Innledning
SUS har siden september 2007 vært godkjent Mor- barn- vennlig sykehus. Ammeprosedyren tar utgangspunkt i 10 trinn til vellykket amming (Mor Barn Vennlig standard). Trinnene er inndelt i:
· Administrativ del, trinn 1-2, som skal sikre at omsorgen gis systematisk, planmessig og etisk forsvarlig
· Klinisk praktisk del, trinn 3-10, som inneholder kriterier for individuell omsorg av mor og barn
Hovedmålet med mor-barn-vennlig standard er å fremme amming og tidlig kontakt mellom mor og barn. Flest mulig mødre skal amme med færrest mulig problemer. Flest mulig barn skal få morsmelk i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger om fullamming i seks måneder og en samlet ammeperiode på minst ett år.
10 trinn for vellykket amming:
1 a): Følg WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger og relevante resolusjoner fra Verdens helseforsamling
Det skal ikke reklameres for morsmelkerstatning, flasker eller smokker på føde/barselavdelingene. Personalet skal ikke ta imot gratisprøver av disse produktene eller gaver fra produsentene. Gratisprøver av disse produkt skal heller ikke deles ut.
1 b): Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til helsepersonell og foreldre
Alt helsepersonell som tar hånd om mor og barn, skal være kjent med ammeprosedyren og følge den i sin praksis. Ammeprosedyren skal sikre mor/barn/partner ensartet og kunnskapsbasert ammeveiledning, som ikke er påvirket av den enkeltes meninger. Prosedyren skal også omfatte mødre som ikke ammer.
Ammeprosedyren for SUS ligger elektronisk i EQS under Barn Barsel og Barn Føde, og er tilgjengelig for alle ansatte. Prosedyren ligger også tilgjengelig for pasienter på www.sus.no.
1 c): Etablere kontinuerlig evaluering av Mor-barn-vennlig standard i sykehusets eget kvalitetssystem
Føde/barsel avdelingene skal ha en kontinuerlig evaluering av egen praksis. Klinisk praksis relatert til amming skal dokumenteres i kurven til mor og barn i Natus. Resultatene fra Natus skal følges opp minst hver 6 måned og evt. kompetansehevende tiltak må iverksettes. Indikatorer som skal følges er Tidlig ammestart og Eksklusiv amming.
2. Sikre at personalet har tilstrekkelig og oppdatert kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte amming
Jordmødre og barnepleiere skal ha kunnskap om amming i sin grunnutdanning. Ferievikarer og ekstravakter får teoretisk kurs før jobbstart. Nyansatte og ferievikarer får praktisk opplæring i ammeveiledning på posten de skal jobbe på.
Personell som veileder i amming har eget ansvar for å være faglig oppdatert i ammeveiledning. Amming er et av månedens tema i «årshjulet» på føde/barsel. E-læringskurs, tester etc. gjennomføres i Kompetanseportalen.
Amming skal være en post på personalmøter og «Fag-dag» for å videreutvikle kunnskapsnivået, og for å utveksle erfaringer.
Det anbefales at alle ansatte som veileder kvinner som ammer gjennomfører NKA ammetrinn I, II, III og IV.
3. Samtale med gravide og deres familier om hvorfor det er viktig å amme og hvordan få dette til
Gravide som får mesteparten av svangerskapsomsorgen ved Seksjon for fostermedisin og svangerskapsomsorg skal ha informasjon om amming innen 28. svangerskapsuke.
Informasjonen skal inneholde:
- Fordelene ved amming, for mor og barn
- Retningslinjene for spedbarnsernæring og risiko ved å gi morsmelkerstatning uten medisinsk grunn
- Betydningen av umiddelbar og fortsatt hud-mot-hud kontakt
- Betydningen av tidlig oppstart av amming
- Betydningen av å være sammen 24 timer i døgnet
- Grunnleggende kunnskap om ammestilling og dietak
- Kjenne til tidlige tegn på sult fra barnet.
Heftet: Hvordan du ammer ditt barn utarbeidet av Helsedirektoratet gis ut.
Når informasjon er gitt skal dette dokumenteres i Natus og på Helsekort for Gravide
Gravide som er innlagt med svangerskapslengde over 28 uker, skal ha informasjon om amming i løpet av 3 liggedøgn (se over). Dersom svangerskapet er kortere, og det er fare for prematur fødsel, må en vurdere i hvert enkelt tilfelle hvilken informasjon som er relevant å gi.
Hvis det forventes at barnet blir innlagt 3D etter fødsel bør ammeinformasjonen også inneholde:
- Råmelkens betydning, og hvordan vi kan hjelpe til med at barnet får denne (håndmelking)
- Viktigheten av bryststimulering (håndmelking eller pumping) kort tid etter forløsning.
Når informasjon er gitt skal det dokumenteres i Natus og på Helsekort for gravide.
4. Sørge for at mor og barn kan ha uforstyrret hudkontakt og støtte mødrene i å komme i gang med ammingen så snart som mulig etter fødselen
Uforstyrret hud-mot-hud kontakt stimulerer den nyfødtes naturlige søkerefleks og forebygger hypotermi. Tidlig diing eller utmelking stimulerer melkeproduksjonen. Både hud-mot-hud kontakt og morsmelk bidrar til å kolonisere den nyfødte og forme mikrobiomet. (Koloniseringen er også viktig i de tilfeller der mor ikke ammer)
Det skal tilrettelegges og oppmuntres til tidlig og uforstyrret hud-mot-hud kontakt mellom mor og barn så raskt som mulig etter vaginal fødsel og keisersnitt. Hud-mot-hud kontakt betyr at barnet legges nakent med forsiden mot mors mage/bryst. Barnet gis tid og ro til å søke brystet selv. Kontakten skal være uforstyrret i minst 60 minutter. Barnet skal ikke veies og måles før den første ammingen har funnet sted. Amming - kontinuitet mellom anestesi/operasjon, postoperativ/intensiv og føde/barsel
Personalet skal jevnlig ha tilsyn/observasjon av mor og barn de første timene etter fødsel. Det skal tilrettelegges for en god ammestilling og personalet observerer og veileder til riktig sugeteknikk. Dersom barnet ikke selv søker brystet innen en times tid, bør dette dokumenteres slik at det kan legges til rette for nytt forsøk når barnet er klar for det. Mor skal da vises håndmelking før overflytting til barselavdelingen. Håndmelket melk gis med skje eller kopp, ikke ved hjelp av sprøyte. Ved overflytting til barsel skal det dokumenteres og rapporteres om ammingen har startet.
5. Veilede mødrene i å etablere og opprettholde amming, og til å håndtere vanlig ammeproblemer
Alle mødre skal få praktisk hjelp og veiledning slik at de helt fra begynnelsen får en god ammestilling og barnet et godt dietak. Ammeobservasjon er nødvendig for å være sikker på at barnet er i stand til å die og får i seg morsmelk (at det foregår melkeoverføring). Neste amming, senest innen 6 timer etter fødselen, skal observeres. Informer kvinnene om viktigheten av å stimulere 1.døgn (amming/håndmelking).
Mødrene skal få praktisk støtte, informasjon og veiledning som gjør dem i stand til å etablere og opprettholde amming og håndtere vanlige ammeproblemer. Ved ankomst til barselavdelingen får mødrene utdelt «sjekkliste i ammeveiledning», og de skal være kjent med alle disse punktene i løpet av oppholdet. Barsel - Ammeveiledning - sjekkliste - Pasientinformasjon
Alle mødre skal bli vist håndmelking før hjemreise. Førstegangsfødende, og kvinner som tidligere har hatt ammeproblemer, skal tilbys ekstra oppfølging. Keisersnittforløste og tvillingmødre bør få tilbud om ekstra hjelp til ammestilling og dietak.
Mødre med barn på Nyfødtintensiv må få hjelp til å etablere og opprettholde melkeproduksjonen ved håndmelking eller pumping når de er adskilt fra barnet: Amming - kontinuitet mellom 3D, føde/barsel
6. Ikke gi morsmelkernærte nyfødte noen annen form for næring eller drikke enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det.
Morsmelkernærte barn skal ikke ha noen form for tilleggsnæring eller vann, unntatt når det er medisinsk grunn for det. Hypoglykemi nyfødte/prøvetaking/ernæring/Føde Barsel
Førstevalg er testet morsmelk hvis kvinnen samtykker i det. Evt. tillegg skal gis med kopp, skje e.l., ikke med flaske. All bruk av tillegg skal begrunnes og dokumenteres.
Hvis det er behov for tillegg er dette i de fleste tilfeller forbigående og mødrene må bli støttet og oppmuntret til å stimulere melkeproduksjonen ved å håndmelke eller pumpe, og prioritere å gi egen melk.
Mødre skal frarådes å gi annen væske enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn. Muntlig og skriftlig informasjon skal gis. Barsel - Amming - Tilleggsernæring til friske nyfødte - Pasientinformasjon
Reklame for morsmelkerstatning, flasker og smokker skal ikke forekomme på avdelingen.
Mødre som ikke ønsker/kan amme eller delammer, skal få opplæring i hvordan de tilbereder morsmelkerstatning. Barsel - Morsmelkerstatning - Pasientinformasjon
7. Gi mor og barn anledning til å være sammen 24 timer i døgnet.
Når mor og barn er sammen dag og natt er det lett for mor å lære og gjenkjenne tidlige tegn på sult og svare på dem.
Mødre med friske, fullbårne barn bør derfor oppmuntres til å være sammen med sine barn hele døgnet. Forholdene må legges til rette, og mor må få omsorg så hun får krefter til barnet. En bør uoppfordret tilby avlastning ved urolig barn og oppfordre mor til å be om hjelp og avlastning ved behov.
8. Veilede mødrene i å kjenne igjen og svare på barnets tegn på sult
Amming innebærer å gjenkjenne og svare på spedbarnets tegn på sult og når det er klart for å die. Selvregulering innebærer at barnet får die hos mor når som helst det måtte ønske det, og så lenge det vil. Foreldrene gjøres kjent med tegn til sult/ sugebehov. Det er viktig at mødrene har kunnskap om at gråt er et sent tegn på sult, og at det er vanskeligere å få til et godt dietak og finne en god ammestilling når barnet er sultent og gråter.
Mødre med friske, fullbårne barn skal være kjent med at brystmåltidenes antall eller varighet ikke begrenses, og få informasjon om at barnet bør få minst 8-12 måltid i døgnet. Barn som selv får bestemme hvor ofte de skal suge, øker raskere i vekt og beskyttes bedre mot gulsott. Barnet tilpasser ammetiden til hvor fort melken flyter, og regulerer melkeinntaket selv. Det er betydelige variasjoner både i barnets melkebehov og i hvor raskt melken overføres fra mor til barn, men dersom barnet bruker svært lang tid, bør ammestilling/ sugeteknikk sjekkes.
Ved lite melk iverksettes «økedager». Barnet legges til brystet med høyst 2 timer mellomrom (3 timer om natten). Det anbefales å gi mødrene særlig ammeoppfølging hvis vektnedgangen er stor og nærmer seg 10%. Det bør lages en individuell ammeplan i samråd med mor, og barnets dieteknikk må observeres nøye. Ammeplanen legges som NB notat i Natus og revideres fortløpende. Hvis barnet dier lite eller dårlig bør mor pumpe eller håndmelke etter amming for ekstra stimulering. I slike tilfeller er det også aktuelt med måltidsveiing. Vurder om det er behov for Syntocinon nesespray. Dersom barnet fortsetter å gå ned i vekt til tross for disse tiltakene, vurderes bruk av «bankmelk» eller morsmelkerstatning.
Dersom mor har såre brystknopper, og amming gjør vondt til tross for riktig teknikk/ dietak, kan det være nødvendig og forbigående begrense dietiden og evt. håndmelke.
9. Veilede mødrene om mulige ulemper og risiko ved bruk av tåteflaske og narresmokk, som kan påvirke ammingen
Unngå bruk av tåteflaske eller narresmokk til brystbarn, i alle fall til barnet har etablert et godt dietak, viser tilstrekkelig vektøkning og mor har rikelig med melk. Fysiologien er ulik når barnet dier på brystet og når barnet suger på en flaskesmokk eller narresmokk. Dette kan føre til ammeproblemer. Tidlig introduksjon av narresmokk kan også føre til reduksjon i antall ganger barnet stimulerer brystet, reduksjon i melkeproduksjonen og dermed større vektnedgang hos barnet. Smokkbruk kan også gjøre at mødrene ikke gjenkjenner barnets tidlige tegn på sult.
Alle mødre skal få informasjon om ulemper og risikoen ved tidlig introduksjon av smokk og at dette frarådes i alle fall de første 2-4 ukene. På barselseksjonen har vi ikke narresmokker (unntak premature som sondes).
Brystskjold
Bruk av brystskjold gir dårligere bryststimulering og kan gi den samme sugeteknikk som ved bruk av smokk. Alle andre tiltak bør først prøves før løsningen blir skjold. Skjold bør uansett ikke tas i bruk første døgn, da anbefales heller mor å håndmelke seg og gi barnet på skje/kopp. Om skjold tas i bruk, skal kvinnen få informasjon om at det bør tas bort så snart som mulig på grunn av risiko for minsket melkeproduksjon, dårlig tømming av brystet og derav økt hyppighet av mastitt. Det anbefales at kvinnen pumper seg en gang i døgnet for en tilstrekkelig tømming av brystet. Hvis skjold blir løsningen skal mødrene få skriftlig informasjon om bruk av brystskjold.
Barsel - Brystskjold - Pasientinformasjon
Dersom mor bruker brystskjold ved utreise bør dette stå på fødselsrapporten til helsestasjonen slik at mor kan få hjelp tidligst mulig til å avvikle bruken.
10.Planlegge utreise ved å etablere kontakt med kommunehelsetjenesten, slik at foreldre og deres nyfødte sikres kontinuerlig støtte og hjelp
Melkeproduksjonen er som regel ikke fullt etablert ved hjemreise. Støtte og hjelp til ammingen er helt avgjørende og nødvendig i dagene og ukene etter hjemreise for å kunne identifisere ammeutfordringer. Mødrene skal ha informasjon om hvilken helsestasjon de kan henvende seg til for å få ammehjelp. De skal også informeres om Ammehjelpen.
Ved hjemreise sendes fødselsrapporten elektronisk til helsestasjon og fastlege/jordmor. På fødselsrapporten skal det dokumenteres ernæringsstatus og om det har vært behov for tilleggsernæring. Kvinnen skal også få med seg et eksemplar av fødselsrapporten, og informasjon om å ta denne med ved første besøk på Helsestasjonen. Ved behov for tidlig kontakt med Helsestasjon bør det ringes og gi beskjed om dette.
Tidlig hjemreise:
Når kvinner ønsker å reise hjem tidlig (1.dag), skal det ringes til Helsestasjonen for å informere om dette, slik at de har mulighet for å ta kontakt med kvinnen innen 48 timer. Dette må gjøres for at Helsestasjonen skal gi oppfølging etter kriteriene ”Ammekyndig Helsestasjon”.
Helse Stavanger har inngått «Samarbeidsavtaler om jordmortjenester» med alle kommunene i sitt nedslagsfelt. Kvinneklinikken har i tillegg faste samarbeidsmøter med kommunejordmødrene og ledende helsesøstre hvor informasjon om amming kan tas opp.