Pudendalblokkade - transvaginal v. 1.2

Prosedyre Kvinneklinikken SUS ©

Endringer understreket

 

 

Indikasjon:

Smertelindring der EDA ikke er gitt eller ikke har fullgod effekt

 

  1. Mot slutten av åpningstiden

         Ved sterk trykketrang

         Når kvinnen ikke ønsker EDA

         Rask fødsel der det ikke er tid til å etterkomme ønske om EDA

         Behov for smertelindring ved stram mm`s kant, og kvinnen ikke ønsker EDA

  1. Mot slutten av utdrivningstiden

         Operativ vaginal forløsning

         Setefødsel

  1. Etter fødsel

         Suturering av perinealrift grad 1 og 2

 

 

 

Risikofaktorer

Få. Påvirker ikke kontraksjonene. Trykketrang nedsettes hos ca 30 %,(I Nasjonal veileder for Fødselshjelp står det at dette er hyppigere med anestesimiddel tilsatt adrenalin enn uten)

Komplikasjoner er intravaskulær injeksjon og hematomdannelse.

 

Anestesimiddel:

  • Før barnets fødsel:

-      Lidocain 10mg/ml 5-8 ml på hver side eller

-      Marcain 5 mg/ml opptil 10 ml på hver side

 

  • Etter barnets fødsel:

-      Lidocain 10mg/ml 5-8 ml på hver side eller

-      Marcain 5 mg/ml opptil 10 ml på hver side eller

-      Xylocain 10mg/ml + 5µg/ml adrenalin, 5-8 ml på hver side

 

 

Metode: Anlegges av jordmor eller lege.

  • Spina Osis ischii palperes med to fingre i vagina, en spesialnål (Kobaknål) føres transvaginalt langs peke- og langfinger, nålen vil da peke like bak spina mot ligamentum Sacrospinosus feste til spina.
  • Nålen skal stikkes gjennom ligamentet, man kjenner da at man går gjennom en relativt fast motstand. Nålens spiss ligger da nær nerven.
  • Deretter kobles en 10 ml sprøyte til Kobaknålen. Det må aspireres før injeksjon, dersom det kommer blod i sprøyten trekkes nålen noe tilbake, aspirer på nytt. Injiser medikamentet.
  • Gjenta på andre side.
  • Effekten varer opptil 2 timer

 

Pudendalnålen skylles i kaldt vann like etter bruk.

 

Effekt

Ved korrekt applikasjon god smertelindring som oppstår etter 3-4 minutter. Adrenalin er antatt å øke intensiteten på analgesien, forlenge virkningen og redusere risikoen for systemisk toksisitet pga. nedsatt absorbsjon. I en randomisert undersøkelse var det imidlertid ingen forskjeller i effektivitet på bedøvelsen med eller uten adrenalin. 10-50 % er ineffektive på en eller begge sider. Den gir hovedsakelig smertelindring til den bakre delen av perineum, og ved suturering i den fremre delen er det nødvendig med tilleggsbedøvelse.

Anbefalinger

Ingen systematiske studier er gjort, men all erfaring tilsier god nytte under siste del av fødselens 2. stadium.

 

 

 

 

Referanser

 

Veileder i fødselshjelp (2020)

Gynzone