KPHV - Kontakt med pårørende - Veiledning og vurdering av hvem som er nærmeste pårørende v. 2.0, 17.04.2023

1.   Hensikt: 

1.1.Ansatte i Klinikk psykisk helsevern voksne skal kjenne til praksis for generell pårørendekontakt når en pasient er inneliggende i sengepost eller har poliklinisk oppfølging. Nærmeste pårørende har rettigheter i funksjon av sin rolle og helsepersonell har rettslige plikter ovenfor pasienters nærmeste pårørende.

 

2.   Omfang:

2.1.Rutinen gjelder for sengeposter og poliklinikker i Klinikk psykisk helsevern voksne. Virksomheten plikter å ha et system for utpeking og vurdering av hvem som er nærmeste pårørende til pasienter.

2.2.I noen situasjoner kan det være uklart hvem som defineres som pasientens nærmeste pårørende. Denne rutinen gir i Kapitel 5 en veiledning i utpeking og vurdering av hvem som er nærmeste pårørende basert på Statsforvalteren i Rogaland sin uttalelse knyttet til denne problemstillingen i en konkret sak.

 

3.   Ansvar:

3.1.Alle ansatte i Klinikk psykisk helsevern voksne skal ha kjennskap til praksis for pårørendekontakt og avveininger knyttet til utpeking og vurdering av hvem som er nærmeste pårørende.

 

4.   Beskrivelse:

4.1.Praksis i Klinikk psykisk helsevern voksne:

-      Det bør i innkomstsamtale ved innleggelse eller start av poliklinisk behandling utpekes hvem som er nærmeste pårørende.

-      For inneliggende pasienter skal det innen tre dager tilbys pårørendesamtale. Dersom pasienten har barn, skal disse om nødvendig tilbys samtale tilpasset sitt aldersnivå.

-      Det skal innhentes komparentopplysninger fra pårørende.

-      Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gis den som fra før en kjent med opplysningene.

-      Pårørende har alltid rett på generell informasjon, men dersom pasienten samtykker og forholdene tilsier det, skal nærmeste pårørende informeres om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som tilbys.

-      Det skal dokumenteres i DIPS Arena dersom pasienten nekter samarbeid med pårørende og-eller det foreligger grunner til at samarbeid ikke kan eller skal gjennomføres.

 

4.2.Pårørende skal sikres sine rettigheter ihht. KPHV - Utlevering av vedtak ved etablering og opphør av tvunget psykisk helsevern (kap 3) og ved gjennomføring av tvunget psykisk helsevern (kap. 4) (Ikke tilgjengelig).

 

5.   Om utpeking og vurdering av nærmeste pårørende:

5.1.Hvem er nærmeste pårørende?
Nærmeste pårørende defineres av pasient- og brukerettighetsloven § 1-3 bokstav b. Her følger det at nærmeste pårørende er «den pasienten eller brukeren oppgir som pårørende og nærmeste pårørende». Primært er dette den som pasienten selv utpeker, men pasienten kan også peke ut hvem som helst som nærmeste pårørende, så lenge denne er villig til å ta «oppdraget», og det skal ikke gjøres noen egnethetsvurdering av den/de som pasienten selv peker ut, så lenge pasienten er i stand til å utpeke noen.

5.2.Unntaket fra pasientens rett til å peke ut nærmeste pårørende:
Unntaket gjelder der «pasienten eller brukeren er ute av stand til å oppgi pårørende». Hvis en pasient har utpekt en eller flere som nærmeste pårørende før hen ble ute av stand til dette, så fortsetter denne utpekingen å gjelde etter vedkommende har blitt ute av stand til å utpeke nærmeste pårørende, så lenge den/de som har blitt utpekt ønsker å fortsette som nærmeste pårørende. En vurdering av når en pasient er «ute av stand» til å oppgi nærmeste pårørende settes på spissen der vedkommende ikke har utpekt en eller flere nærmeste pårørende, og det så skal vurderes om pasienten i dag er «ute av stand» til å gjøre dette.

Ordlyden, «ute av stand», taler for at det ikke nødvendigvis er den samme vurderingen som samtykkekompetanse, da man i så fall kunne vist til samtykkekompetanse i lovteksten. I
Helsedirektoratets rundskriv Pasient og brukerrettighetsloven med kommentarer, i merknadene til § 1-3

«Det kan være vanskelig å ta stilling til om en pasient er «ute av stand til å oppgi» nærmeste pårørende. Det å oppgi hvem som er nærmeste pårørende er et personlig valg basert på følelser og tillit, og når pasienten uttrykker et ønske skal det derfor mye til å fravike dette.»

5.3.Det er kvalifisert helsepersonell som gjør en vurdering av om pasienten er «ute av stand» til å utpeke nærmeste pårørende:

Ihht. pkt. 5.2 skal det altså mye til for at en pasient er «ute av stand» til å velge nærmeste pårørende. Det er en fundamental og personlig beslutning det skal mye til å fravike. I en konkret vurdering må man se til hvordan samtykkekompetanse vurderes, og det vil derfor tenkes at en pasient med så alvorlig kognitiv svikt ikke er i stand til å gjøre et slikt valg. I så fall vil hen være «ute av stand» til å utpeke nærmeste pårørende. Det er kvalifisert helsepersonell som må gjøre en vurdering av om pasienten er «ute av stand» til å utpeke nærmeste pårørende. Vurderingen skal journalføres og informeres (på en egnet måte) til pasienten og til den/de som pasienten ønsker å utpeke.

5.4.Nærmeste pårørende være «den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten eller brukeren»:
Dersom pasienten er «ute av stand», gjelder følgende rekkefølge i lovteksten:

«ektefelle, registrert partner
, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten eller brukeren, barn over 18 år, foreldre eller andre som har foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten eller brukeren nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.»

I ovennevnte rundskriv står det:

«Dette innebærer blant annet at ektefellen skal anses som pasientens nærmeste pårørende med mindre andre i større utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten. Et eksempel vil være hvor ektefellen til pasienten er dement og/eller på sykehjem, og hvor et eller flere av barna har nærmest kontakt med pasienten. For at barnet skal anses som nærmeste pårørende må det være over 18 år. Det samme gjelder for søsken.»

5.5.Det er kvalifisert helsepersonell som i en slik situasjon skal ta stilling til hvem som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten:
Helsepersonell må åpenbart høre med pårørende og andre som kan ha informasjon om dette, men det er altså til syvende og sist helsepersonell som bestemmer dette – og som må dokumentere vurderingen. Det kan også i denne vurderingen tenkes at det kan være to eller flere som sammen i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, og som da sammen er nærmeste pårørende, men som oftest vil dette være én person.


Dvs. at der en pasient har flere barn og selv er ute av stand til å utpeke hvem som er ens nærmeste pårørende (og pasientens ektefelle/samboer enten er død eller ikke lenger er den som har mest kontakt), så vil nærmeste pårørende være den/de av disse som over tid har hatt tettest kontakt med pasienten. Det er kvalifisert helsepersonell i virksomheten som bestemmer hvem dette er; hvis det vurderes at dette er en annen av søsknene enn det de andre søsknene mener at det er, så må helsepersonell dokumentere sin vurdering – men det er altså til syvende og sist helsepersonell i virksomheten som bestemmer her, ikke pasientens barn.

Når gjelder dette:

«Kan vi som virksomhet si at vi velger å forholde oss til en spesifikk pårørende i dette tilfellet, fordi vi mener at samarbeidet med denne pårørende fungerer bedre enn med den som tidligere var nærmeste pårørende?»

«Kan ikke pasienten i dette tilfellet ha to nærmeste pårørende?»

5.6.Sivilombudets uttalelse etter pkt. 5.5:
Det følger av Sivilombudets uttalelse av 18.12.2019 (SOM-2019-1273) at det ikke er holdepunkter i pasient- og brukerrettighetsloven, eller forarbeidene til loven, for at det kan gjøres unntak fra lovens definisjon av nærmeste pårørende, ut fra en vurdering av
personens egnethet som nærmeste pårørende. Dette gjelder både der pasienten har utpekt en person som nærmeste pårørende, og der en eller flere er den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten.

Paragraf 1-3 i Pasient og brukerrettighetsloven inneholder en klar definisjon, og lovens system er at den som er definert som nærmeste pårørende får denne rollen uavhengig av personens egenskaper eller om relasjonen sett utenfra fremstår god. Virksomheten må altså forholde seg til systemet i § 1-3 bokstav b i vurderingen av hvem som er nærmeste pårørende, uten å gjøre en vurdering av vedkommendes egnethet i rollen. En pasient kan ha to nærmeste pårørende etter § 1-3 bokstav b, f.eks. der man har pekt ut to (eks søsken).

Hvis en pasient ikke har utpekt noen nærmeste pårørende, så vil den som «i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten» over tid kunne endre seg; for to år siden var dette kanskje søsken nr. 1, mens det i dag er nr. 2. I et slikt tilfelle vil virksomheten kunne vurdere – og dokumentere – at søsken nr. 2 i dag er pasientens nærmeste pårørende. Men det må bygge på den konkrete vurderingen og ikke på en vurdering av egnethet o.l.

6.   Kilder/Referanser:

6.1.Kapitlene 5.1 t.o.m 5.6 er hentet fra en veiledning Statsforvalteren i Rogaland har gitt på en konkret forespørsel fra 1.linjetjenesten, datert 16.03.2023 og som er sendt til KPHV ifm en tilsynssak. Det er gjort endringer i enkeltord enkelte steder og noen avsnitt er utelatt som ikke berører kontekst eller Statsforvalteren sin lovtolkning.