det som vanligvis benyttes, for å redusere behov for ekstra opplæring i bruk. I en beredskapssituasjon som pandemi skal ikke det enkelt helseforetak hamstre legemiddel og utstyr. Sykehusinnkjøp Divisjon Vest vil ha en sentral rolle i å kartlegge forsyningssituasjonen og alternative leverandører.
Ved utsikter til mangel på nødvendig utstyr vil beredskapsledelsen gi føringer for bruk av aktuelt engangsutstyr og flergangsutstyr samt ev. erstatningsprodukter.
Legemidler Ansvaret for legemiddelberedskap ligger hos det enkelte helseforetak med tilhørende sykehusapotek. Sykehusapoteka Vest har egen plan for beredskapslager. Denne bør vurderes opp mot scenarier i pandemiplanen. Dette er en oppgave for apoteket og Legemiddelkomiteen. Helse Stavanger har en lokal legemiddel-mangelgruppe som overvåker mangelsituasjoner i samarbeid med sykehusapoteket. Gruppa og sykehusapoteket kan gjør tiltak i forhold til mangelsituasjoner, og har ansvar for nødvendig kommunikasjon til sykehuset for øvrig. I en pandemisituasjon er det spesielt viktig at sykehusapoteket i samarbeid med fagmiljøet har gjort en risikovurdering og tilsvarende oppdatering av beredskapslager for følgende legemidler: • Antivirale legemidler • Antibiotika mot bakterielle luftveisinfeksjoner • Kritiske legemidler for akutt- og intensivbehandling
Ved beredskapssituasjoner som pandemi vil det også skje en nasjonal koordinering som bl.a. involverer mangelsenteret.
Beskyttelsesutstyr (smittefrakk, hansker, munnbind, åndedrettsvern) Tilstrekkelig tilgang til smittevernutstyr er avgjørende under en pandemi. Forsyningssjef må involveres tidlig og ha kontinuerlig monitorering av forsyningssituasjonen. Ansvar og roller må avklares tidlig. Medisinsk utstyr som trengs innen smittevern kan ha lang leveransetid. Krav knyttet til forsyningssikkerhet bør inkluderes i avtaler med leverandørene. For materiell som er uunnværlig for å kunne opprettholde forsvarlig sykehusdrift bør det inngås parallelle avtaler med flere leverandører. Aktuelt smittevernmateriell har i hovedsak lang holdbarhet og vil være i omløp. Der det er hensiktsmessig bør det vurderes å bygge opp,og ha rullerende lagre.
Under en pågående pandemi kan det oppstå mangel på personlig smittevernutstyr. I denne forbindelse kan det bli aktuelt å benytte ukjent utstyr som ikke er en del av det vanlige sortimentet. Det etableres retningslinjer for kvalitetssikring av personlig smittevernutstyr ved mangelsituasjon. En ressursgruppe må etableres som kan bistå ledelsen med å kvalitetssikre utstyr som er anskaffet utenom de vanlige forsyningslinjene. HMS og BHT bør delta i dette arbeidet.
Opplæring i indikasjon for bruk av personlig beskyttelsesutstyr må sikre at det kun brukes der det er indisert. Ved mangel på utstyr må begrensinger på hvilke enheter som kan bestille slikt utstyr vurderes. Prioritering av utstyr til bruk i henhold til smitterisiko kan bli nødvendig.
Laboratorietjenester En pandemi vil medføre økt behov for laboratorietjenester, spesielt innen medisinsk biokjemi, mikrobiologi, transfusjoner og radiologi. Samtidig kan det bli redusert behov for enkelte tjenester pga. reduksjon i elektiv aktivitet. På alle sengeposter må det i en pandemisituasjon foretas streng prioritering når det gjelder rekvirering av analyser. Enheter som leverer laboratorietjenester som brukes hyppig ved pandemi må ha planer for pandemi som omfatter følgende:
• Kriterier for undersøkelser der det kan bli kapasitetsutfordringer (i samarbeid med kliniske avdelinger). • Økning i bemanning, evt. styrking av vaktordninger, i samsvar med ulike opptrappingstrinn i pandemiplanen. Av og påkledning av smittevernutstyr tilsier økt tidsbruk. • Tilstrekkelig beholdning av diagnostiske apparater, reagenser og annet utstyr. Medisinsk biokjemi På pandemienhetene må det forventes behov for daglige blodprøver av de fleste pasienter, i første rekke arteriell blodgass og følgende venøse prøver: Hemoglobin, leukocytter, trombocytter, CRP, kreatinin, natrium og kalium.
Mikrobiologi Ved en pandemi forventes utstrakt bruk av PCR-analyser og eventuelt hurtigtester for pandemivirus. I tillegg forventes økning i analyser som er relevante ved sekundære bakterielle infeksjoner, bl.a. blodkultur, mikrobiologiske prøver fra nedre luftveier og pneumokokk-antigen-test i urin.
Transfusjoner Ved en pandemi vil både etterspørsel og tilbud av blod og blodprodukter gå ned, men ikke samtidig og ikke likt for alle blodprodukter. En pandemi kan føre til mangel på givere og dermed på blodprodukter, spesielt blodplatekonsentrat.
Radiologi Kraftig økning i bruk av røntgen toraks må forventes. Røntgen toraks tas fortrinnsvis på stue i pandemiareal, og mobile røntgenapparater må vurderes stasjonert på pandemiposter.
IKT Under en pandemi vil det være essensielt å sikre alle ansatte nødvendig kommunikasjonsmuligheter og nødvendige tilganger til pasientjournalsystemet uten vesentlig forsinkelse. • Ikke noe PC-utstyr blir flyttet • Ingen av de faste tilgangene skal fjernes • Utvidet tilgang for nøkkelpersonell ved pandemi må vurderes slik at nødvendige tilganger ikke forsinkes vesentlig ved skifte av avdelingstilhørighet • Tilganger som er nødvendig på grunn av beredskap skal komme i tillegg til fast eksisterende tilgang, og skal legges inn med sluttdato slik at den automatisk går ut etter en gitt periode • Bemanningssenteret søker om tilganger • Pasienter må få tilhørighet i DIPS som tilsvarer der de fysisk ligger, for at samarbeidende personell skal vite hvor de fysisk er • Tiltak i forhold til dette er spesielt viktig for ansatte som bytter avdelingstilhørighet under pandemien. • For DIPS og Meona: Tilganger til de ulike postene i de ulike trinnene kan aktiveres automatisk på eksisterende brukerroller. Da vil alle leger og sykepleiere i somatikken få tilgang på tvers av poster. • For Sectra: Alle brukere av systemet har tilgang til alle bilder/undersøkelser (enten implisitt eller ved å åpne via hengelås) Når de ulike trinnene i pandemiplanen utløses, må dette kommuniseres via beredskaps-ledelsen til IKT sjef og felles EPJ systemansvarlig. Utvidede tilganger må da raskt være på plass. For friske ansatte i karantene må det vurderes om hjemme pc skal utleveres.
12. Samarbeid med kommuneneUnder en pandemi tilstrebes det å følge allerede etablerte samarbeidsstrukturen mellom helseforetaket og kommunene. Samarbeidet er etablert i et Helsefellesskap i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan. Helsefellesskapet består av Partnerskapsmøte, Strategisk samarbeidsutvalg (SSU) og Faglig samarbeidsutvalg (FSU). 1. Partnerskapsmøte består av politisk og administrativ toppledelse i kommuner og helseforetak, møtes en gang i året og gir retning. 2. Strategisk samarbeidsutvalg- SSU, består av administrativ og faglig ledelse i kommuner og helseforetak, utarbeider strategi og møtes fire ganger i året. 3. Faglig samarbeidsutvalg- FSU, består av fagfolk som har ansvar for utvikling og oppfølging av prosedyrer/retningslinjer, herunder ulike tjenestemodeller, delavtaler og fagråd. FSU møtes seks ganger i året. FSU mobiliserer aktuelle fagråd/tjenestemodeller og oppretter arbeidsgrupper utover etablerte strukturere dersom behovet er til stede. Samarbeidet mellom Helse Stavanger og kommunene organiseres i henhold til regional smitteverngruppe. Denne gruppen er underlagt Fagråd, delavtale 11 - avtale om beredskap og akuttmedisin, og trer i kraft ved en pandemi. Samordning og kommunikasjon mellom kommuner og Helseforetaket er hovedfokus. Under en pandemi følges som hovedregel inn- og utskrivingsrutiner i gjeldende delavtale 3 (samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter) og delavtale 5 (samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten). I tillegg må også delavtale 4, som omhandler innleggelse til kommunale ø-hjelpsenger, inkluderes. Det må også påregnes at ordinære kriterier for innleggelse og utskrivelse av pasienter vil kunne endres i forløpet av en pandemi. Kommuner og spesialisthelsetjenesten har et ansvar for å samordne sine planer. Dette understrekes i samvirkeprinsippet i beredskapsplanleggingen. For Covid-19 pandemien ble det utarbeidet en regional beredskapsprosedyre (for SUS og alle kommuner i vårt nedslagsfelt) Interkommunalt intermediært tilbud (IIT) IIT er et beredskapstiltak i form av en kommunal helseinstitusjon som opprettes ved behov under pandemier når smittesituasjonen regionalt og/eller nasjonalt tilsier det. Hensikten er å avhjelpe kapasiteten i spesialisthelsetjenesten og/eller kommunale virksomheter i kritiske situasjoner. Hvorvidt det foreligger en slik kritisk situasjon vil bero bl.a. på alvorlighets-graden i smittesituasjonen og tilgangen på helsepersonell. Stavanger kommune er vertskommune for IIT. Det inngås avtale om administrativt vertskommunesamarbeid mellom Stavanger kommune, Sandnes kommune, Sola kommune og Randaberg kommune. Sykehuset vil også være en partner i tiltaket, og dette er forankret i en samarbeidsavtale. Lokasjon for IIT vil være Forum Expo i Stavanger. IIT planlegges som et permanent beredskapstiltak som forankres i en felles beredskapsplan for kommunene på Nord-Jæren (Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg) og Helse Stavanger HF. Stavanger kommune v/beredskapssjef er ansvarlig for dette plandokumentet Stavanger kommune har den faglige, administrative og økonomiske ledelsen av IIT. I den daglige driften vil virksomhetens leger være medisinskfaglig ansvarlige. Det overordnede medisinske ansvaret vil ligge hos Stavanger kommunes helsesjef. IIT bemannes av kvalifisert personell fra alle fire kommunene. Helse Stavanger HF skal bidra med kompetanse overfor IIT i form av råd, veiledning og opplæring. Kompetanseoverføringen skal skje digitalt, telefonisk eller ved fysisk tilstedeværelse på IIT. Kompetanseoverføringen skal skje i samsvar med behovet til enhver tid. Aktuell fagkompetanse fra Helse Stavangers HFs side kan bl.a. være infeksjonsmedisinsk kompetanse og spesialisert sykepleiekompetanse, men er ikke avgrenset til dette. Endelig beslutning om etablering av IIT tas av kommunedirektørene i deltakerkommunene og bygger på konsensus. Lederne for helse og velferdstjenestene i kommunene, smittevernoverlegen i Stavanger, kommunelegen i de øvrige kommunene samt en lege fra SUS utgjør en rådgivende gruppe som kommunedirektørene konsulterer. 13. Samarbeid innen Rogaland fylkeStatsforvalteren er regional samordningsstyresmakt for staten. Statsforvalteren skal blant annet samordne statlige virksomheter og arbeidet deres mot kommunene. Statsforvalteren i Rogaland har samordningsansvaret for kommunene i Helse Stavanger sitt opptaksområde, og kan gi instrukser i henhold til helseberedskapsloven og smittevernloven mv. Helse Stavanger deltar i fylkesberedskapsrådet, og i jevnlige møter med Statsforvalteren ved behov. Problemstillinger knyttet til reisende og ankomststeder (lufthavn og havner) kan tas opp med Statsforvalteren. 14. Samarbeid innen Helse VestDet regionale beredskapsutvalget består av beredskapskoordinatorer/sjefer i Helse Vest RHF, de ulike helseforetakene, Haraldsplass diakonale sjukehus, Sjukehusapoteket Vest, Helse Vest IKT og Sykehusinnkjøp Vest. Organet er koordinerende og rådgivende.
Fra og med høynet beredskapsfase, etableres det faste møtepunkter mellom administrerende direktører i Helse Vest. Det vil også bli etablert regionale møtepunkt for smittevern. Samarbeid innen smittevern ledes av regionalt kompetansesenter i Helse Vest. I tillegg kan det etableres ad-hoc grupper for aktuelle felles problemstillinger som forsyning, intensivkapasitet mv.
15. Øvelser og opplæring - evaluering og læring etter en pandemiLedelsen på den enkelte klinikk/avdeling/enhet har ansvar for at ansatte får opplæring og kjenner til pandemiplanen og de endringer i drift som kan oppstå i en pandemisituasjon. I interpandemisk fase må en bruke tiden til revisjon og implementering av gjeldende planer, samt godt vedlikehold av smittevernrutiner. En må være forberedt på en eventuelt kommende pandemi. Øvelser og simulering bør være en del av opplæringen.
Etter en pandemi må beredskapsledelsen iverksette en arbeidsgruppe som evaluerer hendelsen. Planverk, retningslinjer og prosedyrer må gjennomgås. En må dra nytte av de erfaringer som er gjort og være forberedt på en ny bølge av pandemien eller andre sykdomsutbrudd.
Evalueringspunkter og forslag til nye tiltak legges fram for ledergruppa. Revidert planverk og nye tiltak/prosedyrer må gjøres kjent og implementeres i organisasjonen.
16. Kilder og referanserNasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (Regjeringen, 2014) Helsedirektoratets veileder i pandemiplanlegging Veileder i kontinuitetsplanlegging (DSB, mars 2020) Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak |
|
||||||||||||||
|
Covid-19 håndbok, Helse Stavanger HF – EQS Ivar Konrad Lunde; Praktisk krise og beredskapsledelse. Universitetsforlaget 2016 |
|||||||||||||||
