Retningslinjer for å identifisere og redusere forekomst av urinretensjon

 

Bakgrunn:

Ved overfylt urinblære menes at blæren er strukket ut over sin kapasitet på over 400 til 600 ml. Dette kan gi komplikasjoner på kort og lang sikt. Det kan gi ubehag og smerter, kardiovaskulære komplikasjoner og urinveisinfeksjoner.

Når blæren når maks volum, blir vannlatning i økende grad vanskelig. Jo større blærevolum man har, jo mindre blir blæren i stand til å trekke seg sammen. For noen pasienter vil dette medføre en kortvarig urinretensjon som krever en eller flere kateteriseringer før blæren får tilbake sin kapasitet. Hvis derimot blæren blir strukket for langt, eller overstrukket over en lengre periode, kan blæremuskulaturen bli permanent skadet og miste sin evne til å trekke seg nok tilbake. Et enkelt tilfelle kan være nok til å gi varig skade.

 

•         Ved spinal- og epiduralanestesi vil ikke pasienten kunne føle smerte ved overfylt urinblære. Dette vil også gjelde pasienter som er godt smertelindret av opiater, da smertefølelsen som følge av overfylt blære ofte vil være dempet eller fraværende. Det er derfor viktig å ha gode rutiner for blæreovervåkning i avdelingen og ikke basere dette på pasientens evne til å fortelle når blæren er full.

 

Hensikt:

 

Å forebygge varig skade på urinblæren, hjemreise med urinkateter, langvarig tømningsproblematikk og urinveisinfeksjon.

 

 

Rutiner:

 

Pasienten skal oppfordres til spontan vannlatning før blærescanning og evt. SIK (steril intermitterende kateterisering).

 

 

SIK utføres ved behandlingskrevende urinretensjon.

Ved forbigående og permanente tømningsforstyrrelser er SIK førstevalg, men kontinuerlig drenasje (KAD) kan være indisert.

Dersom det oppdages et blærevolum på over 1000 ml skal pasienten få innlagt permanent urinkateter som skal ligge i 3 dager. Pasienten kan reise hjem med kateter og urinpose (ikke tappekran, dette for å avlaste blæremuskulaturen). Pasienten får med seg en klemme for å stenge kateteret 2 timer før oppmøte på gyn.pol. på dag 3. Etter at urinkateteret er seponert skal pasienten blærescannes for resturin etter første spontane vannlatning.

 

 

Dokumentasjon:

 

Blærestatus med tidspunkt og evt. volm for spontan vannlatning, blærescanning eller SIK dokumenteres i DIPS notat/behandlingsplan.

 

 

Feilkilder:

 

OBS! Blærescanneren har en nøyaktighet på +/- 15%

 

Mistanke om for høyt avlest blærevolum kan skyldes

-      Bevegelser på proben under måling

-      Cyster, divertikler, ascites

 

Mistanke om for lavt avlest blærevolum kan skyldes

-      Lav batterispenning.

-      Ikke sentrert blære

-      For lite gel/luftbobler (gir dårlig kontakt)

-      Fjerning av proben før apparatet er ferdig med scanning.

 

 

Avvik:

 

Ved funn av overfylt blære meldes dette i synergi.

 

Ved feil på medisinskteknisk utstyr som medfører pasientskade, meldes dette som avvik i henhold til MU - Varsling uønskede hendelser ved bruk av medisinsk utstyr(Gyldig). Ved skade på medisinskteknisk utstyr, la utstyret være urørt og lever det til avdeling for medisinskteknisk utstyr for reparasjon.