Syfilis hos gravid og nyfødt v. 1.4

Kvalitetshåndbok Kvinneklinikken SUS ©
Endringer understreket                                            

 

Screening av gravide  anbefales.

Ved positiv serologi skal den gravide få smittevernveiledning, og smitteoppsporing skal utføres. Behandling og smittesporing er lovpålagt.

Smittemåte og risiko: 

Syfilis smitter vanligvis gjennom slimhinner ved seksuell kontakt. Fosteret smittes via placenta hos kvinner med ubehandlet syfilis. Det er risiko for transplacentær smitte under hele graviditeten. Inkubasjonstid 10 dager til 10 uker ( vanligvis 3 uker)

Risikoen for smitte fra mor til barn under svangerskapet er 70-100 % dersom mor har ubehandlet primær eller sekundær syfilis. Risikoen synker til ca. 40% ved tidlig latent syfilis og er under 10 % dersom mor har ubehandlet sen latent syfilis.  Ved tertiær syfilis smittes ca. 10 % av barna, men perinatal dødelighet er ca. 10 ganger høyrere enn hos en frisk gravid kvinne.

Ved behandling med penicillin innen uke 16.-18. svangerskapsuke er det i praksis ingen risiko for at fosteret blir smittet. Adekvat behandling senere i graviditeten fører også til helbredelse i opptil 97% av tilfellene.  https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/syfilis---veileder-for-helsepersone/

Nyoppdaget tilfeller skal uansett stadie eller symptom henvises spesialist og konfereres med Infeksjonsmedisiner/ venerolog.

Dersom kvinnen ikke har fått adekvat behandling før uke 16. henvises hun til ultralydundersøkelse ved fødepoliklinikken.

Hepatosplenomegali, ascites, hydrops hos fosteret taler for infeksjon.

Kvinnen skal ha med brev fra Fostermedisinsk poliklinikk som legges ved helsekortet om at barnet skal undersøkes av barnelege med tanke på neonatal syfilis. Husk NB notat i Natus angående prøvesvar og smittestatus

 Sykdommen inndeles i tre stadier:

  •      Primær syfilis:Primærsjanke/ genitalt sår (oftest på klitoris, labia minora eller portio) og regional lymfeknutesvulst. 25% av de smittede får ikke sår.
  •      Sekundær syfilis:Utvikles hos 50 % av de smittede 6-8 uker etter smitte. Redusert allmenntilstand med lett feber, hodepine, generell lymfadenitt, hudforandringer (fotsåler/ håndflater),forhøyet SR. Varer 2-6 uker- går oftest i spontan remisjon, men residiv forekommer i inntil 2 år.
  •      Tertiær syfilis : Utvikles hos 30% av de ubehandlede pas. Inntrer flere år etter primær infeksjonen (10-20 år senere). Symptomer fra hud, skjelett, hjerte og  CNS.

Symptomfrie perioder mellom stadiene kalles latent syfilis. 

Kvinner som tidligere har hatt syfilis og er blitt adekvat behandlet kan betraktes som smittefri og behøver ikke ny behandling under graviditeten. Kan resmittes.

∙     Etter behandling for primær, sekundær og tidlig latent syfilis kan en regne kvinnen som smittefri 2-3 uker etter avsluttet behandling.

∙     Diagnostikk:

      Foregår ved serologisk undersøkelse. Resultat av serologi kan være vanskelig å tolke og bør gjøres av infeksjonsmedisiner/venerolog. Innvandrere kan ha positiv syfilis-serologi hvis de kommer fra områder hvor ikke-veneriske treponema-infeksjoner forekommer.

 

Behandling: 

se Retningslinjer - Syfilis (Ikke tilgjengelig)

Mor skal ha behandling tidligst mulig i graviditeten. Konferer med infeksjonsmedisiner/venerolog. Ved svangerskapslengde < 20 uker, skjer behandlingen ved Infeksjonsmedisinsk avdeling eller Hud poliklinikken, avhengig av stadium.

Etter uke 20 Innlegges pas. 7H for å få første antibiotikadose. OBS: Pas. kan få influensaliknende symptomer med feber, uvelhet, muskel‐ og leddsmerter og hodepine (Herxheimers reaksjon). Går over i løpet av 12‐ 24 timer og symptomene kan behandles med paracet. Informer pasienten. Reaksjonen kan føre til føtal distress / prematur fødsel, og under reaksjonen bør fosteret overvåkes med CTG 3x daglig fra uke 24. Pas. trenger ikke å være innlagt ved 2. og 3. dose antibiotika.

        

Innleggelse/fødsel der kvinnen ikke har fått adekvat behandling, eller det er mindre enn 3 uker etter at behandling er avsluttet:

∙    Kvinner med positiv prøve kan føde vaginalt. Barnet kan overvåkes med STAN under fødsel og kan få Konakion injeksjon selv om mor har uavklart syfilisserologi. Ved aktuell primær eller  sekundærinfeksjon vil barnet uansett være smittet, og ved latent syfilis vil det ikke være spirocheter i slimhinnen.

les Dips og NB notat i Natus angående prøvesvar og smitteregime; kontaktsmitteKontaktsmitte - veiledning (Ikke tilgjengelig)

  • Husk å informere laboratoriet og andre involverte avdelinger om smitte.
  • overvåkning som rød gruppe

 

Oppfølging av barnet (FA/7G/3D):

Medfødt syfilis kan medføre:

  • Dødfødsel
  • Prematuritet
  • Hydrops fetalis
  • Symptomer på medfødt syfilis
  • Ingen symptomer ved fødsel, men symptomer kan utvikle seg senere.

 

Dersom mor ikke er behandlet eller hvor dette er usikkert, eller mor er behandlet etter 16. svangerskapsuke:

  •                  Barnet overflyttes 3D to timer etter fødsel for utredning, det avklares i hvert tilfelle om barnet kan være på permisjon på 7G.
  • Klinisk undersøkelse
  • røntgen av lange rørknokler
  • patologisk undersøkelse av placenta og navlestreng
  • generelle blodprøver
  • syfilisserologi
  • spinalpunksjon

∙      Positiv IgM test viser at barnet er smittet. Obs! falsk positiv test kan forekomme. Det er viktig at blodprøve tas fra barnet og ikke fra navlestreng.

∙     Ikke venerisk smitte kan forekomme ved primær og sekundær syfilis. Spørsmål om isolasjon må vurderes fra tilfelle til tilfelle. Hansker bør brukes ved stell av nyfødte barn de første dagene hvis moren ikke har fått adekvat behandling.

∙    

∙     Barnet kan ammes23680

 

Behandling av barnet:

∙     Ved patologisk spinalvæske eller når CNS affeksjon ikke kan utelukkes: benzylpenicillin 30mg/kg i.v. i 10-14 dager.

∙     Ved normal spinalvæske: benzantinpenicillin (Tardocillin) 37,5 mg/kg i.m. som engangsdose.

∙      Ved penicillinallergi: erytromycin 10 mg/kg x 4 i 15 dager.

        

 

Referanser:

FHI:https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/syfilis---veileder-for-helsepersone/

Norsk gynekologisk forening:https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-           gynekologi/gynekologiske-infeksjoner-    og-vulvovaginitt/